FOTO: Alexia Barakou

Europas ytre høyre tjener på bygde-misnøye

Ytre høyre ligger an til å vinne stort ved valget til Europaparlamentet i juni. Populistenes oppslutning øker, ikke minst på landsbygda, i takt med at «geografisk misnøye» brer seg over kontinentet.

På overflaten er São Vicente e Ventosa et usannsynlig sted for politisk opprør. Den søvnige landsbyen med hvitkalkede bygninger og leirtak har aldrende befolkning og jordbruksøkonomi, som store deler av landsbygda i Portugal.

Men landsbyen med 730 innbyggere er blitt et symbol på velgernes økende støtte til ytre høyre-partier.

Folk føler avsky overfor regjeringen.

Nesten halvparten som stemte i São Vicente ved parlamentsvalget i mars, valgte det høyrepopulistiske partiet Chega. I hele Elvas kommune, som ligger ved grensen til Spania og er kjent for sin militærhistorie, var oppslutningen 36 prosent. På landsbasis fikk Chega 18 prosent og rekordmange representanter.

Landsbyens ordfører er sosialist, Men heller ikke João Charruada er overrasket over innbyggernes opprør mot etablerte partier.

São Vicente e Ventosa-ordfører João Charruada. FOTO: Investigate Europe

«Folk føler avsky overfor regjeringen», sier 38-åringen, som deler kontorbygning med postkontoret og samfunnshuset.

«Et jordbruksområde som dette har ikke samme forhold som Lisboa.»

Tilsvarende skjer over hele Europa. Investigate Europe har gjennomgått resultatene fra de siste parlamentsvalgene i 11 land. De viser at ytre høyre-partier hadde høyest stemmeandel på landsbygda.

I valget til Europaparlamentet i juni er det ventet en skarp høyredreining og styrket oppslutning om de to partigruppene som samler ytre høyre-partiene i Europa, European Conservatives and Reformists og Identity and Democracy.

Investigate Europes journalister reiste til fire av stedene der disse partiene har hatt suksess for å forstå hva som får velgere til å stemme på dem.

Denne følelsen av isolasjon, både geografisk og politisk, er ikke unik for landsbygda, men forsterkes ofte der.

«En bred ‘geografisk misnøye’ brer seg i regioner i langvarig tilbakegang, samt i mange småbyer, tettsteder og distrikter», heter det i en rapport som en ekspertgruppe leverte til EU-kommisjonen i februar.

«Fortvilelsen begrenser seg ikke bare til økonomiske problemer. Den bygger også på en følelse av å være politisk rettsløs og sosialt fremmedgjort.»

Denne følelsen av isolasjon, både geografisk og politisk, er ikke unik for landsbygda, men forsterkes ofte der. Chega i Portugal, Alternative für Deutschland i Tyskland, PVV i Nederland, Rassemblement National i Frankrike og andre har spilt på disse følelsene med politikk som appellerer bredt og som ikke bare handler om restriktive holdninger til innvandring.


Europas ytre høyre er styrket av sviktende oppslutning om de tradisjonelle sentrumspartiene. Venstreorienterte bevegelser er fortsatt skadeskutt av tidligere finanskriser. Medielandskapet legger til rette, og ytre høyre har vist seg flinke til å utnytte polariserende kulturkrigsspørsmål.

Det er sammenheng mellom å bo på landsbygda og en følelse av distriktet er forsømt av myndighetene.

«Det er ikke fordi folk på bygda føler seg mer underprivilegert økonomisk, eller er mer sosialt konservative, at mange stemmer på den radikale høyresiden,» sier statsviter Pedro Magalhães, medforfatter av en rapport om hvordan portugisere stemmer i valg.

«Men det er sammenheng mellom å bo på landsbygda og en følelse av distriktet er forsømt av myndighetene. Dét driver i sin tur oppslutningen om det radikale høyre.»

Denne misnøyen er «ikke bare et bakteppe, men en grunnleggende drivkraft i den økende oppslutningen om ideologier som enten prøver å undergrave EU, eller, i sin mest radikale form, tar til orde for EUs undergang,» heter det i rapporten.

