Bodø: En ny, sosial boligpolitikk

Hva er det som gjør at mange snakker om boligpolitikken til Bodø kommune? For å finne ut mer har jeg reist med bobilen til øyen Tjøtta på Helgelandskysten – kanskje mest kjent for vikinghøvdingen Hårek fra Tjøtta. Jeg møter Ida Pinnerød, ordfører i Bodø kommune. Faren og bestefaren hennes er fra Tjøtta, og på sommeren bærer det med båten sørover.

I båten på Tjøtta kai forteller Pinnerød meg om grepene de har tatt i boligpolitikken i byen.

– Da vi tok over i 2015 var det ganske mange bostedsløse i Bodø, rett og slett. For oss var det viktig å finne løsninger på det. Vi bygde blant annet et bygg som er rettet spesielt mot de som har rusavhengighetsproblemer over tid.

I dag omtaler Husbanken Bodø som en av de kommunene som er best i landet på å løse bostedsløshet, med arbeidet kommunen har gjort de siste årene som en direkte årsak til det. I den kartleggingen som gjøres hvert fjerde år, var Bodø i 2016 den kommunen i landet som hadde størst prosentvis nedgang i bostedsløse.

– Alle skal ha et tak over hodet. Folk som kommer ut fra soning og avrusning skal få et sted å bo med en gang.

I tillegg til nybygget for folk som har problemer med rus, finnes tiltaket Foyer Bodø, for ungdommer mellom 18 og 25 år som strever litt. Kommunen har også lagd en leie-til-eie-modell etter inspirasjon fra Sandnes, hvor kommunen kjøper boligen for deg, og så kan du leie den i 3 eller 5 år. Når du er klar til å kjøpe boligen, får du kjøpe den for det den kostet da kommunen kjøpte den. Når den da har økt i verdi, vil dette fungere som oppsparte midler til egenkapital. I tillegg har kommunen satt av et eget boligfond for å bidra til at de boligsosiale planene blir virkelighet.

– Og så har vi også utvidet startlån-potten vår veldig mye – med kommunale midler. Mange får nå mulighet til sin første bolig gjennom startlån, forteller Pinnerød.

I kommunens boligplan for de neste tre årene er det å gi flere bostedsløse et sted å bo ett av hovedmålene. Et annet hovedmål er økt boligbygging som følger befolkningens behov, og det tredje er at kommunen skal ta en større rolle som premissgiver og tilrettelegger for boligutviklingen.

– Vi må jo sørge for at det er tilstrekkelig med boliger i markedet. Derfor har vi også regulert ut masse boliger, blant annet i sentrum. Det gjør at vi håper, ihvertfall over tid, at prisene skal reguleres mer ned. Og at du får mer variert boligbygging, sier Pinnerød.

Jeg tror at over tid vil en aktiv boligpolitikk kunne bidra til et prisnivå som er mer levelig for folk med helt vanlige inntekter.

– Det kan ikke bli sånn at bare de med mest penger bor i sentrum, og så må resten flytte ut. Jeg tror at over tid vil en aktiv boligpolitikk kunne bidra til et prisnivå som er mer levelig for folk med helt vanlige inntekter – enn det kanskje har vært fram til nå.

Det er spennende med boligpolitikk. Alle gangene jeg har diskutert næringspolitikk på turen med bobil oppover langs kysten, så er det en av de første tingene folk sier: hvis du har penger her i landet, så er det så utrolig lett å investere det i eiendom. Det gjør jo at prisene i boligmarkedet stiger, heller enn at pengene blir investert i nye arbeidsplasser. Det er noe min kollega i Agenda, Hannah Gitmark, har jobbet mye med – hvordan vi har gått fra tanken om at bolig en gang var et velferdsgode på lik linje med utdanning og helse, til at vi med reformene av bolig- og finanspolitikken under høyrebølgen på 80-tallet fikk det mest deregulerte boligmarkedet i Europa.

Det er åpenbart at dereguleringen på mange områder har gått for langt, og at mange kommuner dessuten heller ikke bruker det handlingsrommet de har like godt som de gjør i Bodø. Se bare på Bjørvika ved operaen i Oslo, hvor det opprinnelig skulle være 5-10 prosent utleieboliger, men hvor kommunen ikke prioriterte dette likevel. Bjørvika er et bosted først og fremst for de med mest penger.

I andre land har kommunene større handlingsrom enn i Norge. For eksempel: I Danmark kan kommunene fastsette andelen allmennyttige boliger, og i Storbritannia har kommunene rett til å kreve at utbygger bidrar gjennom at opptil en tredjedel av boligene tilbys under markedspris.

Men det er mye kommunene kan gjøre innenfor rammene av dagens lovverk – som eksempelet Bodø viser.

Et helt vanlig trehus med hage og balkong

Langs vakre Kystriksveien tar det til sammen i underkant åtte timer med bobilen oppover til Bodø fra Tjøtta.

Ved Rensåsparken, rett over veien fra der barnetv-helten Pelle politibil står parkert om sommeren, ligger Bolig nu. Det er et koselig, hvitt trehus med stor veranda og en liten hage på baksiden. Jeg møter Lise Henriette Rånes fra nærings- og utviklingsavdelingen i kommunen, Ann Kristin Moldjord, leder i Bodø Arbeiderparti og Hanne Olaussen, daglig leder for Bolig nu.

