– Islamofobi er blitt mer stuereint

– Det er interessant å se at mye av meningsinnholdet handler om ett spørsmål, nemlig spørsmålet om innvandring, på lik linje med Document og Human Rights Service sine nettsider, sier journalisten og forfatteren Øyvind Strømmen.

Nylig ble Helge Lurås’ omdiskuterte nettavis Resett lansert, med kjendisinvestorene Øystein Stray Spetalen og Jan Haudemann-Andersen i ryggen.

Strømmen, som tidligere har kartlagt høyreekstreme miljøer på internett, har fulgt med på Resett siden nettavisa ble lansert. Han synes det er interessant at Resett slipper til andre stemmer på en annen måte enn man vil se på andre innvandringskritiske nettsteder.

– Det er klart at de forsøker å lage en slags avis og ha utgangspunkt i en breiere profil, enn det Document og Rights.no har, ved å skrive om mer enn én ting, sier han.

 

Positiv til utfordrende høyrevridd vinkling

Selv abonnerer Strømmen på det erkekonservative tidsskriftet The Spectator, fordi han mener det presenterer interessante vinklinger og perspektiver på saker som utfordrer hans egen overbevisning, selv om han sjeldent er enig med mye av det som skrives i tidsskriftet.

– Det er derfor jeg er positiv til nettsider med en profil som er langt ute på den norske høyresiden. Jeg synes det i utgangspunktet ville vært fint å lese medier som har høyrevridde perspektiver – så lenge man er ærlig om det.

Derimot mener Strømmen at det nye nettstedet Resett ikke innfrir forventningene.

– Det er lite interessant med en nettavis som ikke egentlig har levert noen nyhetsdekning, utover NTB-meldinger, som jeg kan lese hvor som helst. Dette må jo nødvendigvis stå som et paradoks, når nettavisa fremmer seg selv som et nytt medium som skal utfordre det norske medielandskapet. Det er stort sett meningsstoff, og stedet minner mest om en sint Facebook-vegg. Med tanke på de store ordene som kom i forkant av lanseringa, er jeg ikke særlig imponert.

 

Uklar profil

Strømmen mener Resett ikke stemmer overens med redaktør Helge Lurås’ beskrivelse av hva det skulle være, som ble levert i programerklæringa og det de faktisk gjør.

– Jeg synes hele profilen er uklar. Da lurer man jo litt på hva disse milliardærene som har spyttet penger inn i prosjektet egentlig har betalt for, sier Strømmen.

Han er lite interessert i å lese rent meningsinnhold, som han beskriver som ganske drøyt.

– Samtidig er det publisert en del ting som er ganske drøyt på Resett, for eksempel innlegg som «Et folk som har mistet sine følelser og sin selvopprettholdelse har ingen fremtid», som ser ut som en forklaring av hvorfor hat er riktig. Mange av de jeg kjenner fra borgerlig side har ristet mye på hodet over dette. Hvilken verdi tilfører det norsk debatt?

Førstemanuensis med doktorgrad i filosofi ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule, har tidligere vært aktiv i kommentarfeltet til Document. Han er lite villig til å skrive innlegg for den nyoppstartede nettavisa.

– Jeg ble forespurt om å bidra til Resett. Det er jeg lite interessert i. Feilaktige påstander slipper gjennom. Så spres det videre på sosiale medier. Dette er et problem hvis vi er opptatt av fakta og nøyaktighet her i landet, sier Gule. På bakgrunn av tematikkene som dominerer innleggene på Resett, mener han, på lik linje med Strømmen, at nettstedet kan plasseres i samme landskap som Document og rights.no.

 

Mainstream islamofobi

At islamkritisk tematikk er blitt populært, viser også tallene fra sosiale medier. Analysetjenesten Storyboard måler hvilke norske nettsaker som deles mest i sosiale medier, gjennom å slå sammen likerklikk, kommentarer og delinger på sosiale medier. Storyboard har sett en trend som øker. 

I juni gjorde Klassekampen en oppsummering og da var document.no og rights.no henholdsvis på tiende og femtende plass over Norges mest populære nettsteder i sosiale medier. Ifølge Aftenposten lørdag hadde document.no tre millioner sidevisninger og besøk fra nesten 450 000 forskjellige mennesker i august. Ifølge samme avis hadde Resett  850 000 sidevisninger etter 14 dager og rights.no gjennomsnittlig 270 000 besøk i måneden.

– Ser man på gjennomsnittlige delinger for document.no, ser man tydelig at delinger per sak har vært stigende de siste årene, sier Olav Hjertaker hos Storyboard.

Det er vanskelig å si noe om nystartede Resett, men upopulært er det ikke.

– Så langt har Storyboard registrert 22 000 delinger for 194 saker publisert på resett.no. Dette gir en gjennomsnittlig deling på 114 delinger per sak. Det er et lignende delingstall som document.no hadde rundt høsten 2015, forteller Hjertaker.

Lars Gule mener økt deling av tekster basert på konspirasjonsteorier, er en trussel mot rasjonelle beslutninger.

– Tror du på konspirasjonsteorier, kan det ha to konsekvenser: Du kan bli passiv, fordi du ikke tror at du kan påvirke eller endre noe i et slikt samfunn, og at valg kun er et skalkeskjul for krefter som vil oss vondt. På den andre siden kan det føre til tanken om at demokrati ikke fungerer, og at vold i form av opprør og terror er nødvendig.

