Frankrike, Tyskland og Nederland er blant regjeringene som presser på for et unntak i ny EU-lov som vil gi stater makt til å overvåke journalisters elektroniske kommunikasjon.
Flere mektige EU-land vil tillate statlig overvåking av journalister og deres samtalepartnere, inkludert bruk av spionprogrammer, hvis sikkerhetsmyndighetene ser det som nødvendig.
Dette viser dokumenter fra de pågående EU-forhandlingene om mediefrihetsloven European Media Freedom Act (EMFA), som Investigate Europe, netzpolitik.org og Follow the Money har sett.
Forslaget til medielov i EU ble lagt fram av EU-kommisjonen i september i fjor. Den skal beskytte journalister og medier mot politisk kontroll fra regjeringer og eiere, som truer ytringsfriheten og mediemangfoldet i flere EU-land, spesielt i Polen og Ungarn. Men også andre steder er disse verdiene under press, noe forfatterne av den årlige Media Pluralism Monitor-rapporten ved European University Institute har påpekt i flere år.
Djevelen i detaljene
Kritisk og uavhengig journalistikk er avhengig av at journalister kan beskytte seg selv og sine kilder mot overvåking, også fra statlige myndigheter. Dette er grunnen til at artikkel 4 i utkastet til EU-lov uttrykkelig både forbyr tvangstiltak mot journalister for å avsløre kilder, overvåking av kommunikasjonen deres og bruk av spionprogramvare på journalisters pc-er og mobiler.
Men i EUs råd, der representanter for de 27 EU-regjeringene forhandler for lukkede dører, krevde den franske regjeringen at artikkel 4 ble omgjort. Spionering på journalister og bruk av spionprogramvare mot dem bør faktisk tillates – hvis «nasjonal sikkerhet» tilsier det.
Spionprogram mot reportere
For to år avslørte en rekke medier – blant andre The Guardian, Le Monde og Washington Post – hvordan statlige aktører i flere land hadde brukt spionprogrammet Pegasus mot egne borgere, inkludert journalister, i Ungarn og andre steder. I Hellas kom det i fjor fram at flere journalister angivelig var blitt mål for statlig overvåking via Predator, en annen slik programvare.
I Spania skal myndighetene ha brukt spionprogrammer mot journalister som rapporterte om den katalanske uavhengighetsbevegelsen. I kjølvannet av disse avsløringene etablerte EU-parlamentet en spesiell granskningskomité. Den gikk inn for forbud mot salg av spionprogrammer til det er klart definert i lovverket i hvilke unntakstilfeller staten kan bruke det.
Nasjonal sikkerhet overordnet
Men EU-regjeringene ser ut til å bry seg lite om parlamentets bekymringer. Regjeringene i Tyskland, Nederland, Tsjekkia, Luxembourg og Hellas støttet uttrykkelig det franske kravet om et nasjonalt sikkerhetsunntak fra artikkel 4, ifølge den tyske diplomatiske rapporten fra arbeidsgruppen i Rådet 17. april. Ingen representanter fra andre EU-regjeringer protesterte. Derfor la den svenske regjeringen, som for tiden leder Rådet, til en paragraf i den siste versjonen av lovutkastet.
Den sier at artikkel 4 «ikke berører medlemsstatenes ansvar for å ivareta nasjonal sikkerhet». Denne bestemmelsen er bare ment å sikre at medlemslandenes «myndighet over nasjonal sikkerhet forblir upåvirket, slik det er bestemt i EU-traktaten», forklarte en talsperson for Tysklands kultur- og medieminister, Claudia Roth.
Dette er misvisende, mener imidlertid den europeiske journalistføderasjonen, European Federation of Journalists. «Det nåværende forslaget fra Rådet inneholder ingen bestemmelser om vern av grunnleggende rettigheter», i motsetning til EU-traktatene, ifølge organisasjonen.
Den tyske regjeringen vil søke å beskytte mediemangfoldet i de kommende forhandlingene, la Roths talsperson til.
“Det er også i vår interesse å sikre at dette ikke åpner for uberettigede restriksjoner.”
Nasjonal sikkerhet er strengt tatt et nasjonalt anliggende, og det nederlandske lovverket er robust, mente en talsperson for den nederlandske regjeringen, som imidlertid ikke forklarte hvorfor de støttet unntaket. Den franske regjeringen svarte ikke umiddelbart på forespørsler om kommentarer.
«Enkelt påskudd»
Den greske journalisten Thanasis Koukakis er et av mange ofre for overvåking. Han er svært kritisk til det foreslåtte unntaket for nasjonal sikkerhet. Selv oppdaget han at Predator-avlyttingsprogrammet var installert på smarttelefonen hans sommeren 2021, mens han gravde i hvitvasking og korrupsjon i den greske banken Piraeus.
Seinere fikk han vite at greske hemmelige tjenester også overvåket ham.
– Saken min viser hvor enkelt det er å bruke nasjonal sikkerhet som et påskudd for å true journalister og deres kilder, sier Koukakis.
Hvis EU faktisk vedtar regler som gjør det lov å ta i bruk slike tiltak uten ekstern kontroll og offentlig gransking, ville det være veldig skuffende, sier han.
– Det ville ikke være det Europa som EUs charter om grunnleggende rettigheter beskriver.
«Blankofullmakt» til overvåking
EU-regjeringenes nylige endringer i utkastet til mediefrihetsloven er en «katastrofe», mener Sophie in’t Veld, nederlandsk medlem av Europaparlamentet for de liberale. Hun ledet EU-parlamentets granskningskomité for Pegasus og annen spionvare. Konseptet nasjonal sikkerhet fungerer som en “blankofullmakt”, mens det tvert imot er behov for et klart juridisk rammeverk, sier hun.
Katarina Barley, en tysk sosialdemokrat og visepresident i Europaparlamentet, er enig.
Det må være mulig å overvåke også medlemmer av beskyttede yrker som journalister og advokater hvis alvorlige straffbare forhold er nært forestående, mener hun.
Men et uavhengig organ skal alltid «kontrollere i hvert enkelt tilfelle om det foreligger konkrete grunner til mistanke». Og det må seinere sjekkes om overvåkingen var berettiget eller ikke. «Blankofullmakter er ikke akseptabelt», sier Barley.
Et generelt unntak er likevel det som ligger på EU-regjeringenes bord når de planlegger å vedta Rådets holdning til EMFA denne uken. Den endelige EU-loven vil imidlertid trenge klarsignal fra både Rådet og EU-parlamentet. Det er mulig at parlamentet i forhandlinger med rådet vil sikre unntaket en streng juridisk ramme, sier Barley.
“Men det er ikke sikkert”.
Kommentarer