– Du kødder jo ikke med Bergens mødre

Bergen i sommersol! For en bergenser – og sikkert objektivt sett også – er jo dette verdens vakreste by når solen skinner.

Bobilen er parkert og jeg har tatt turen til Danmarks plass, et av de mest trafikkerte kryssene i Norge. Og nettopp trafikken og samferdselspolitikken har snudd politikken på hodet i Bergen. Det dreier seg selvfølgelig om bompengeopprøret – og om Bompengepartiet som for tiden er Bergens største parti.

For en som har vokst opp i Åsane-køen er det ikke vanskelig å forstå at bilen blir hovedperson i et Bergens-valg. Bilen preger Bergen – på godt og på vondt.

Bompengepartiets Trym Aafløy er blitt noe av en rikskjendis, for selv om bompengesaken har engasjert i alle deler av landet, er det knapt noe sted hvor saken er like varm som i Bergen.

Men det er ikke bare bompenger som engasjerer i det som seiler opp som et samferdselsvalg til høsten i Bergen. Også Bybanen engasjerer.

På Danmarks plass møter jeg Ina Grung fra aksjonsgruppen Bergens mødre.

Det har vært aksjon ved Musikkpaviljongen under slagordet «Gjør som mora di sier – stem frem banen!» og i et mye delt innlegg i Bergens Tidende skriver aksjonsgruppen: «Bergens mødre var stille da spagettikrysset på Nygårdstangen ble bygget. Vi var stille da Åsane ble rasert, og Lagunen etablert. Men nå er det nok: Nå sier vi stopp.»

– Høstens valg blir et skjebnevalg for Bybanen. Nå står det om Bybanens være eller ikke være, sier Grung.

For det er Bybanen det handler om. Allerede da den første sjokkmålingen med 6,9 prosent for Bompengepartiet kom for noen måneder siden, var Høyre-topp Harald Victor Hove klar til å droppe Bybanen til Sandviken, NHH og Åsane. Nå er Bompengepartiet solid plantet over 20 prosent. Høyre, Frp og Bompengepartiet tar form som en slags bergensk eksos-trio, som vil dyrke det gamle trafikksystemet.

Hvis Bompengepartiet, Høyre og Frp får flertall, er det over og ut for videre utbygging av Bybanen og alt som følger med

– Hvis Bompengepartiet, Høyre og Frp får flertall, er det over og ut for videre utbygging av Bybanen og alt som følger med, sant. Hva skal da skje med Bergen? Det har vært en veldig positiv utvikling i Bergen de siste årene, med satsing på bybane, kollektivtransport og sykkelveier. Det er ikke så lenge siden det var parkeringsplass på Festplassen, for eksempel.

– Bybanen har jo vært en vanvittig suksess etter at den kom, og det er over 50000 påstigninger daglig.

Hun nikker mot Danmarks plass.

Områdene der hvor Bybanen går, blomstrer jo opp

– Vi sitter jo egentlig og ser på noe av utviklingen som har skjedd. Områdene der hvor Bybanen går, blomstrer jo opp. Bybanen vil jo ikke nå alle, men den blir en ryggrad i utviklingen – med skinnegående, pålitelig og stabil transport.

Grung får støtte fra en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Journal of Transport Geography: Bybanen har vært den viktigste årsaken til veksten i bruk av kollektivtransport de siste årene i Bergen – viktigere enn for eksempel de nye bussrutene med flere avganger.

– Det å erstatte Bybanen med en buss, det blir litt som å si sånn «nei vi dropper å bygge det huset, vi kjøper oss et telt», sier Grung halvt på fleip.

Bompengene rammer jo en del folk med helt vanlige inntekter som opplever at bil blir for dyrt. LO har jo for eksempel i årevis advart mot at bompengene ikke må bli en for stor andel av samferdselsfinansieringen. Skjønner du ikke de som er frustrerte over nivået på bompengene?

– Jo, absolutt! Men vi er først og fremst for bybane. Jeg kan godt være med på at bompenger rammer urettferdig for mange, men jeg tror ikke løsningen er å la være å bygge bybane. Vi må jo heller sørge for en endring for de mange som er så avhengige av bilen, med en infrastruktur og et kollektivsystem som fungerer. Byplanleggingen har gjort folk avhengige av bilen.

Det hele startet med en trampoline

For mens aksjonsgruppen Bergens mødre begynte å arrangere aksjoner for Bybanen og skrive i avisen etter de skjønte at hele den videre utbyggingen av Bybanen stod på spill i høstens lokalvalg, hadde Ina Grung allerede fått med seg en aldri så liten nabolagspolitisk seier tidligere i vår.

– Det var kommet en veldig fin trampoline i nabolaget vårt, som alle barna var ute og lekte på. Blant annet mine barn og alle andre sine barn. Og så plutselig kom en lapp fra Bergen kommune: «Denne trampolinen er ulovlig montert og den må vekk». Det kunne vi jo ikke finne oss i. Ungene i sentrum må jo også få hoppe på trampoline, selv om de ikke har hager.

Grung og naboene fikk Bergensavisen til å skrive sak, kommunen snudde, og den nystartede velforeningen fikk på plass ny trampoline.

– Det var jo en kjempeseier! Alle var glade, og jeg fikk en skikkelig sånn boost: du kan jo virkelig få ting til hvis du bare jobber for det.

Sjekk ut Agenda Magasins podcast:

Omtrent samtidig ble det klart at omtrent en fjerdedel av Bergens befolkning hadde tenkt å stemme på bompengepartiet ved høstens valg. Med et puff bak fra nabo Elisabeth Ivarsflaten ble Bergens mødre født.

– Jeg tror det var Elisabeth som fikk meg til å skjønne alvoret i dette.

Men hvorfor navnet «Bergens mødre»?

– Ja, vi er jo rett og slett en gjeng bergens-mødre. Vi syntes det klang veldig fint.

Vi vil ha bybane i Bergen. Sånn er det bare. Det er viktig for Bergens videre utvikling.

Så er det jo en historisk klangbunn her også, med byforkjemperen Jane Jacobs som stoppet en firefelts motorvei over Manhattan i New York, eller med 70-tallets Kvinner mot asfalt i Bergen.

Og samferdselspolitikk eller ikke – bergensmoren over alle, moren til Jonnemann, Madam Felle, gjør jo at jeg ikke kunne annet få assosiasjonen myndig dame når jeg hørte navnet Bergens mødre første gang.

– Nei, du kødder jo ikke med Bergens mødre. Vi vil ha bybane i Bergen. Sånn er det bare. Det er viktig for Bergens videre utvikling.