Kan kapitalismen reddes?

Da Robert Reich var barn på 50-tallet, levde familien i Pennsylvania godt på farens småbedriftslønn. En typisk tilværelse for middelklassen på den tiden, men sjelden nå for tiden. På tross av stor vekst i den amerikanske økonomien, er det i dag vanskelig for mange familier å klare seg på to lønner.

Uten stat – intet marked.

Dette paradokset er utgangspunktet for mye av arbeidet til Berkley-professoren og tidligere arbeidsminister Robert Reich. I den offentlige debatten er han blitt en sterk røst fra venstresiden. For et bredere publikum er han kanskje mest kjent fra Jacob Kornbluths dokumentarfilm “Inequality for All”, der han med pedagogiske diagram og engasjerende historiefortelling tar for seg USAs tøylesløse klasseskille. Han har en gedigen bokproduksjon bak seg, og den nyeste tittelen er Saving Capitalism – For the Many, Not the Few.

I boken beskrives en dypt urovekkende samtid. Vi ser en økonomi som har ekspandert enormt i flere tiår. Men det er bare den økonomiske eliten som er blitt ufattelig rik, mens middelklassen har sett sine levekostnader øke kraftig og inntekter stagnere eller synke. Dette er ikke bare en trussel mot individet, mener Reich, men mot selve fundamentet i kapitalismen.

Han forkaster argumentet man ofte hører fra den konservative siden, om at det økonomiske toppsjiktet er “job creators”, og derfor bør ha skattelettelser og andre privilegier i håp om at det skal komme hele økonomien til gode. I stedet mener han at kapitalismen står og faller med middelklassen. Det er bedriftenes kunder, ikke deres toppsjefer, som er arbeidsskaperne. Og kundene er middelklassen.

Reich forkaster ideen om staten og det frie markedet som motsetninger. I stedet beskriver han en symbiose: Uten stat – intet marked. Det er staten som lager reglene som gjør markedet mulig: Hva kan eies? Hva kan kjøpes og selges? Hvordan skal den som ikke følger reglene straffes? Derfor er det feil å snakke om mer eller mindre statlig innblanding. Spørsmålet er i stedet hvem som skal tjene på reguleringen.

Han mener at han selv har hatt samme budskap i tre tiår.

Lover som gir sterk beskyttelse for intellektuell eiendom, er for eksempel i legemiddelindustriens interesse, mens minstelønn beskytter de mest utsatte arbeidstakerne. Reich viser hvor mange likhetsfremmende lover som er blitt tatt bort eller svekket mens den økonomiske eliten har fått økende spillerom til å akkumulere eiendom. Risiko er blitt nasjonalisert, mens overskuddet privatisert.

Reich beskriver seg selv som en sentrumspolitiker, som har arbeidet med både republikanere og demokrater. Han mener at han selv har hatt samme budskap i tre tiår, mens den offentlige samfunnsdebatten har flyttet seg langt til høyre. Han ser tilbake på de framgangsrike tiårene etter andre verdenskrig, da reguleringer i større grad virket fordelende og ikke skapte økt ulikhet.

De virkelig store selskapene ansetter færre.

Som en motsetning til dette ser han på tendensene rundt de store børskrakkene i 1929 og 2008: en enorm konsentrasjon av makt og rikdom. Mye av innholdet i Saving Capitalism er velkjent for den som har fulgt Reich en stund, men han ser også fremover og bygger videre på sine tidligere argumenter.

Han mener den pågående robotiseringen av arbeidslivet kommer til å eksplodere, spesielt når kunstig intelligens kommer inn som en ny aktør. De virkelig store selskapene ansetter færre i forhold til omsetningen sin. Hvis fordelene av automatiseringen på denne måten fortsetter å tilfalle eierne i samme grad som nå, vil samfunnet etterhvert bli så topptungt at det kollapser, advarer Reich.

Boka munner til slutt ut i visjoner om hvordan middelklassens kjøpekraft, og dermed kapitalismen, kan reddes. En av dem er å fordele rikdommene fra intellektuell eiendom og automatisering gjennom en garantert basisinntekt for alle medborgere. Dette skal ikke bare gjøres gjennom høye skatter, men med en helhetlig tilnærming til hvordan makt og rikdom bør konsentreres.

Robert Reich er en glimrende pedagog.

Visjonen er troverdig, og argumentet som leder dit, følger en tydelig logikk. Imidlertid presenteres denne avgjørende delen i hui og hast mot slutten. Det hadde vært verdt dvele ved dette litt lenger og bruke nærliggende forskning til spå effektene av denne måten å gjenerobre det kapitalistiske systemet på.

Som helhet er Saving Capitalism verdt å lese. Robert Reich er en glimrende pedagog med en uvanlig evne til å gjøre komplekse sammenhenger forståelig uten å vanne de ut. Han trekker linjer til den hverdagsnære virkeligheten vår og lar leseren på en enkel og løsningsorientert måte utvide sin forståelse av et USA der løftet om “Mulighetenes land” er blitt kraftig utfordret.

(Oversatt fra svensk av Fride Elise Herfjord)