– Klimaendringer truer middelhavsdietten

Fedon Lindberg, legespesialist og forfatter av den ferske boken Middelhavskoden: din guide til verdens sunneste mat, kaller den tradisjonelle middelhavsdietten «verdens mest helsebringende kosthold».

Dietten har blitt populær i mange norske hjem (og utenlandske, for den saks skyld) og er et kosthold basert på rikelige mengder grønnsaker, belgfrukter, nøtter og frø, helkorn, olivenolje og mye fisk og sjømat. Den inkluderer også et moderat inntak av meieriprodukter, fjærkre og egg, og et minimalt inntak av kjøtt.

Nordmenn har tradisjonelt hatt et mer kjøtt- og meieribasert kosthold.

Men hvorfor er denne dietten så viktig og bra at Fedon Lindberg har viet en hel bok til den? En ting er at middelhavskosten byr på mange gode smaker, men det er også sterkt anbefalt for enkelte personer:

– Middelhavsdietten er det best dokumenterte kostholdet når det gjelder helsefordeler, inkludert redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, kreft, kroniske betennelsestilstander og demens. Det handler ikke bare om hva man spiser, men også hvordan man spiser og lever, den opprinnelige betydningen for det greske ordet for diet- diaita- betyr nemlig livsstil, sier Fedon Lindberg.

Han poengterer at det ikke bare er de gode fettkildene, rikdommen av smak og de naturlige, minimalt prosesserte råvarene som er viktige, men altså også selve livsstilen – et fokus på smak, tradisjon, fellesskap rundt måltider og en langsom, mer mindful tilnærming til mat. En slik tilnærming til mat vil nemlig i seg selv være med på å påvirke helsen vår.

 

For lite frukt og grønt

Fedon Lindberg forteller at den tradisjonelle middelhavsdietten er basert på ingredienser som er lett tilgjengelige i norske matbutikker – noe som ikke var tilfelle da han først kom til Norge i 1985 (for øvrig feirer Lindberg i år hele 40 år som lege og 40 år i Norge – en aldri så liten milepæl.) Du trenger med andre ord ikke å reise langt for å fylle kroppen med mat rik på fiber, sunne fettsyrer, antioksidanter og antiinflammatoriske næringsstoffer, noe middelhavsdietten er kjent for.

Undersøkelser viser derimot at nordmenn spiser mindre frukt og grønt enn anbefalt. Vi spiser i snitt 299 gram daglig, langt under anbefalingen på 500 gram. Lindberg har flere forslag til hvordan vi kan snu dette.

Det er ingen hemmelighet at ultraprosessert mat omringer oss på alle kanter

– Nordmenn har tradisjonelt hatt et mer kjøtt- og meieribasert kosthold, og tilgjengeligheten av grønnsaker har vært begrenset i deler av året. Men i dag handler det nok mest om vaner, tilgjengelighet og pris. Ultraprosessert mat er lett tilgjengelig og markedsføres massivt, forteller han.

 

– Å spise på farten gjør man ikke i Italia

En som alltid har vært glad i å planlegge måltider og lage mat, er forfatteren Mariangela Di Fiore. Hun har norsk mor og italiensk far og har skrevet kokebøkene Mitt Italia og Min italienske bestemors kjøkken – sistnevnte med oppskrifter hennes egen bestemor laget hjemme, og som Di Fiore selv lærte å lage da hun tilbrakte sine barndomssomre hos bestemoren i Napoli. Hvis det er ett tips hun har tatt med seg fra Italia som bør overføres til norske hjem, er det dette:

– Etter mange år i mitt andre hjemland Italia, er det beste tipset å lage mat fra bunnen av og bruke ferske råvarer i sesong, sier hun.

Det er ingen hemmelighet at ultraprosessert mat omringer oss på alle kanter, og ofte er det både enklere og billigere å kjøpe en pølse på farten eller lage noe raskt og enkelt (og ultraprosessert) på kjøkkenet. Di Fiore forteller at Italia har en helt annen tilnærming til mat enn Norge, så her har vi kanskje noe å lære av Italia?

Middelhavsdiettene gir fortsatt det beste kostholdet fra et ernæringsmessig synspunkt.

– Å lage sunn mat trenger ikke ta lang tid. Det handler egentlig om planlegging og kunnskap. Å spise på farten gjør man ikke i Italia. Der er felles måltider dagens høydepunkt og prioriteres over alt annet, forteller hun.

