Får mindre og mindre

– Det er sånn i Norge, som det er i EU og USA, at arbeidstakerne får en stadig mindre andel av inntektene som skapes. Motstykket til dette er at kapitaleierne har fått tilsvarende mer, sier sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Det har lenge vært en vedtatt sannhet i Norge at arbeidsfolk har fått omtrent lik andel av de totale inntektene i fastlandsøkonomien over tid. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen av bedriftenes resultat som går til lønn har ligget stabilt omtrent mellom 65 og 70 prosent siden 1970.

En større del av inntektene går til de som eier, ikke de som jobber.

Men disse tallene viser ikke er riktig bilde, mener Bjørnstad. Han viser til at dersom du tar ut de selvstendig næringsdrivende fra regnestykket, får du et helt annet resultat: Da har andelen av økonomien som tilfaller arbeidstakere falt drastisk siden 70-tallet.

Større ulikhet

Mellom 70-tallet og 90-tallet lå lønnskostnadsandelen på mellom 85 og 90 prosent, justert for de selvstendig næringsdrivende. Siden da har tallet falt. De siste årene har lønnsmottakere endt opp med under 75 prosent.

– En større del av inntektene går til de som eier, ikke de som jobber. De tradisjonelle ulikhetene mellom arbeidstakere og kapitaleiere er endret til arbeidstakernes disfavør. Hvis vi ser dette fortsette, er det urovekkende. Særlig når teknologi og globalisering gir en gevinst som ikke kommer alle til gode, men skaper større ulikhet mellom de som arbeider og de som sitter på kapital, sier LO-økonomen.

Utviklingen gjelder ikke for alle bransjer. Bjørnstad forteller at for eksempel frontfagene fortsatt har en relativt lik andel som tilfaller lønnsmottakerne som tidligere.

Digitalisering

Bjørnstads kollega i NHO, sjeføkonom Øystein Dørum, mener de nye tallene gir et riktig bilde, men ikke hele sannheten.

– Jeg ville heller sett på hva som skjer med tall som måler inntektsulikhet, som f.eks. Gini-koeffisienter eller andre mål på ulikhet enn å bruke dette som et vitnesbyrd på skjev fordeling. Det er ikke hele bildet som kommer fram i disse tallene. Men de berører noe helt sentralt knyttet til digitalisering og automatisering, sier Dørum.

Økende ulikhet er problematisk hvis forskjellene blir for store.

Samtidig understreker han at det er helt riktig at de økonomiske forskjellene i Norge vokser, til tross for at de er små.

– Økende ulikhet er problematisk hvis forskjellene blir for store. Jeg mener globaliseringens gevinster må fordeles slik at brorparten får sin del. Hvis ikke vil de stemme på politikere som ønsker å ta utviklingen motsatt vei, slik vi så eksempler på i fjor. Det er ikke i vår interesse. Samtidig er det viktigste bidraget for å holde ulikhetene nede er å få folk i jobb. Det som skjer i lønnsdannelsen er viktig, men det viktigste er å sørge for at folk har en jobb, sier han.

Han påpeker også at man også kan eller bør justere for kapitalslit, da det ikke er all eierinntekt som er konsum.

– Dessuten bestemmes fordeling av inntekt både av det som skjer i arbeidsmarkedet, av skattlegging og offentlig finansierte velferdstjenester. Du kan for eksempel starte med en skjev fordeling i arbeidsmarkedet som følge av lønnsdannelse, men kompensere for det gjennom skatt. Så hele bildet kommer ikke fram gjennom dette, sier Dørum. (ANB)