Historisk seier for feministene i Argentina

Timene gikk sakte natt til 14. juni i år. «Du må være tålmodig, dette vil ta tid», tikket det inn på whatsapp fra Lucia, medlem av organisasjonen Patria Grande i Argentina, feminist og selvskreven aktivist for abortsaken. Diskusjonen gikk fram og tilbake på gruppen vi etablerte mellom feminister fra ulike steder etter et studieopphold i fjor. «Vi får ikke vite resultatet før ut på natta», skrev Lucia og jeg gikk å la meg samtidig som de 255 folkevalgte i det argentinske underhuset avla stemme – en etter en.

Lucia og Maria Luz, mine to argentinske med-feminister sto på utsiden av kongressen sammen med tusenvis av andre feminister. Avstemningen inne i kongressen viste et tett løp, men på utsiden var seieren et faktum. Demonstrantene for abort sto tett. Flere tusen møtte fram, alle med de karakteristiske grønne skjerfene som har gitt aborttilhengerne og feministene navnet «den grønne bølgen». På den andre siden av plassen var det glissent, blant motstanderne av selvbestemt abort.

Jubelen er nå sluppet løs i Argentina og festen vil ingen ende ta

«Så, hva skjedde til slutt!!!!!», Melanie fra Chile etterspør resultatene dagen etter. Det kommer kort fra Lucia: «Aprobado pibas» – «det gikk gjennom». 129 folkevalgte stemte for, 125 i mot, og en var avholdende. «Lloro!!!» – «jeg gråter!!!», skrev Maria Luz.

Jeg lurer på hvordan feiringen var den 30. mai i 1978 da Norge endelig vedtok retten til selvbestemt abort. I år har denne kampen 40-års jubileum og selvbestemt abort er og blir en av de viktigste milepælene for den norske kvinnebevegelsen. Jubelen er nå sluppet løs i Argentina og festen vil ingen ende ta. Dette på tross av at den endelige avgjørelsen ligger i overhuset. Sannsynligvis vil den komme en gang ut på høsten. Likevel er dette en seier.

De rike tar abort – de fattige dør

«Dette gir oss håp», skriver Maria fra El Salvador på whatsapp-gruppa. Hun kommer fra et land hvor 129 kvinner ble tiltalt etter å ha opplevd spontanabort, eller å ha foretatt provosert abort, mellom 2000 og 2011. Strafferammene er opp til 50 år, og av de 129 tiltalte kvinnene ble 23 funnet skyldig og dømt. Den mest kjente saken er den til María Teresa Rivera. Hun ble dømt til 40 års fengsel etter en spontanabort, men slapp ut i fjor etter stort press.

Å bestemme over egen kropp og å velge selv om du vil avslutte et svangerskap er en debatt kvelt av konservativ moralisme i Latin-Amerika. «Abort er ikke et spørsmål om tro, men om folkehelse», uttalte Luis Naidenoff, medlem av det argentinske senatet og det mer radikale partiet Unión Cívica Radical, i etterkant av avstemmingen. Likevel er det mer tro og moral enn folkehelse som styrer debatten i Latin-Amerika – samtidig som klassetilhørighet kan gi ly for moralske prekener.

På papiret er abort kriminalisert i flere Latinamerikanske land, men i praksis har du tilgang til abort – om du har penger

Seksualitetsundervisning for å kunne ta avgjørelser
prevensjonsmidler for å beskytte seg
legal abort for ikke å dø

Dette har vært et mantra for abortforkjemperne i Argentina. Selvbestemt abort er ikke et prevensjonsmiddel, slik også enkelte argumenterer i Norge, men en lovfestet rett som kan gi kvinner rett til å bestemme over egen kropp og ikke minst kan retten til trygg abort redde liv.