 

Klimaendringene skaper utfordringer

Det er mye positivt å si om middelhavsdietten, men det er ikke bare en dans på roser. Klimaendringene har en betydelig innvirkning på både produksjon og kvalitet. Blant annet gir stigende temperaturer økt risikoen for tørke, noe som har store konsekvenser. FNs klimarapport estimerer at innen midten av århundret vil 10 prosent av dagens dyrkbare områder være uegnet for matproduksjon dersom klimaendringene fortsetter som nå.

Ekstremvær blir stadig mer hyppig og intenst, og tvinger også vinbønder til å tenke nytt. For eksempel har vinbønder i Spania måttet flytte til nordsiden av fjellene for å sikre bedre forhold. Økende temperaturer fører nemlig ofte til mindre syre, mer alkohol og færre vinnyanser – noe ingen vinprodusent ønsker.

– Klimaendringer truer flere sentrale råvarer i middelhavsdietten, særlig olivenolje, vin, korn og sjømat. Ekstreme værforhold påvirker avlinger og høster, og tørke kan gjøre det vanskelig å produsere kvalitetsråvarer, forteller Lindberg.

Et godt eksempel er prishoppet på olivenolje, som steg med hele 49,5 prosent fra 2021 til 2023, noe som kan skyldes lange perioder med tørke, spesielt i Spania, verdens største produserende land av olivenolje, som har skapt dårlig olivenhøst, og som dessverre også har ført til flere svindlelaktige produsenter på markedet.

 

Vi må ta bærekraftige valg

Fedon Lindberg er tydelig på at vi, for å imøtegå klimaendringenes påvirkning på middelhavskosten, må være mer bevisste på bærekraftige valg. I tillegg til å støtte produsenter som driver regenerativt landbruk, redusere matsvinn og velge sesongens råvarer, slår han også et slag for at nordmenn åpner øynene for lokale alternativer.

Helse handler ikke om hvordan du føler deg i dag, men hvordan kroppen din responderer over tid.

– Lokale alternativer kan være norske rotgrønnsaker og kålvekster, som kan erstatte noen importerte grønnsaker. Men det er viktig med variasjon, og derfor er det også nødvendig å spise importerte grønnsaker. Det er for øvrig den beste hjelpen man kan gi til land som produserer mest landbruksprodukter og ikke energi, slik Norge gjør, sier Lindberg.

 

Hvor farlig er miljøgifter i mat?

Hva med miljøgifter? I 2021 fortalte forskere ved Universitetet i Oslo at personer som lever på middelhavskost kan risikere å få i seg et høyt inntak av miljøgifter – spesielt fra frukt, grønnsaker og fullkorn som er dyrket på vanlig vis i et globalt perspektiv.

En av forskerne, professor ved avdeling for ernæringsvitenskap på UiO, Per Ole Iversen, meldte at en middelhavsdiett basert på disse råvarene kan medføre inntak av ti ganger mer miljøgifter enn om råvarene var økologiske.

Iversen var imidlertid tydelig på at det må forskes mer på dette. Hvis han i dag skal legge fordelene og ulempene med middelhavsdiett på vektskåla, veier fordelene tyngst.

– Som vi anførte i studien, var den liten, men grundig. Selv om inntaket av plantevernmidler ble betydelig redusert ved økologisk mat, er verdiene i utgangspunktet ganske lave. Middelhavsdiettene gir fortsatt det beste kostholdet fra et ernæringsmessig synspunkt, forteller han.

Fedon Lindberg påpeker at det er viktig å være aktiv i forhold til hvordan vi reduserer belastning fra både luft, vann, mat og kosmetikk.

– Økologiske råvarer, plantebaserte proteinkilder som nøtter og belgfrukter og små fet fisk som sardiner og makrell, som har et lavere innhold av tungmetaller enn store fisker, reduserer risikoen for å få i seg miljøgifter. Middelhavsdietten inneholder også mye antioksidanter, som faktisk bidrar til å beskytte kroppen mot miljøgifter, sier Lindberg.

 

– Helse handler ikke om hvordan du føler deg i dag

Hvis du nå sitter med en skeptisk mine og tenker: «Jeg har spist ultraprosessert mat og fastfood i årevis, og jeg er verken syk, overvektig eller deprimert», har Fedon Lindberg noen avsluttende ord:

– Helse handler ikke om hvordan du føler deg i dag, men hvordan kroppen din responderer over tid. Mange sykdommer utvikler seg i det stille over flere tiår før de gir symptomer. Et stort problem som skaper mye uhelse er kronisk «stum» inflammasjon, som kan gå uoppdaget i mange år før den gir flere diagnoser, avslutter han.