Gassprosjekter kan få milliarder fra øremerket pandemistøtte

Milliarder av euro som er øremerket Europas gjenoppbygging etter covid har grønt lyst for å bli omdirigert til en rekke nye infrastrukturprosjekter for fossil energi, blant annet dusinvis av flytende naturgassprosjekter. Dette kan bidra til å låse Europa i kontrakter for de neste 20 årene, og risikerer å undergrave et grønt skifte.

Den 15. desember, etter timer med opphetede diskusjoner, ble EU-forhandlerne enige om endringer i den såkalte Recovery and Resilience Facility-forordningen. RRF er den største potten i et fond på 750 milliarder euro som skal hjelpe EUs medlemsland å bekjempe de økonomiske og sosiale skadene av pandemien og gjøre økonomien mer motstandsdyktig for framtidige sjokk.

Europaparlamentet gikk i november med på å midlertidig sette til side prinsippet om «ikke å gjøre vesentlig skade».

Europaparlamentet, EU-kommisjonen og EUs råd fant sammen etter en såkalt trilog. De vedtok at penger fra denne potten skal kunne gå til «Repower EU»-initiativer. Repower EU, en annen satsing som skal svare på Russlands invasjon av Ukraina og frykt for energisikkerheten, har som mål å «raskt redusere avhengigheten av russisk fossilt brensel og få fart på den økologiske overgangen, samtidig som energisystemets motstandskraft styrkes på EU-nivå».

 

Droppet miljøprinsipp

Europaparlamentet gikk i november med på å midlertidig sette til side prinsippet om «ikke å gjøre vesentlig skade». Regelen skal sikre at finansierte prosjekter ikke forårsaker miljøskade. Ved avstemningen om endring av RRF-forordningen åpnet parlamentet dermed for at dusinvis av infrastrukturprosjekter for fossilt brensel over hele Europa nå kan motta penger som opprinnelig ble satt av til gjenoppbygging etter covid-pandemien.

– Vi står overfor en europeisk energikrise, og løsningene må være europeiske, sa Siegfried Muresan, rumensk saksordfører for EPP, den konservative grupperingen i Europaparlamentet.

– Medlemsstatene skal prioritere de eksisterende flaskehalsene for energioverføring gjennom prosjekter på tvers av landegrensene og flere land. Repower EU kan gi reell merverdi og hjelpe oss gjennom denne krisen.

Kommisjonen og Rådet ville gå enda lenger enn parlamentet. De ville fjerne taket på beløp som kan kanaliseres til olje og gass, og de ville inkludere olje i nye infrastrukturprosjekter. Til slutt ble alle tilskudd fra gjenoppbyggingsplaner, regionale fond og EUs innovasjonsfond utelatt fra RRF-reformene. Det betyr at disse ikke kan sluses inn i energiprosjekter i Repower EU.

Vedtaket mellom de tre partene betyr at inntil 30 prosent av de super-subsidierte lånene fra gjenreisningsplanene skal kunne gå til presserende prosjekter i energikrisen. Det betyr mulig tilgang til rundt 67,5 milliarder euro av 225 milliarder euro som er tilgjengelig. Investigate Europe har funnet planer for minst 41 utbygginger av terminaler for flytende naturgass (LNG) eller gassrørledninger. Mange av disse kan nå delvis finansieres med de omdirigerte pandemi-midlene.

– Om 10 år er vi i 2033. Da bør vi ha betydelig redusert etterspørsel etter gass, men vi vil fortsatt ha disse kontraktene med LNG-selskaper.

Den endelige teksten innebærer en viss skadekontroll ved at det ikke vil bli gitt reine tilskudd til investeringer i gass, mener Olivier Vardakoulias fra miljøorganisasjonen Climate Action Network (CAN) Europe.

– Dette er likevel katastrofalt for klimaet og unødvendig for energisikkerheten. I stedet for å virkelig gi EU ny kraft, bidrar den økonomiske delen av Repower EU til å sementere EUs avhengighet av importert fossilt brensel, som førte oss til den nåværende krisen.

– Europa trenger alternativer til russisk gass, og det rettferdiggjør nye investeringer i fossil energi, mener imidlertid Tsjekkias finansminister, Zbyněk Stanjura. Tsjekkia leder EU dette halvåret.

Det tsjekkiske presidentskapet gir nå et av våre viktigste løfter: Vi skal få slutt på EUs avhengighet av Russlands fossile energi og bane vei for en radikal overhaling av EUs energisektor. Repower EU vil gjøre oss i stand til å finansiere de nødvendige investeringene og reformene, sier han.

Da den innflytelsesrike lobbygruppen Eurogas i Brussel holdt sin årskonferanse i desember, ba president Didier Holleaux, som også er visepresident for den franske giganten Engie, om EU-støtte. – Vi håper EU-kommisjonen vil hjelpe oss med å løse denne energiforsyningskrisen, sa han.

 

41 gassprosjekter etter invasjonen

EU-landenes regjeringer har frist til mars til å sende nye forslag til nasjonale gjenreisningsplaner, inkludert gassprosjektene de ønsker seg penger til. Prosjekter som skal kvalifisere for støtte i Repower EU-ordningen, må være operative innen 2026.

Siden begynnelsen av krigen i Ukraina er planer for minst 34 utbygginger av flytende naturgass og sju gassrørledningsprosjekter kunngjort i Europa, ifølge databasen til Global Energy Monitor.

