Tøffere arbeidsmarked gir ungdom tøffere arbeidskår

– Jeg skjønner at glipper kan skje, men jeg er ganske lei av å finne arbeidstakere uten arbeidskontrakt. Skal du jobbe i Norge, må du ha arbeidskontrakt. Det burde norske arbeidsgivere og arbeidstakere ha lært seg, sier leder for LOs sommerpatrulje Pål Spjelkavik til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

I 32 år på rad har patruljen reist fra arbeidsplass til arbeidsplass for å sjekke at ungdom i sommerjobb får de rettighetene de har krav på. I år har de besøkt rekordmange 7000 arbeidsplasser Norge rundt.

Med en gang dette blir en trend, er vi på en farefull vei.

Fredag denne uka var den siste for patruljen i denne omgang. Fortsatt finner patruljen helt elementære brudd på lover og regler i arbeidslivet, som manglende eller mangelfulle kontrakter, manglende overtidsbetaling eller ulovlig lang arbeidstid.

 

20 prosent lovbrudd

– Vi begynte i fjor å føre statistikk over lovbrudd rundt verneombudsbestemmelser. Det har gjort at vi har fått en voldsom økning i antall brudd, men det er naturlig. Fjerner vi den faktoren, ser vi at antall brudd har gått litt ned. Da fortsetter den jevne nedgangen vi har sett siden 1985, da vi så 50 prosent lovbrudd. I dag ligger det stabilt rundt 20 prosent, sier Spjelkavik.

 

 

I løpet av sommeren har patruljen truffet på ungdommer som selv må betale regninga om en restaurantgjest stikker av uten å ha betalt, eller ungdom som selv må betale for egen arbeidsuniform eller ta med veksel til kassa.

– Selv om vi har et rekordhøyt antall brudd, er det sånn at syv av ti av de vi møter jobber under helt lovlige forhold. De har det bra i sommerjobben sin. Så folk burde fortsatt søke sommerjobb, understreker Spjelkavik.

 

Tøft arbeidsmarked

En av de faste deltakerne som bruker deler av sommerferien på å sørge for at ungdom har det godt på jobb, er AUF-leder Mani Hussaini. Han har deltatt i patruljen hver sommer siden 2007. Han mener å se at ungdom signerer på langt tøffere arbeidskontrakter nå som ungdomsledigheten er så høy.

Det er over 70 000 ungdommer nå som står helt uten arbeid, utdanning eller skole.

– Det har blitt et tøffere arbeidsmarked og mange arbeidsledige ungdommer. Da kan det gå på tryggheten løs. Når folk er desperate etter å få seg jobb, kan man være villige til å se gjennom fingrene når det gjelder for eksempel kontrakt og overtidsbetaling. Jeg skjønner at det er fristende. Jeg kunne vurdert det samme om jeg var desperat etter jobb. Men med en gang dette blir en trend, er vi på en farefull vei, sier AUF-lederen.

Det samme poenget gjentar Spjelkavik.

– Det er over 70 000 ungdommer nå som står helt uten arbeid, utdanning eller skole. De påvirker sommerjobbmarkedet. Vi hører om ungdommer som har søkt over 200 sommerjobber uten å få napp. Da skriver man under på litt av hvert når man først får tilbud om jobb.

 

Bedre enn før

Samtidig understreker begge at arbeidslivet i Norge, også for ungdom, i all hovedsak er bra.

– De aller fleste arbeidsplassene vi besøker, er positive tilfeller. Det er viktig å huske på. Vi har et godt arbeidsliv i Norge, men høy organisasjonsgrad og parter som tar ansvar. Folk flest har god oversikt over rettighetene sine. Men det er noen tilfeller vi finner rundt omkring vi må ta tak i, sier Hussaini.

(ANB)