FOTO: Kjersti Nordbrønd

Nye trusler mot verdensarven

Siden år 2000 har det blitt registrert 44 nye steder på UNESCOs liste over verdensarv i fare.

Å stoppe den menneskelige aktiviteten som ødelegger verdens kultur- og naturskatter, er en stadig mer utfordrende oppgave for det internasjonale samfunnet. Siden år 2000 har det blitt registrert 44 nye steder på UNESCOs liste over verdensarv i fare som ikke har maktet å komme seg ut igjen.

Verdensarvkomitéen, som i dag kan telle totalt 54 avgrensede områder, reservater og monumenter på listen over verdensarv i fare, tar ikke lett på kriteriene.

Skal et sted inn på listen, må det kreves store operasjoner for å redde det, og assistanse må være etterspurt. Når registreringen er gjort, forplikter Verdensarvkomitéen seg til å hjelpe det berørte landet med å utvikle et redningprogram. Målet er at stedet raskest mulig skal ut av listen igjen.

Syria på topp

Listen over verdensarv i fare er ment som et varsku til det internasjonale samfunnet, og skal samtidig oppmuntre myndighetene i de enkelte land til å ta grep. To registreringer fra 1980-tallet er fortsatt med: Gamlebyen i Jerusalem (1982) og den førkolombianske byen Chan Chan i Peru (1986).

I tillegg står fremdeles ti registreringer fra 1990-tallet: Åtte av disse er afrikanske natur- og viltreservater (hvorav fem av dem er i Den demokratiske republikken Kongo).

Tyngst inne inne på listen i dag er Syria, som har seks registreringer fra 2013.

Etiopia klarte å få sin spektakulære og artsrike Simien Mountains National Park ut av listen i 2017, ved hjelp av FNs utviklingsprogram (UNDP), Global Environmental Facility og African Wildlife Foundation, men det er fortsatt utfordringer knyttet til blant annet bruken av husdyr i området.

Siden 2000 har FN intensivert innsatsen i Kongobassenget, verdens nest største regnskog etter Amazonas. Kongobassenget er viktig av flere grunner: biomassen her lagrer store mengder karbon og kan bidra til å stabilisere klimaet, området gir levebrød for millioner av fattige, og det er hjem for et stort antall arter, inkludert utrydningstruede gorillaer.

Tyngst inne inne på listen i dag er Syria, som har seks registreringer fra 2013. Gamlebyen i både hovedstaden Damaskus og landets største by Aleppo er regnet som truet. Begge byene er blant de eldste uavbrutt bebodde i verden. Palmyra, 21 mil nordøst for Damaskus, ble tatt inn på selve verdensarvlisten i 1980. Oldtidsbyen ligger langs Silkeveien, den gamle handelsruten som forbandt sivilisasjonene i Persia, India, Kina og Romerriket.

Palmyra i Syria før ødeleggelsene. Foto: Kjersti Nordbrønd.

Ikke lenge etter at den ble tatt inn på listen over verdensarv i fare for seks år siden, var ødeleggelsene et faktum. «Ørkenens perle» ble i 2015 okkupert av terrororganisasjonen IS, som så på kulturminnene som avgudsdyrkelse. Det ble spredt bilder på sosiale medier av IS-krigere som sprenger Baal Shamin-tempelet, oppført for himmelhvelvingens gud i det pre-islamske Palmyra, og det kom illevarslende budskap om vandalismen som var i vente.

Kalt en krigsforbrytelse

Samme år offentliggjorde UNITAR (United Nations Institute for Training and Research) satelittbilder som viste at det over 2000 år gamle Bel-tempelet, byens religiøse hovedbygning, var jevnet med jorden. Da regjeringsstyrkene inntok Palmyra våren 2016, kunne de se omfanget av de massive ødeleggelsene, som også inkluderte triumfbuen og flere gravtårn. Men det var ennå ikke over: i desember samme år fikk IS kontroll igjen, og i januar 2017 kom det satelittbilder som viste ødeleggelsene av det romerske amfitetatret, samt de fleste av søylene som utgjør stedets berømte tetrapylon, en klassisk romersk konstruksjon med fire porter.

«Angrepet er en ny krigsforbrytelse og et umåtelig stort tap for det syriske folket og for menneskeheten», uttalte UNESCOs daværende leder Irina Bokova.

I 2012 uttrykte UNESCO «dyp bekymring» over skyskraperprosjektet «Liverpool Waters».

Før borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011 ble Palmyra besøkt av rundt 150 000 turister årlig. Enkelte av kulturskattene ble reddet ut før IS gikk løs på byen. Og terrorgruppen ødela ikke alt; noe bevarte de for å prøve å tjene penger på dem.

I 1954 fikk UNESCO i stand konvensjonen om bevaring av kulturminner under væpnet konflikt, i kjølvannet av alt som gikk tapt under andre verdenskrig. Medlemsstatene forpliktet seg til ikke å ødelegge eller eksportere kulturgjenstander fra krigsområder. I 2015 ble det lagt en ny strategi i lys av hendelsene i Syria, som skulle styrke og videreutvikle den nyoppstartede globale koalisjonen Unite for Heritage.