Prosjektene er planlagt i 10 land og omfatter nybygg, utvidelser av eksisterende strukturer og flere prosjekter ved spesifikke terminaler. De inkluderer 26 offshore eller flytende anlegg (FSRU og FSU) og åtte terminalprosjekter på land. Prosjektene er anslått å koste titalls milliarder euro.

11 prosjekter er planlagt i Tyskland, hvorav fem er faste terminaler og seks flytende. I en intern rapport vedgikk økonomidepartementet at de planlagte LNG-terminalene i Tyskland «vil føre til overkapasitet».

Men satsingen er avgjørende for energisikkerheten, sier en talsperson for den tyske regjeringen til Investigate Europe.

– Reduksjonen og så avviklingen av russisk gasstilførsel gjør dem særlig avgjørende, sier talspersonen, som anslår at byggeperioden vil vare til 2038 og vil koste 9,7 milliarder euro.

Italia har planlagt seks prosjekter, Hellas fem, og Estland, Latvia og Nederland to hver.

I mai i fjor la EU-kommisjonen ut et kart med bare 13 LNG-prosjekter som sannsynligvis vil bli finansiert av Repower EU-ordningen. Siden har EU-ledelsen ikke oppdatert prognosene.

– Vi venter på oppdaterte planer fra myndighetene, sier en talsmann til Investigate Europe.

 

Kortsiktige behov, varige grep 

Aktivistgruppene CAN Europe og Food & Water Action Europe har innhentet data fra landene det gjelder. Ifølge deres beregninger kan minst 34 LNG-prosjekter få subsidierte lån gjennom Repower EU.

I tillegg kommer megaprosjekter for nye rørledninger, som undervannsforbindelsen mellom Barcelona og Marseille, den såkalte H2MED.  Regjeringene i Spania, Frankrike og Portugal lover at rørledningen bare skal transportere grønt hydrogen, altså hydrogen som er produsert med kraft fra fornybare energikilder.

– EU risikerer å frigjøre milliarder av euro til nye gassrørledninger og LNG-terminaler under påskudd av kortsiktig energisikkerhet.

Den vil ikke være operativ før i 2030, og ingen vet om det grønne hydrogenmarkedet – foreløpig bare fem prosent av all produsert hydrogen – kan rettferdiggjøre en slik investering.

– EU risikerer å frigjøre milliarder av euro til nye gassrørledninger og LNG-terminaler under påskudd av kortsiktig energisikkerhet, sier Esther Bollendorff, seniorkoordinator i CAN Europe. Hun kaller dette «meningsløst» og mener det ikke vil bidra til å erstatte russisk gass denne vinteren.

– Kortsiktige handlinger må ikke låse millioner av mennesker i Europa som allerede står overfor klimakrise, energikrise og sosial krise, inne i fossildrevne framtidige kriser, sier Bollendorff.

Lengden på kontrakter, 10 til 15 år, bekymrer også Frida Kieninger, direktør for EU-spørsmål i Food & Water Action Europe. Hun mener Europa sender feil signal til produsenter over hele verden og dermed bidrar til å forlenge fracking i USA, og til å gjøre eksport attraktivt i Nigeria og Qatar.

– Om 10 år er vi i 2033. Da bør vi ha betydelig redusert etterspørsel etter gass, men vi vil fortsatt ha disse kontraktene med LNG-selskaper.

Dessuten vil Europa ha bygget tusenvis av kilometer med rørledning, potensielt delvis finansiert med Repower EU-penger.

 

Rørledninger som kan komme

Det spanske selskapet Enagas og italienske Snam holder på med en mulighetsstudie for en undersjøisk forbindelse for transport av LNG-gass fra skip til Livorno i Italia og resten av Europa. Et annet potensielt prosjekt er en utvidelse av den trans-adriatiske rørledningen (Tap), som går fra Aserbajdsjan gjennom Tyrkia, Hellas og Italia. Repower EU-finansiering kan til og med gå til en del av det afrikanske Trans-Sahara Pipeline-prosjektet som er planlagt mellom Algerie, Niger og Nigeria.

Miljøorganisasjonene CAN Europe og Food & Water Action Europe beregnet driftskostnadene for hver LNG-terminal eller rørledning. Det greske terminalprosjektet i Alexandroupolis ville for eksempel koste 19 millioner euro per år; Eastmed-rørledningen anslagsvis 90 millioner euro; Kroatias Krk LNG-utvidelse anslagsvis 34 millioner euro og Polens LNG-prosjekt for Østersjøkysten 64 millioner euro per år.

Prosjektene er planlagt i 10 land og omfatter nybygg, utvidelser av eksisterende strukturer og flere prosjekter ved spesifikke terminaler.

De europeiske fossilgassprosjektene angriper EUs klimamål, sier Marie Toussaint, fransk medlem i Europaparlamentet for De grønne.

– Med en kortsiktig visjon gir vi etter for de som tjener på mer gassutvinning, uten at det på noen måte er garantert at dette vil bekjempe stigende energipriser, mener hun.

Toussaint vil avverge dette. Sammen med 48 representanter for Europaparlamentet og den amerikanske kongressen, inkludert ledende skikkelser blant Demokratene som Alexandria Ocasio-Cortez og Bernie Sanders, skrev hun i mai brev til president Joe Biden og til EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen. De ba om «en plan som garanterer at det ikke blir ny finansiering, nye letelisenser eller nye tillatelser for utvinning, eksport, import eller infrastruktur av kull, olje eller gass».

Ingen har svart på brevet til nå.

 

Oversatt og bearbeidet av Ingeborg Eliassen, Investigate Europe.