– Nazismen var jo basert på en konspirasjonsteori, og på samme måte kan konspirasjonsteorier føre folk inn i ekstreme posisjoner. Anders Behring Breivik er eksempelet på det i norsk sammenheng. Det var nettopp Eurabia-konspirasjonen som gjorde at han tok det valget han gjorde. Det han mener om islam og muslimer, er det mange andre som mener. Jeg tipper antallet er blitt en god del større siden 2011. Heldigvis er det ytterst få som mener vold er løsningen. I disse miljøene er det trolig flere som blir passive enn politiske aktivister. De nøyer seg med å skrive anonyme og sinte innlegg i kommentarfeltene til Document, rights.no og nå Resett, avslutter Gule.

Domineres av konspirasjonsteorier

En nylig avlevert masteroppgave av Royer Solheim, viser at konspirasjonsteorier om Eurabia spiller en sentral rolle på document.no.

– Selv om teorien i seg selv nevnes sjeldent, ligger den som fundament i de fleste artikler som har med innvandring og terror å gjøre, forteller han. Solheim har benyttet seg av Document-artikler fra 2015, 2016 og 2017.

– Eurabia-teorien er beskrevet av amatørhistoriker Bat Ye’or som en detaljert femtrinnsplan, der hovedpoengene går ut på at det brukes desinformasjon, altså det å undergrave informasjon, som for eksempel å skjønnmale islamsk historie.

I tillegg kommer dette med masseinnvandring, at de føder mange barn, og at det følgelig blir et stort antall av dem innen veldig kort tid. Et tredje punkt går på selve konspirasjonen med kollaboratører, blant annet politikere og eliten, og det er egentlig alt fra akademikere og journalister, til media generelt, sier Solheim.

– Konspirasjonsteorier er i hovedsak teorier som opponerer mot den offisielle historien, som den såkalte «eliten» er med på å skape, gjennom media, politikere og akademia. Denne autoritetsskepsisen ligger innbakt i konspirasjonsteoriene.

Solheim trekker fram det kontroversielle Mustafa-brevet i 1987 som eksempel på bruk av elementer som inngår i Eurabia-teorien lenge før den ble fremmet av Bat Ye’or. Daværende formann i Frp, Carl I. Hagen, dro frem brevet i valgkampinnspurten av Kommunestyre- og fylkestingsvalget, som beskrev hvordan islam skulle ta over Norge. Problemet var at brevet var falskt.

– Frp ble belønnet av velgerne i 1987 med en tredobling av deres oppslutning to år tidligere, selv om det kom frem at brevet var en forfalskning. Men de klarte å sette det på dagsorden. Dette er nå tretti år siden, og innvandringskritiske saker har siden blitt mer og mer mainstream. Men selv Frp blir kraftig kritisert for å være for naive på Document, sier Solheim.

– Ideen om islam og muslimer som en fare, har eksistert lenge, også i Norge. Islamofobi er blitt mer stuereint, hevder Solheim.

– Man vil oppdage at konspirasjonsteorier eksisterer i norsk offentlighet, for å si det sånn, sier Øyvind Strømmen.

– Det er klart at når man leser innholdet på Document, så ligger man redaksjonelt som regel unna det man kan betegne som klassiske konspirasjonsteorier. Det dukker mer opp i kommentarfeltet. Når man ser på kommentarfelt og nettdiskusjoner mer generelt, så er det mildt sagt åpenbart at konspirasjonsteoretisk tenkning også eksisterer i Norge. Så er spørsmålet: Hvor mange er det som tror på ulike former for konspirasjonsteoretiske fremstillinger? Det har vi veldig lite empiri om, sier Strømmen.

– Den opplyste debatten drukner

Strømmen presiserer at det er klart at konspirasjonsteorier er mye mer synlig nå, fordi det i større grad nettopp opptrer i kommentarfelt, også i de store nettavisene, som eksempelvis VG.

– Det betyr ikke at disse teoriene har dukket opp med kommentarfeltet. Det er bare lettere for menneskene som tror på disse å komme til ordet.

 – Er det ikke lettere å bli radikalisert i dag, når man har en mediehverdag som i så stor grad skreddersys på individnivå av algoritmer, og er formet av våre egne oppfattelser av verden?

– Ja, i dag er det mulig å bli mer radikalisert. Man lager såkalte ekkokammer. Vi får en nyhetsdekning som er prega av det de man kjenner er opptatt av, og prega av hva man selv responderer på. Man får presentert mer av det man i utgangspunktet liker. Det kan være med på å bidra til en polarisering, og føre til underoffentligheter.

Strømmen mener man kan sammenligne den nye medietilstanden med at partiavisene er kommet tilbake, men at man selv er redaktør.

– Når man kommer inn i en sånn dynamikk, der man kun får opp saker og nyheter som er vinklet på en slik måte som du også ser verden, er det helt klart at man gradvis kan kjøpe flere standpunkter som en del av samme pakke. Og jo mer ytterliggående standpunktene man presenteres for i slike grupper, jo mer applaus og selvforsterkende er det.

Det Strømmen imidlertid ser på som mer interessant, er spørsmålet om hvordan den mer persontilpassede underoffentligheten påvirker oss alle.

– Hva gjør det for meg som bruker av sosiale medier, at man får et mer segmentert og polarisert mediebilde? Det er vel så skummelt som at man får noen alternative medier som ser verden fra et sted langt pokker i vold ute på høyresida.