En av aktørene er nederlandske Geert Wilders, EU-skeptikeren som Politico nylig beskrev som «EUs verste mareritt». Hans høyreekstreme Frihetsparti (PVV) fikk flest stemmer i parlamentsvalget i november, med 25 prosent. PVV er ventet å bli det største nederlandske partiet i EU-valget i juni.

Geert Wilders – EUs verste mareritt»? Foto: Thierry Ehrmann/Flickr cc.

Wilders er blitt kritisert for sin provoserende retorikk og sin tidligere anti-islamske politikk. Han klarte å vinne tilliten til millioner av velgere, mange av dem på bygda, ved å spille på hverdagslige bekymringer og innvandringskritiske holdninger.

Det bor ikke mange innvandrere i Sint Willebrord. Men Wilders’ løfter om lavere innvandring blir hørt, også her.

Som i Sint Willebrord, en rolig småby nær grensen til Belgia, der sauer og hester beiter og gatene går mellom hus med velstelte hager. Her stemte nesten tre av fire av byens 9300 innbyggere på Wilders. I hele Rucphen kommune var oppslutningen 53 prosent – partiets største andel i noe distrikt.

«Vi er et tett samfunn av hardtarbeidende folk, håndverkere og entreprenører», sier mekaniker Jan Roks.

«Jeg stemte ikke på PVV, men jeg forstår hvorfor folk støtter Wilders.»

Wilders er «en normal person. En person som oss,» og derfor er han populær, mener Manuela Lambrechts, som driver et glutenfritt bakeri.

Manuela Lambrechts eier et bakeri i Sint Willebrord. Foto: Investigate Europe

Bekymringer knyttet til bolig og offentlige tjenester er også tema som gir Wilders velgere.

«Unge nederlendere kan ikke flytte hjemmefra fordi det ikke finnes boliger, og de få som finnes, er for dyre. Wilders vil bekjempe boligmangelen ved å stoppe innvandringen», legger Lambrechts til.

I Nederland hadde netto migrasjon på over 220 000 personer i 2022, en tidobling på 20 år. Temaet dominerte valgkampen og var en av grunnene til at pensjonisten Geert Lambregts ga Wilders sin stemme. De som gjorde det, er ikke rasister, sier han i en pause i biljarden i baren i Sint Wiollebrords hovedgate.

Byen Sint Willebrord nær den belgiske grensen. FOTO: Investigate Europe.

Men «innvandringen må kontrolleres, og bare de som flykter fra krig, bør komme til Nederland», sier han.

Det bor ikke mange innvandrere i Sint Willebrord. Men Wilders’ løfter om lavere innvandring blir hørt, også her.

Geert Lambregts heier på Geert Wilders og hans parti. FOTO: Geert Lambregts.

«Det høyreekstreme narrativet sier ‘ta tilbake kontrollen, null innvandring’ og lover at dette vil løse alle problemer, noe som er løgn. Vi vet at det er løgn, men det er en enkel historie. Og en historie som folk ønsker å tro på,» sier Tom Theuns, professor i politikk ved Universitetet i Leiden.

I Portugal har partiet Chega, stiftet i 2019, fått stor oppslutning på løfter om å kutte skatter, øke pensjoner og bekjempe korrupsjon. Partileder André Ventura har også skapt frykt blant minoriteter med provoserende uttalelser om romfolk, migranter og beskyldninger om rasisme.

Fødeklinikken i Elvas ble stengt for rundt 20 år siden. Den nærmeste ligger nå i Spania.

I Elvas, en by på Unescos verdensarv-liste som har lidd økonomisk siden militærbasen ble lagt ned i 2006, doblet Chega oppslutningen på to år.

«Politisk populisme er årsaken til den ekstreme høyresidens vekst i Elvas», sier Almerindo Prudêncio, kulturformidler som jobber i skolen med å forbedre forholdet til unge romer.

Almerindo Prudêncio. FOTO: Investigate Europe

«Folk har dessverre vokst opp med fordommer om romfolk. Og dette narrativet er bygget opp av høyreekstrem populisme, uten skam.»

