Helse blir ikke prioritert i kommunene

– Jeg forventer nå at det satses på å heve bemanning, kompetanse og kvalitet i den kommunale helse- og omsorgssektoren, sier Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Ingen satsing

I rapporten «Bemanning, kompetanse og kvalitet», som er utarbeidet av Menon Economics, avsløres det at kommunene ikke har evnet å satse tilstrekkelig på helse- og omsorgssektoren – til tross for både tiltak og reformer. Norge står overfor store utfordringer når det gjelder den demografiske utviklingen i årene framover. Rapporten presenteres under Arendalsuka onsdag.

Med en eldre og større befolkning der stadig flere behandlingsløp flyttes ut av sykehusene, blir det også lagt et større press på kommunene.

– Det har lenge vært sagt at vi skal ha en økonomisk satsing på kommunene. Går vi inn i tallene i denne rapporten, ser vi at veksten i de lokale helsebudsjettene bare følger snittveksten i offentlige budsjetter. Det er ingen satsing, hevder forbundslederen.

Krever handling

Samhandlingsreformen som er blitt evaluert av Riksrevisjonen, har i liten grad ført til økt kapasitet i helse- og omsorgssektoren i kommunene, viser rapporten. Kompetansen på samme område er kun i begrenset grad styrket i møtet med flere og mer krevende pasienter.

Nær halvpartene av kommunene oppgir dessuten at de ikke har nok sykepleiere.

– Nå må myndighetene ta grep. Vi mangler i dag nesten 6.000 sykepleiere og spesialsykepleiere, ifølge Nav, sier By. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at vi i 2035 vil mangle opp mot 30.000 sykepleiere og jordmødre, påpeker By.

Bedre rustet

Meon Economics mener samfunnet må gjøre følgende for å stå bedre rustet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene i tiden framover:

• Redusere mangelen på arbeidskraft i den kommunale helse- og omsorgssektoren og styrke spesialkompetansen.
• Redusere etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Det må derfor satses tyngre på forebyggende helsetiltak, tidlig innsats og folkehelsetiltak.
•  Satse på teknologiske løsninger i helse- og omsorgssektoren. Slike løsninger kan lette arbeidet for helse- og omsorgsarbeiderne i kommunene.
• Satse mer på tverrfaglighet og samkjøring av tjenester. Forskning viser entydig at organisering i større tverrfaglige sentrer gir mer effektiv utnyttelse av ressurser og kompetanse.

Store forskjeller

Sveinung Stensland, Høyres helsepolitiske talsperson på Stortinget, er ikke overrasket over avsløringene i rapporten. Den største utfordringen er forskjellene mellom kommunene, sier han.

– De beste må lære bort til de som ikke er så gode. Kommuner som satser på høy kompetanse og sørger for at folk står i yrket lenge, gjør mindre feil og har en høyere standard, sier Stensland til ANB.

Ifølge Høyre-politikeren er primærhelsemeldingen fra 2015 gjennomsyret av behovet for kompetanse og det å få kommunene opp på et godt nok helse- og omsorgsnivå.

– Dette er noe vi har tatt tak i, men det er forskjeller mellom kommunene når det gjelder å tiltrekke seg kompetanse. Det handler om politisk vilje og evne til å løfte økonomien, sier Stensland, som avviser at myndighetene ikke satser økonomisk på kommunene.

– Faktum er et kommunene har mye større overskudd enn før, men ikke alle tar innover seg kompetansebehovet for leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, påpeker han. (ANB)