Cuba står overfor en digital revolusjon. Hvis bare de gamle sosialistene våger.
(Havanna, Cuba): Aldri før har den slitne Fe del Valle-parken vært så full en helt vanlig tirsdag kveld. Folk trykker seg sammen der det finnes plass, på benker og fortauskanter. Noen har funnet et tre å lene seg mot, andre står rett opp og ned.
Ute på gaten harker de klassiske, gamle amerikanske bilene forbi. På en falleferdig balkong står en gammel dame og skuer ned mot folkemengden i parken.
Etter hvert som mørket senker seg, blir det tydeligere hva som foregår. Blå, små lyskilder lyser opp ansiktene til hundrevis av fremmøtte, som stirrer fiksert ned i telefoner og lesebrett. De er, som stadig flere cubanere, endelig online.
Endringer på gang
Inntil nylig var Cuba et av de siste gjenværende land i verden der befolkningen reelt sett ikke hadde tilgang på internett. Nå har det begynt å skje ting på den karibiske øya.
I 2013 åpnet de første, rådyre cyberkafeene på øya, der noen heldige cubanere fikk koble seg opp til prisen av en kvart månedslønn. Sommeren 2015 – to år senere, og et halvt år etter at USA og Cuba gjenopprettet diplomatiske forbindelser – åpnet myndighetene 35 Wi-Fi-soner i parker og på torg i Havanna. Her kan befolkningen koble seg opp for to dollar i timen.
USAs president Barack Obama, som denne uken besøker Cuba, har satt utbygging av internett som en hovedprioritet i forhandlingene mellom landene. Nylig fjernet Obama restriksjoner som hindrer amerikanske teleselskaper å gjøre business på Cuba. Dermed har it-selskaper begynt å se til øya for å gjøre store penger.
Gold Rush
Det er lett å forstille seg hvordan selskaper som Google, Apple og McDonalds nå fantaserer om et hypermoderne Cuba, der man kan oppdatere twitterkontoen sin mens man nyter en dobbel Mac-Havanna. Turistene strømmer til øya for å få med seg romantikken “før det er for sent”.
Blant utenlandske investorer brer det seg nå en klondyke-stemning. Men sjansen er stor for at mange av dem blir skuffet. Den aldrende garden av cubanske maktpersoner gjør som vanlig ting på sin måte – og i sitt eget tempo.
Trådløse tilstander
Som utlending på Cuba må man vende seg til nye måter å skaffe informasjon på. Du kan ikke google deg frem til nærmeste butikk eller postkontor. Bare glem å søke etter rutetider, åpningstider, sykehus og annen grunnleggende informasjon. Selv om man nå kan koble seg på nett, er det ikke mye informasjon å hente.
“Cubas internett er fryst fast på 1990-tallet”, skrev styreleder i Google, Eric Schmidt, etter at han besøkte øya i fjor.
Et land uten internett, hva slags samfunn er egentlig det? Det er fristende å tro at Cuba har vært fanget i fortiden, uten tilgang på moderne impulser. Men hvordan er det da mulig at min cubanske nabo har sett alle sesonger av Game of Thrones? Hvordan har det seg at mine venninner har den danske popartisten MØ på spillelisten sin, lenge før jeg har hørt om henne?
Svaret er en liten oppfinnelse kjent som “El Paquete”. “Pakken” er en ukentlig harddisk man kan abonnere på. Hver uke fylles den med piratkopiert materiale fra USA: Det nyeste av tv-serier, filmer, musikk, apper, nedlastninger fra forbudte nettsider. Takket være et imponerende nettverk av distributører og mellommenn som sender minnepinner fra hånd til hånd, får folk sitt ukentlige “fiks” av informasjon. I cubanske hjem er det ikke helt uvanlig å finne en fullstendig utgave av Wikipedia lagret på familiens harddisk.
Sosiale nettverk – old school
En cubaner på jakt etter informasjon finner alltid det han eller hun trenger. Hvor får man kjøpt egg denne uken? Hvem selger ulovlig importerte klær fra en koffert på soveværelset sitt? Hvor er det gratiskonsert lørdag kveld? Svarene finnes ikke på Google, men på gata – blant familie og naboer, venner og bekjente.
