FOTO: Trygve Svensson

Gullet i bygda

– En snøball i helvete har bedre sjanse til å lykkes enn en revy på Høylandet.

Det er sårt i lattermusklene. Jeg har nettopp ledd meg gjennom flere timer med revy. På Høylandet revyfestival kødder de nemlig med absolutt alt i det norske samfunnet: alternativ medisin, samisk identitet, kjønnsidentitet, norsk politikk, politikere, organdonasjon. You name it. Det er veldig befriende. Folk ler, klapper og heier på alle.

Det er ingen liten transformasjon som hvert år treffer den vesle landbruks-kommunen i Trøndelag hvert år i juli. Hele bygda med 1260 innbyggere vokser nemlig med flere tusen mennesker i løpet av festivalen.

Vi går fra å være ei landsbygd til å bli en landsby

– Vi går fra å være ei landsbygd til å bli en landsby, sier ordfører Hege Nordheim-Viken fra Senterpartiet.

Sentrum er fullt av ulike boder og folk. Utepils-tilhengerne deltar flittig, selv i 11 grader. Man kan få sushi, håndverksøl og ikke minst «Libab», den lokale kebaben med elgkjøtt.

Men festivalen blir ikke til med en tilfeldighet, tvert imot:

– På Høylandet er man vant til at hvis det skal skje noe, så må vi gjøre det selv, bemerker ordføreren.

Norsk Revyfestival ble startet allerede i 1987, og har pågått siden, i 30 år.

I noen dager så snur vi alle bygdas roller på hodet. Gamleordføreren blir parkeringsvakt, ungdommen tar lederrolle

Amatørenes aften i en profesjonell setting

Norsk Revyfestival ble startet allerede i 1987, og har pågått siden, i 30 år. NM i revy hovedattraksjonen under festivalen. Her møtes revygrupper fra hele landet for å konkurrere om gjeve titler. 100 revynummer tas ut til å spille i fem semifinaleforestillinger, hvorav 20 nummer går videre til en storstilt finale lørdag kveld.

Elen Tyldum er sjef for festivalkontoret på Norsk revyfestival.

Jeg slår av en prat med Elen Tyldum, sjef for festivalkontoret. Til vanlig jobber hun som barnevernspedagog, men har vært med på revyfestivalen ti år på rad. Før var hun til og med ordførerens sjef under festivaldagene:

– Det var en bra bonus å få lov å «bosse rundt» på ordføreren, spøker en lattermild Tyldum.

Tyldum spøker, men ordfører Nordheim-Viken peker på at denne «omstokkingen» av roller for noen dager, faktisk kan ha en positiv effekt.

– I noen dager så snur vi alle bygdas roller på hodet. Gamleordføreren blir parkeringsvakt, ungdommen tar lederroller. Jeg som ordfører tar dugnadsarbeid. Man røsker opp i det faste mønstrene, som jeg mener skaper en veldig sunn effekt, sier Nordheim-Viken.

De viktige ildsjelene 

Men det skjer ikke av seg selv. Da Norsk Revyfestival feiret sitt 30-årsjubileum sa Lornts Mørkved, en humorist og bygdeutvikler fra Høylandet, at en snøball i helvete har bedre sjanse for å lykkes enn en revy på Høylandet.

Ildsjeler er som gull i enhver bygd

Det bekrefter ordføreren, som trekker frem bygdas ildsjeler som en viktig grunn til den langvarige suksessen og engasjementet man klarer å få frem i bygda rundt festivalen.

– Høylandet har nettopp kåret en «ildsjel». Han er en kar som alltid dukker opp. Det er ikke han som roper høyest, men han er alltid tilstede og hjelper, sier Nordheim-Viken.

Skal man virkelig få til engasjement på små steder, må man støtte og bygge oppunder slike ildsjeler, påpeker ordføreren. Norge er fortsatt i verdenstoppen i frivillig innsats, over 60 prosent av befolkningen deltar i frivillig arbeid hvert år.  Men Nordheim-Viken merker at det ikke nødvendigvis vil vare evig. I en tid da det er i ferd med å bli vanskeligere å få folk til å melde seg som frivillige, er ildsjelene viktigere enn noensinne.

Ildsjeler er som gull i enhver bygd, sier Hege Nordheim-Viken.

Sjekk ut Agenda Magasins podcast:

Samlende for bygda

Ildsjelene er viktige, men dette er et felles lass som alle er med å drar. Håvard Almås er en annen som har jobbet frivillig på festivalen, helt siden midten av 1980-tallet. Det er kanskje spesielt imponerende siden han selv ble født i 1981. Almås gikk fra å være sykkelbud til å bli mikrofonpåsetter, før han senere jobbet med festivalens økonomi. Er man Håling, så har man et ansvar for å involvere seg, kan det virke som:

– Det er en bevissthet hos alle i bygda om å bidra til festivalen på et vis, sier Almås.

Det er ikke bare revy å finne på denne festivalen. Denne kaffekjelen rommer nok kaffe til 47.000 gjester, som NRK Trøndelag påpekte i en reportasje fra Høylandet.

Ordføreren mener at suksessoppskriften nettopp handler om å involvere folk. Og dette skaper positive effekter også utenom revyfestivalen, blant annet ved at man har skapt et proft teatermiljø som samler bygda til forestillinger. Det inspirerer til andre aktiviteter som går på tvers av generasjoner, og det samler bygda også resten av året.

Som Tankesmien Agenda tidligere har skrevet i et notat, er frivilligheten en stor ressurs både for velferdsstaten og den enkelte, og er limet i samfunnets små fellesskap.

For nye innflyttere er det dessuten enklere å komme i kontakt med andre. Stiller man opp som frivillig så blir man fort kjent med mange i bygda. Det gjelder også flyktninger som ble invitert med inn som frivillige i fjor. Festivalsjef Tyldum peker på at denne inkluderende atmosfæren er samlende for bygda.

– Festivalen gjør at man blir kjent med folk på en annen måte. Det bringer bygda sammen, sier hun.

Så kanskje er ikke forutsetningene for å få til en slik festival så dårlige for Høylandet, likevel. Uansett har de fleste ikke lenger noe valg, for revyfestivalen har blitt en del av bygdas identitet.Jeg spør Hege Nordheim-Viken om det er slik at hvis man blir ordfører på Høylandet, så får man også revyen på kjøpet.

– Hvis du bare flytter til Høylandet så arver du revyen. Sånn er det med en 32 år gammel tradisjon, ler ordføreren.

nyhetsbrevet