Bolig nu er et midlertidig botilbud til bostedsløse. Det kan være for alt fra samlivsbrudd, hvor den ene står plutselig uten en plass å bo, til folk som kommer ut fra institusjon, fengsel – eller av andre årsaker trenger et midlertidig botilbud og hjelp til å komme seg videre. Tilbudet er et av flere ulike tilbud som finnes i Bodø. Kommunens botilbud for unge og for de som sliter med rusavhengighet er allerede nevnt, og i tillegg kommer flere ulike tilbud i regi av frivilligheten.

– Den politiske siden av dette er jo en erkjennelse av at det ikke er sånn at one size fits all. Det her er en sånn type tiltak som gjør at ulike folk i ulike livsfaser og livssituasjoner får det tilbudet som de har behov for akkurat nå, sier Moldjord.

Overgangen til egne fasiliteter har spart kommunen for flere millioner kroner, samtidig som beboerne får mer støtte enn tidligere.

Hvert år er det 10-15 kommuner som kommer til Bodø for å lære av Bolig nu. Tidligere leide kommunen campinghytter og rom på hospits til de som behøvde midlertidig bosted, og overgangen til egne fasiliteter har spart kommunen for flere millioner kroner, samtidig som beboerne får mer støtte enn tidligere. Til sammen har rundt 300 personer vært innom i inntil tre måneder hver, siden oppstarten i 2014.

Sjekk ut podcasten vår!

Daglig leder Olaussen har vært med helt siden oppstartsfasen og er i dag en av fem personer som jobber ved Bolig nu. Hun beskriver en helhetlig tilnærming til enkeltindividets behov som avgjørende. Beboerne blir henvist fra NAV i tråd med lov om sosiale tjenester om akutt bostedsløshet – men det er Bolig nu som vurderer om hver enkelt person passer inn i bofellesskapet på 8 leiligheter.

– Hvordan vi jobber med folk vil være veldig forskjellig. Noen trenger veldig mye oppfølging, mens andre klarer seg veldig selv. Og så tenker vi jo at det er ikke vilje det går på. Vi tenker ikke folk kan hvis de vil, men heller folk gjør hvis de kan. Hvis det er sånn at de ikke kan, hva er det da som ligger i veien? Vi prøver å løse noen floker på veien, mens de bor her. Vi hjelper dem med NAV, med å navigere, med søknader, vedlegg, dokumentasjon og den slags, forteller Olaussen.

Bolig nu tilbyr støtte også etter utflytting, og er åpent hver fredag for tidligere beboere som vil komme innom for å ta en prat eller kanskje få litt hjelp.

Det er så mange floker, og hvis ingen løser opp i disse flokene, blir de bare en kasteball i systemet.

– Hvis den personen ikke hadde fått hjelp, så vipps er han tilbake i kø og er en statistikk på en venteliste som venter på en ny runde. Mange av de som kommer hit har ikke vært hos tannlegen på flere år, de har flyttet, de har ikke fått meldt flytting til Posten, men hvor er postkontoret? Det er så mange floker, og hvis ingen løser opp i disse flokene, blir de bare en kasteball i systemet, sier Lise Rånes.

Hun forteller at den helhetlige metodikken som Olaussen og kollegene har utviklet stemmer godt overens med hvordan de tenker i utviklingsavdelingen i kommunen:

– Det er så fort sånn at når man tenker utvikling, så tenker man næringsliv og samferdsel. Vi har jo en utviklingsavdeling som ser på bolig, på mangfold, på folkehelse. Og det er nok ikke så veldig mange kommuner som har organisert det arbeidet akkurat på den måten. Det å få lov til å lov til å se det store bildet også for «de myke verdiene», det er nok en av suksessfaktorene våre.

Jeg synes Bodø kommune har vært veldig sprek de siste årene på å tenke nytt og innovativt.

På felleskjøkkenet til Bolig nu kommer praten inn på den bredere boligpolitikken i kommunen.

– Jeg synes Bodø kommune har vært veldig sprek de siste årene på å tenke nytt og innovativt, sier Olaussen.

– Og alle de nye studentboligene gjør at boligmarkedet ikke blir så presset, rett og slett. Da frigjør du sokkelleiligheter til de som måtte ha behov for det, sier Moldjord.

Men er det noe enda mer offensivt kommunen kan gjøre?

– Ja, til høsten skal vi for første gang selge en tomt hvor vi stiller krav om at 20 prosent av boligene som bygges, skal være i startlån-segmentet. Det betyr at om de bygger 8 luksusleiligheter, må de ha 2 prisgunstige, sier Rånes.

I det store byutviklingsprosjektet Ny by, hvor flyplassen skal flyttes for å gi plass til en ny bydel, skal samme regel gjelde: 20 prosent av boligene skal være utenfor de ordinære prismekanismene.

Kanskje er Bodø på ferten av noe? For bolig bør jo blir sett på som mer av et velferdsgode for alle. Alle skal ha tak over hodet.