FOTO: Statsministerens kontor/Flickr cc.

Det store klasseskillet i skolen

Hvorfor skapes det et klasseskille mellom fagretningene i den videregående skolen?

Temperaturen kryper stadig oppover gradestokken, russen er ferdig med å synge i kor med fuglene i tidlige nattetimer, og valgkampen er snart i gang for fullt. I det kommende halvåret vil vi nok en gang bli møtt av politikere som lover gull og grønne skoger, mens de som besatt konkurrerer om en plass i rampelyset.

Som for fire år siden kommer utdanning og skolesystemet til å bli et viktig tema i debattene.

Antakelig vil Høyres mantra være – som i 2013 – at «en god skole skaper muligheter for alle». I den intense kampen om velgerne, kommer de nok til å sverge på at alle elever i den norske skolen skal bli sett, satset på og ikke minst utfordret på sitt faglige nivå, dersom vi igjen setter vår lit til dem. Som avgangselev i den videregående skolen er jeg stadig mer bekymret for om Solberg og Røe Isaksen mener realistene når de sier alle.

Ved inngangen til det nye skoleåret vil St. Olav videregående skole og Stavanger Katedralskole tilby henholdsvis ett og ingen økonomifag i ordinær klasseromsundervisning til andreklassingene sine.

Uavhengig av utfallet til høsten, vil det norske arbeidsmarkedet åpenbart oppleve store strukturelle forandringer de neste tiårene. Robotisering, digitalisering, delingsøkonomi og overgang fra et petroleumsdrevet til et mer heterogent næringsliv, er bare noen av de mange forandringene som vil påvirke fremtidens jobbmarked. I møte med disse grunnleggende endringene, er kunnskap om innovasjon, omstilling, språk og kulturforståelse sentralt.

Med dette som bakteppe, er det bekymringsverdig når utdanningssystemet gjennomgående nedprioriterer elevene som velger fagområder som utvikler nettopp disse ferdighetene

Mens Solberg og Røe Isaksen til høsten argumenterer for hvordan skolen nå i større grad enn før satser på enkelteleven etter fire år med kunnskapsminister fra Høyre, vil realiteten ved de to akademisk sett beste skolene i Stavanger-regionen vise noe annet.

Ved inngangen til det nye skoleåret vil St. Olav videregående skole og Stavanger Katedralskole tilby henholdsvis ett og ingen økonomifag i ordinær klasseromsundervisning til andreklassingene sine. Riktignok vil St. Olav tilby sine elever «Samfunnsøkonomi 1» gjennom en nettbasert løsning. Det er imidlertid innlysende at en slik undervisningsform ikke er gunstig, noe skolen også har erfart inneværende skoleår i tilknytning til fremmedspåksundervisningen.

En kan bare forsøke å forestille seg ramaskrikene som hadde ljomet utover Gandsfjorden om en hadde besluttet å ikke tilby matte og fysikk ved de samme skolene.

At regionens beste videregående skoler velger å tilnærmet kutte Ø’en fra SSØ-linjen, er uheldig. Som også professor ved Universitet i Stavanger, Ola Kvaløy, poengterer i en kronikk i Aftenbladet (07.02.2016), oppstår det en situasjon der man ikke evner å gi elever som har interesse for andre fagområder enn realfag et variert og tilstrekkelig fagtilbud. En kan bare forsøke å forestille seg ramaskrikene som hadde ljomet utover Gandsfjorden om en hadde besluttet å ikke tilby matte og fysikk ved de samme skolene.

Det at fagtilbudet ved språk-, samfunnsfag- og økonomilinjen nærmest blir neglisjert, er problematisk. Dessverre er ikke dette et enkeltstående eksempel, men heller et representativt uttrykk for hvordan linjen blir nedprioritert i den videregående skolen.

nyhetsbrevet

Utover et fagtilbud som begynner å ligne en middels sveitserost, er også SSØ-elevene satt i baksetet når det kommer til tilbud om faglig fordypning for sterke elever. De borgerlige partiene har gjort et stort nummer ut av at alle elever skal utfordres på sitt faglige nivå. Dette har de til dels også fått til for realfagselevene. Det finnes blant annet eksempler på at elever som mestrer matte på et høyt nivå får muligheten til å ta vanskeligere kurs som egentlig er for eldre elever. Å gi tilpasset undervisning for også faglig sterke elever, er nok en nøkkel for å heve resultatene i skolen. Derfor er det trist at det i dag kun fåtallet som får disse mulighetene.