Informasjon er et gode man gir, bytter og får. Befolkningen er derfor på godt og vondt avhengige av sine sosiale nettverk. Å isolere seg er ikke noe alternativ. Er det mulig at Cuba dermed har bevart noe som andre deler av verden har mistet? Mange nordmenn klarer ikke ti minutter blant levende medmennesker uten å sjekke Facebook og Twitter.
– Jeg er skeptisk til internett og hvordan folk bruker nettet, sier Yohan (40). Han er fotokunstner og bor like ved det største Wi-Fi-området i Havanna. Yohan er redd for hvordan nettet vil påvirke sosiale relasjoner, og beskriver en framtid som høres kjent ut.
– I noen land i Europa er ikke folk til stede sammen lenger. Sånn skal jeg aldri ha det med mine venner.
Der folk tidligere samlet seg i Fe del Valle-parken for å snakke ansikt til ansikt, sitter alle nå oppslukt i en skjerm. Står Cuba i fare for å miste noe av sitt særpreg? Hva vil skje det med livet i gatene? Forsvinner de sosiale nettverkene hvis internett kan gi svar på alt?
Treig tilkobling
Den sjansen er cubanske internettaktivister villige til å ta. Til tross for at landet har en av verdens høyest utdannede befolkning, frykter aktivister at Cuba for alvor vil bli hengende bak dersom ikke internett snart blir tilgjengelig for alle.
– Internett her er fortsatt et gode for de privilegerte, sier Norges Rodriguez, en profilert cubansk blogger og internettaktivist.
Internett-kortene koster to dollar timen – eller tre, hvis man vil unngå de timelange køene hos teleselskapet, og heller kjøpe på svartemarkedet. I et land hvor en vanlig månedslønn er 25 dollar, er slike summer mye penger.
Det går dessuten sakte – både teknisk og politisk – med internett på øya. I parkene kan det ta flere minutter å laste inn et bilde eller enkel tekst. Og fortsatt er ikke nett tilgjengelig i private hjem, bare på offentlige plasser der alle kan se og høre hva man gjør.
Cubanske myndigheter har lenge gitt tekniske grunner for at tilgangen fortsatt er snever på øya. Men amerikanske myndigheter har gjort det klart at Cuba kan koble seg opp via en fiberoptisk kabel fra Miami.
– Dermed virker det som det er politisk vilje det står på, sier Rodriguez.
Digitale analfabeter
Hvilken politisk kraft finnes det egentlig i å ha tilgang til internett? Barack Obama og Raul Castro virker overbevist om at nettet på sikt kan utfordre makten til kommunistpartiet. Derfor ivrer også USA på å utvide teknologien – mens Castro holder igjen.
– Myndighetene er redde for nettet, mener Rodriguez.
– De vet ikke hvordan de skal kontrollere det og forhindre at det blir brukt til å dele informasjon og organisere fellesskap som kan utfordre makten.
Men ennå mangler cubanere kunnskapen som skal til for å benytte seg av teknologien. Den cubanske revolusjonen utryddet analfabetismen gjennom en massekampanje der frivillige reiste landet rundt for å lære folk å lese og skrive. Nå mener Rodriguez at landet trenger en ny kampanje for å utrydde det han kaller “den digitale analfabetismen”.
– Mange cubanere får nå tilgang på nett for første gang, men de vet ikke å bruke det.
Små babyer vokser fort
Tilbake i Fe del Valle-parken er det blitt helt mørkt. Bare de opplyste ansiktene skimtes uten kropper, som en scene fra en science fiction-film. En gjeng hipstere laster ned bilder av nye klesstiler. Tenåringer surfer på Facebook. Rundt skjermen på en gammel iPhone har en hel familie samlet seg, og hilser velkommen et nytt familiemedlem i Miami.
Få kan si sikkert hva resultatet blir av internett på øya, når det en gang blir tilgjengelig for folk flest. Men det virker åpenbart at der i parken, mellom eksosen og falleferdige bygninger, er et annet Cuba i ferd med å tre frem.
– Jeg overhørte en dame på gata som sammenliknet internett på Cuba med å gi smukk til en baby, sier Norges Rodriguez.
– De har nå gitt oss en smukk for at vi skal slutte å gråte, en liten bit av virkeligheten online. Men alle vet at babyer vokser. Snart krever vi mer.
Kommentarer