Delikat oppgave

Hvert sjette år mottar UNESCO status på verdensarvområdene fra de forskjellige partslandene. Ekstra utsatte steder på verdensarvlisten vil ikke nødvendigvis legges til listen over verdensarv i fare. Mister de for mye av særpreget som gjorde at de ble ansett som verdensarv i utgangspunktet, kan de ende med å bli avlistet. Det skjedde med Oryx-reservatet i Oman i 2007 og med Elben-dalen i Dresden i Tyskland i 2009.

nyhetsbrevet

De eneste registrerte stedene i Europa per i dag er middelaldermonumentene i Kosovo (serbisk-ortodokse kirker og klostre), Wiens historiske bysentrum og Liverpools gamle havneområde. Liverpool har fortsatt bygninger som vitner om hvordan byen ble et viktig handelssentrum på 1700- og 1800-rallet. I 2012 uttrykte UNESCO «dyp bekymring» over skyskraperprosjektet «Liverpool Waters», samt oppføring av en ny cruiseterminal nært byens maritime verdensarvområde. Det ble plassert på farelisten straks planene var lansert.

«Det er en delikat oppgave å balansere behovet for en voksende by mens vi beskytter vår verdensarvstatus», oppsummerte byens Labour-ordfører Joe Anderson. Det kan være penger å tjene på mer cruiseaktivitet, men ved tap av verdensarvstatus vil man samtidig miste turistene som kommer nettopp på grunn av denne. Eiendomsutvikleren Peel Land & Property Group skriver på sine hjemmesider at de ønskede 2 millioner kvadratmetrene med bolig-, business- og fritidsområde vil «bringe liv tilbake til Liverpools historiske havner».

Gamlebyen i Østerrikes hovedstad, med sine barokke bygninger, brosteinsgater, monumenter og hager, havnet på listen over verdensarv i fare i 2017.

Anderson avviste i 2016 UNESCOS forslag om å stoppe nyutvikling i området i to år, men valgte til slutt å ta grep da han ble advart om at Liverpool risikerte å bli fjernet fra verdensarvlisten. I fjor mente UNESCO at byen hadde gjort gode nok tiltak for å beholde verdensarvstatusen, men måtte fortsette å stå på farelisten.

Hotellkompleks og oljeutvinning

Gamlebyen i Østerrikes hovedstad, med sine barokke bygninger, brosteinsgater, monumenter og hager, havnet på listen over verdensarv i fare i 2017. Også her var det et planlagt utviklingsprosjekt som var grunnen: et leilighets- og hotellkompleks i et tårnbygg på 66 meter ble ansett som 23 meter over tålegrensen. I tillegg skulle det komme blant annet konferansesenter og skøytebane, samt et utendørsområde som skulle gi «en attraktiv og moderne følelse».

Palmyra i Syria før ødeleggelsene. Foto: Kjersti Nordbrønd.

I år vil vi se hva som faktisk realiseres, men byens ordfører Maria Vassilakou fra De grønne har tidligere argumentert for at «kulturarv handler ikke bare om hvordan byen ser ut, men også livet i byen». UNESCO på sin side ønsker ikke overraskende en sensitiv tilnærming til utviklingen i Wien, som har autentiske bygninger som illustrerer nøkkelperiodene i den politiske og kulturelle utviklingen i Europa, og historisk har vært dets musikalske sentrum.

Heldigvis var det ett land som kunne imponere UNESCO stort i fjor. Belize, med kyst langs Det karibiske hav, hadde klart å gjøre en tilfredsstillende helomvending for å verne sine sårbare økosystemer. Belize korallrevsystem, det vil si korallrevene med omliggende sandbanker, atoller, mangrovetrær og elvemunninger, er verdens nest største etter Great Barrier Reef utenfor Australia, og hjem for truede arter av blant annet havskilpadde og sjøku.

Og det, mener UNESCO, er det opp til verdenssamfunnet å forhindre.

I ni år var det lille mellomamerikanske landet på listen over verdensarv i fare på grunn av industriaktivitet, men i juni 2018 ble det fjernet igjen takket være godt samarbeid mellom myndigheter, sivilbefolkning og internasjonale organisasjoner for å stoppe oljeutvinning og regulere mangrovehogst. «I en tid hvor vi ser tallrike trusler mot verdensarvsteder, har Belizes regjering vist handlekraft (…), at det går an å reversere naturtap og skape en bærekraftig fremtid», gratulerte toppsjefen for Verdens naturfond (WWF), Marco Lambertini.

Til tross for de optimistiske tendensene i Belize, er situasjonen fortsatt ikke ukritisk for verken korallrevet der eller de resterende korallrevene i verden: økende temperatur i havet vil medføre blant annet korallbleking; at korallenes polypper støter bort de fargerike algene de lever i symbiose med, fordi algene har begynt å produsere gift. De står da igjen nærmest uten næring og kan dø. Og det, mener UNESCO, er det opp til verdenssamfunnet å forhindre.

nyhetsbrevet