Et tilsvarende tilbud for økonomiske eller humanistiske fag er tilnærmet ikke-eksisterende. Etter snart 13 år i skolen har jeg aldri hørt om noen som har fått ekstra utfordringer i samfunnsfag, psykologi eller rettslære.

I forlengelsen av satsingen på elever med høy kompetanse innenfor realfag, finnes det flere nasjonale og internasjonale individuelle konkurranser. Abelkonkurransen for matematikere og diverse olympiader er bare noen eksempler.

Mer urovekkende er det likevel at vi som samfunn går glipp av betydelig faglig utvikling ved at en atskillig andel elever ikke utfordres på sitt faglige nivå.

For elever med andre valgfag enn realfag, er også slike muligheter til individuell utvikling og konkurranse i beste fall sjeldne. For faglig dyktige elever oppleves det som frustrerende å oppleve at skolesystemet ikke legger til rette for at en kan få vist frem potensialet sitt. Mer urovekkende er det likevel at vi som samfunn går glipp av betydelig faglig utvikling ved at en atskillig andel elever ikke utfordres på sitt faglige nivå, og dermed ikke blir like kunnskapsrike som de kunne blitt.

En ting er at elevene ikke blir utfordret utover ordinær undervisning, verre er det at Utdanningsdirektoratet ikke gir elevene lik mulighet til å lykkes. Dette er særlig tydelig i vårens eksamensplan for tredjeklassingene der tre SSØ-fag har eksamen samme dagen. Denne overlappingen skjer to dager for SSØ-fagene, mens realfagene er fordelt utover flere dager slik at ingen går samme dag.

I praksis betyr dette at en realist har mulighet til å bli trukket opp i alle sine valgfag, mens en elev som har for eksempel valgfagene Samfunnsøkonomi 2, Rettslære 2 og Markedsføring og ledelse 2, som samtlige hadde eksamen 31. mai, ikke hadde denne muligheten. Eleven ble dermed trukket opp i et fellesfag isteden.

Valgfag velger man på bakgrunn av hva man er flink i og interesserer seg for. At samfunnsfagselevene ikke har mulighet til å bli trukket opp i valgfagene sine, er urettferdig, og har heller ingen logisk forklaring. De skriftlige eksamenene er en stor motivasjonsfaktor for jevnt arbeid gjennom året, samtidig som karakterene er av vesentlig betydning for hvilke studier en har mulighet til å komme inn på senere. En skulle nesten tro at dette var en glipp fra Utdanningsdirektoratet sin side, men det faktum at dette skjer for tredje år på rad, tyder på det motsatte.

Heldigvis finnes det noen lyspunkter. Hetland videregående skole i Stavanger sin topplinje for innovasjon og ledelse er ett eksempel, mens konferanser i regi av European Youth Parliament og Unge forskere, er to andre. Dette er gode eksempler på hvordan det er fullt mulig å utfordre andre elevgrupper enn kun realistene. Dessverre er listen på slike initiativ så altfor kort.

Det er bekymringsverdig om det skapes et klasseskille mellom de to fagretningene i den studiespesialiserende videregående skolen.

Enkeltstående er få faglige alternativer, at man ikke satser på de flinkeste elevene, og en urettferdig eksamensplan kanskje ikke kritisk i seg selv, men trenden disse momentene representerer, er likevel urovekkende. Det er bekymringsverdig om det skapes et klasseskille mellom de to fagretningene i den studiespesialiserende videregående skolen.

Jeg opplever det som om at det i stadig økende grad er i ferd med å etablere seg en betydelig statusforskjell mellom de to linjene, særlig i elevens øyne. Det er vel og bra at realistene blir lagt til rette for, men dette verken bør eller trenger å skape en annenrangs samfunnsfaglinje.

I fremtidens arbeidsliv vil ferdigheter som nytenkning, kostnadsorientering og språkkunnskaper, altså nettopp de ferdighetene som står i fokus på språk-, samfunnsfag- og økonomilinjen, være av avgjørende betydning.

Derfor håper jeg at Røe Isaksen begynner å tenke på også den fremtidige psykologen, juristen eller økonomen når han til høsten nok en gang lover at han vil gi alle norske elever like gode muligheter.

nyhetsbrevet