På papiret er abort kriminalisert i flere Latinamerikanske land, men i praksis har du tilgang til abort – om du har penger. Denne klasseforskjellen har blitt tydeliggjort av Argentinas feminister. Tross forbud gjennomføres det aborter, på private klinikker om du har penger. Eller med andre og mer farlige metoder, om du ikke har de økonomiske midlene til å betale deg til en trygg utvei. Rundt en halv million aborter gjennomføres i Argentina hvert år, og utrygg abort er en av hovedårsakene til mødredødelighet. Det er denne forskjellsbehandlingen de argentinske abortforkjemperne vil til livs.

En grønn bølge

«Før, når vi gikk ut på gata, var vi offer for seksuell trakassering fire eller fem ganger. Nå, når jeg går ut, møter jeg 15 eller 20 grønne skjerf, vi møter hverandre med blikk som binder oss sammen og gjør oss sterkere – og tryggere», skriver Lucia.

Vi satt sammen for et år siden. Maria Luz og Lucia fra Argentina, Melanie fra Chile, Maira fra El Salvador, Bertha fra Baskerland og jeg. Vi inngikk en feministisk allianse under et politisk kurs – for å gjøre oss tryggere. Vi diskuterte politisk konjunktur og utfordringene med å jobbe med feministisk politikk innenfor venstresida. Bildet Lucia og Maria Luz tegnet av Argentina tilsa ikke at kampen for selvbestemt abort skulle vinne fram. Den sittende regjeringen i Argentina med president Macri i spissen er en av kontinentets mest konservative. Selv ikke den tidligere og langt mer venstreorienterte presidenten Christina Kirscher, ville åpne opp for abortspørsmålet.

Er det noe feminismen ikke er, så er det føyelig og underdanig. Vi er respektløse og kan snu opp ned på makta

Feministbevegelsen i de ulike latinamerikanske landene gjenspeiler ikke alltid kvinnerettighetene i landet. Og de ulike regjeringene, til både høyre og venstre, gir ikke nødvendigvis bedre eller verre vilkår for kvinner. Feministbevegelsen lever på mange måter ofte på tross av, og må forstås som en politisk bevegelse med evne til gjennomslag når en minst venter det. Om vi tar Nicaragua, nabolandet til El Salvador som eksempel, styrer det tidligere venstreorienterte partiet FSLN. Der er straffen for abort, i alle tilfeller, blant de hardeste i verden – og kvinnebevegelsen blant de sterkeste jeg har sett i Latin-Amerika.

Det er dette som gjør den «grønne bølgen» i Argentina så interessant – den har potensiale til å rive ned muren som skiller eliten fra folket. «Eliten vil at vi skal tro at dette er et ankomstpunkt. For oss er dette vårt utgangspunkt. Feminismen gjør mange ukomfortable her: menn generelt, de kulturelt konservative, konformistene…men også den politiske makta, militærmakta, den økonomiske makta. Det er ulike forsøk, spesielt fra den politiske og økonomiske makta, på å konvertere den feministiske kampen til noe søtt og pyntelige, noe de kan bruke for å vinne valg» skriver Lucia til meg. Men, det er nettopp der de tar feil. Feminismen kan ikke konverteres til noe annet enn det den faktisk er, for som Lucia skriver: «er det noe feminismen ikke er, så er det føyelig og underdanig. Vi er respektløse og kan snu opp ned på makta».

Derfor er ikke dette en liten bølge, men en kamp som vil gå for alt – absolutt alt

Veien mot selvbestemt abort, og denne første seieren i Argentina, skal feires. Helt for seg selv, og uavhengig av hva som måtte skje videre, er den et resultat av en voksende og stadig mer synlig feministisk bevegelse. Slik som selvbestemt abort i Norge ble kjempet fram av uredde kvinner – er det «den grønne bølgen» i Argentina som skal anerkjennes for denne seieren.

Når rusen etter festen legger seg må de argentinske kvinnene møte den harde virkeligheten. Fremdeles tjener kvinner mindre enn menn, de jobber mer, de blir utsatt for seksuell vold, og klasseforskjeller avgjør tilgang til arbeid, helse og utdanning. «Derfor er ikke dette en liten bølge, men en kamp som vil gå for alt – absolutt alt» skriver Lucia.