Hvor var det egentlig det butta?

Et møte med lokalpolitikere, et sted i Norge, et sted på venstresiden.

En mann i rød skjorte tar ordet.

– Det er naturstridig at seks år gamle gutter skal sitte i ro i timevis med lang undervisning. Det forplanter seg gjennom resten av skolegangen. En oppskrift på frafall.

Ei dame på første rad:

– Vi er så opptatte av at alle skal gjøre det samme og lære det samme. Kan vi aktivisere gutter på måter de selv liker?

– Skolen har blitt for «tantete», sier en mann lengre bak.

Diskusjonen handler om gutter i skolen. Slike diskusjoner popper opp med jevne mellomrom, og det er ikke så rart. Alle som har vært i en førsteklasse har sett at guttene sliter med å sitte rolig ved pulten, de bare må kvesse blyanten, gå på do, løpe, leke. Alle som har vært i en tiendeklasse, når sorteringen til videregående skjer, ser jenter som er i ferd med å bli voksne, mens mange av guttene fremdeles er gutter. Kjønnsforskjellene er der, og de får betydning for skoleresultater.

Diskusjoner om kjønn og skole blir det flere av fremover. På mandag lanserer Stoltenberg-utvalget sin rapport. Det er et ekspertutvalg som har sett på betydningen av kjønn for skoleprestasjoner. Spesifikt skal utvalget forsøke å besvare hvorfor gutter gjør det dårligere enn jentene på en rekke skolestatistikker. Sånt kommer det til å bli debatt om.

Vi tar turen til Folkehelseinstituttets lokaler på Torshov i Oslo. Der holder Camilla Stoltenberg til. Hun er til daglig leder for Folkehelseinstituttet, men leder også ekspertgruppen om kjønnsforskjeller i skolen. Hun er bekymret.

– Bildet er entydig og sterkt, sier Stoltenberg. Jenter har bedre språkferdigheter enn guttene, allerede før skolestart i første klasse. Og i tiende klasse gjør jentene det bedre i alle fag, unntatt kroppsøving. Men selv i gym gjør jentene det bedre på en del skoler.

Et åpenbart spørsmål melder seg: Handler ikke dette egentlig om sosial klasse? Stoltenberg avviser at det er så enkelt.

Sosial bakgrunn henger sammen med skoleresultater. Det har vi visst lenge. Det som for mange er overraskende er at kjønn er omtrent like viktig.

– Sosial bakgrunn henger sammen med skoleresultater. Det har vi visst lenge. Det som for mange er overraskende er at kjønn er omtrent like viktig. Særlig stor betydning får det når vi ser kjønn og klasse i sammenheng. Sjansen for å få mer enn 5 i karaktersnitt fra grunnskolen er 159 ganger større om du er jente med foreldre som har universitets- eller høyskoleutdanning, enn hvis du er gutt og har foreldre med videregående som høyeste utdanning, sier Stoltenberg.

I tillegg til at færre bøker i bokhylla er mer alvorlig for gutter enn for jenter, peker en rapport fra NIFU på at gutter møtes med lavere forventninger enn jenter.

Negative statistikker for gutter går igjen på flere områder i skolen. Det er for eksempel langt flere gutter enn jenter som trenger spesialundervisning og ekstra støtte. Frafallet fra videregående er også større blant guttene. Selv i slutten av tjueårene er det tydelige kjønnsforskjeller i hvem som har fullført – så det handler ikke bare om at jentene er raskere i gang med puberteten.

– Hittil har mange menn klart seg godt i arbeidslivet på tross av lavere utdanning. Det har endret seg, og vil sannsynligvis fortsette å endre seg raskt i årene som kommer, sier Stoltenberg.

I mer enn 100 år har jenter fått bedre skoleresultater enn gutter, men inntil for få år siden var det flere voksne menn enn kvinner med høyere utdanning. I dag er det betydelig flere kvinner enn menn som fullfører høyere utdanning i nesten alle OECD-land – men i Norge er forskjellene større enn snittet.

Men arbeidslivet har forandret seg, og det gjør det mer alvorlig at guttene gjør det dårligere. De gamle industrijobbene er det færre av, færre drar til sjøs. Det norske arbeidslivet krever i stadig større grad språklige ferdigheter og evne til selvregulering og konsentrasjon. Langt flere av jobbene krever høyere utdanning, samtidig som det blant unge voksne er langt flere jenter enn gutter som har gått på høyskole eller universitet.

Hva er så løsningene? Stoltenberg er tilbakeholden med å komme med tiltak før selve rapporten blir lansert 4. februar. Utvalget har tidligere luftet flere mulige tiltak, som å se på hvor lang tid man bruker på å gjennomføre skoleløpet, å se på hvordan evalueringer gjøres, å se på innholdet i skolen, samt kvotering og alternativt inntak til høyere utdanning.

I Danmark starter 50 prosent av guttene født sent på året, ett år senere på skolen. Dette, altså fleksibel skolestart, er også et av tiltakene utvalget har diskutert som en mulig løsning. Andre er kritiske – som Dagbladet-kommentator Ola M. Rydje, som «får angst av tanken», og kaller det «en ydmykelse», å skulle starte på skolen et år senere.

Kampen om høyere utdanning har blitt hardere.

Stoltenberg peker på at det nærmest er lagt inn blindveier i skolesystemet for guttene.

– Kampen om høyere utdanning har blitt hardere. I 2018 var det 17.000 som var kvalifisert til å komme inn, uten å få plass. Antagelig er det flere gutter enn jenter her, siden gutter har litt dårligere karakterer. Kvinner er også overrepresentert på studier med høye karakterkrav.

Også i kampen om læreplasser kommer guttene dårligere ut, fordi de guttedominerte yrkesfagene i større grad sokner til konjunkturutsatt privat sektor. Der er mangelen på læreplasser større.

Mange av kjønnsforskjellene senere i livet, som kjønnsforskjellene i barnløshet og arbeidsledighet, henger sammen med utdanningsnivå. Men uansett hvilke løsninger som lanseres 4. februar, vil endringer ta tid. Og – understreker Stoltenberg – det er større forskjeller innad i hvert kjønn enn mellom kjønn.