Men antakelsen om at velgerne på landsbygda vil ha mer innvandringskritisk eller nasjonalistisk politikk, er feil, mener noen eksperter.

«Tilbøyeligheten til å stemme på et høyreekstremt parti synker med bedre offentlig tjenestetilbud og høyere andel innvandrere”, skriver svenske Jonna Rickardsson, forfatter av boken The urban-rural divide in radical right populist support.

«Folk i distrikter med dårligere tilgang til offentlige tjenester vil sannsynligvis reagere på den forverrede situasjonen ved å stemme på ytre høyre.»

Inne i rådhuset i São Vicente e Ventosa i Portugal er en gruppe menn fra Sør-Asia som har kommet for å plukke oliven, i ferd med å ordne papirene sine. For ikke lenge siden, forteller de ansatte stolt, hjalp landsbyen marokkanske gårdsarbeidere som var blitt lurt av sjefen sin, og samlet inn klær og mat til dem.

Uroen i distriktene har hjulpet partier som utfordrer det bestående med å kapre velgere som føler seg glemt av beslutningstakere hjemme og i Brussel.

Ordfører João Charruadas i Sao Vicente e Ventosa insisterer på at Chegas suksess ikke skyldes fremmedfrykt, men snarere håp om at et politisk skifte vil forbedre dagliglivet og offentlige tjenester. Bussen til Elvas, 10 kilometer unna, er et eksempel. «Det går bare én buss om morgenen og én om ettermiddagen, og folk som trenger helsehjelp, må ofte dra dit.»

For folk i Elvas er det raskere å ta toget til nabolandets hovedstad Madrid, over 400 kilometer unna, enn til Portugals egen hovedstad Lisboa, 200 kilometer vestover. Fødeklinikken i Elvas ble stengt for rundt 20 år siden. Den nærmeste ligger nå i Spania.

I Frankrike vinner Rassemblement National den samme typen stemmer. Marine Le Pens parti er favoritt ved EU-valget i juni, og hun har lovet å ta et oppgjør med det «autoritære» byråkratiet i Brussel.

Marine le Pen
Marine le Pen. FOTO: Blandine Le Cain/Flickr cc.

Det kan vise seg å være en beleilig taktikk: Høyreradikale grupper tar sikte på å gjøre ytterligere innhogg på landsbygda i Europa med støtte fra protesterende bønder som selv er rasende på EU.

Ifølge økonomen Thomas Piketty har en ny klassekonflikt oppstått, «der ikke bare inntekt eller sosial klasse, men også bosted spiller en viktig rolle». Denne følelsen av ulikhet får velgere på landsbygda til å vurdere kvaliteten på offentlig infrastruktur, «ting som tilgang til toppmoderne sykehus og universiteter», i en tid med mangel på investeringer.

«Velgerne i disse regionene har blitt mye mer påvirket av den akselererende globaliseringen, men også av den europeiske integrasjonen,» skriver Piketty til Investigate Europe.

AfD har utnyttet lokal misnøye med myndighetene.

Uroen i distriktene har hjulpet partier som utfordrer det bestående med å kapre velgere som føler seg glemt av beslutningstakere hjemme og i Brussel. Det tyske Alternative für Deutschland (AfD), som også er euroskeptisk og innvandringskritisk, ligger an til å vokse i EU-parlamentsvalget i juni.

Partiet har økt oppslutning over hele Tyskland, men ingen steder mer enn i Görlitz, et distrikt nær den polske grensen som er kjent for sin gotiske og barokke arkitektur. Der fikk partiet 32,5 prosent oppslutning i forbundsdagsvalget i 2021.

AfD vant 36 prosent av stemmene i Görlitz ved valget i 2021. FOTO: Investigate Europe

AfD har utnyttet lokal misnøye med myndighetene, sier Frank Seibel, tidligere journalist som nå driver kultursenter i en synagoge.

«Mange mener at det sitter folk i Berlin og tar avgjørelser som påvirker hverdagen deres, og som ikke aner noe som helst om hvordan de lever her og hva som er viktig for dem,» sier han.

AfDs brede oppslutning er «en fargerik blanding, delvis protest, delvis en følge av håndfaste ting som har frustrert folk gjennom flere tiår», sier Octavian Ursu.

Han er klassisk musiker og har vært borgermester i snart fem år. Som andre steder var byråkrati og problemer med offentlige tjenester viktige faktorer i valget. Ursu nevner en uferdig motorvei og en jernbane som ikke er elektrifisert som eksempler på hvorfor innbyggerne «ikke føler at det finnes ekte vilje til å fullføre disse infrastrukturprosjektene».

Oppslutningen om Italias brødre, som har røtter i nyfascismen, er påfallende i et område med en lang migrasjonshistorie.

Ytre høyre går fram over hele EU; som i Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Ungarn og Sverige. Et avgjørende øyeblikk kom i Italia i 2022, da Giorgia Meloni ble valgt til landets første statsminister fra ytre høyre siden andre verdenskrig. Partiet hennes, Italias brødre, fikk stor oppslutning, mye takket være løfter om å begrense innvandring og Melonis personlige appell som motstander av det bestående.

I kommunen Verona i Nord-Italia fikk hun nesten 30 prosent av stemmene, og i byen Salizzole var oppslutningen nesten 50 prosent. Salizzole er en småby bygget rundt et slott fra 1100-tallet og med en aldrende befolkning. Her har mange av innbyggerne stemt på ytre høyre i flere tiår.

Salizzole er en småby bygget rundt et slott fra 1100-tallet og med en aldrende befolkning. FOTO: Investigate Europe.

I valget i 2022 skyldtes støtten innvandring og områdets langvarige nedgangstider.

Møbelfabrikkene er lagt ned. I dag er økonomien i stor grad avhengig av tobakk-, ris- og grønnsaksproduksjon – og i økende grad av arbeidsinnvandring.

«Unge mennesker vil ikke lenger ta visse jobber, så utlendinger er uunnværlige. Mange jobber hardt, andre jobber ikke og blir forsørget av den italienske staten, og det er ikke bra», sier Filippo Scioni, tidligere kommunestyremedlem i Salizzole.

For Castagna er Melonis suksess her en trist realitet.

Oppslutningen om Italias brødre, som har røtter i nyfascismen, er påfallende i et område med en lang migrasjonshistorie. Herfra utvandret på 1800-tallet tusenvis til Sør-Amerika for å unnslippe desperat fattigdom.

Selv om regionen nå stort sett er velstående, har globaliseringen skapt frykt for at en ny bølge av økonomiske problemer og nød kan være like rundt hjørnet.

Slike bekymringer er en av grunnene til at velgerne søker trygghet og stabilitet i den ekstreme høyresidens fortelling, mener Andrea Castagna, regionspresident i Partisanenes nasjonale organisasjon (Anpi).

Andrea Castagna, regionspresident i Partisanenes nasjonale organisasjon. FOTO: Investigate Europe

For Castagna er Melonis suksess her en trist realitet. Regionens historie er også preget av nazistenes okkupasjon og enorm motstand mot den.

Ærlig talt vet jeg ikke hvorfor jeg stemte på Italias brødre.

«Ytre høyre vinner fordi minnet forsvinner», sier han og viser frem den militære tapperhetsmedaljen for frigjøringen som ble tildelt Vestenanova, en liten fjellby i Verona-området.

«Du skal vite at i denne byen, som ble jevnet med jorden to ganger av nazifascistene, fikk Italias brødre flest stemmer i Italia ved forrige valg, nest etter Salizzole.»

For Debora, som driver papirbutikk i Salizzole, er grunnen til at hun stemte på Meloni enkel.

«Ærlig talt vet jeg ikke hvorfor jeg stemte på Italias brødre. Alt jeg kan si, er at jeg spiser med høyre hånd, jeg skriver med høyre hånd, og i dette området har vi alltid stemt til høyre.»

Oversatt til norsk av Amund Trellevik og Ingeborg Eliassen