Krever klimarettferdighet

Det har gått en uke siden klimaavtalen i Paris ble signert. Tilstede under forhandlingene var profilerte statsledere, ministere, organisasjoner og oljeselskaper. Det har blitt skrevet side opp og side ned om disse, særlig har vi kunnet lese mye om vår norske forhandlingsdelegasjon. Men i kulissene har det stått mange mennesker som har innflytelse på klimaforhandlingene (COP), men som kameraene ofte glemmer – aksjonistene.

Parisavtalen vil ikke alene være nok for å skape klimarettferdighet.

I Paris ble det ekstra vanskelig for dem å få oppmerksomhet på grunn av strenge aksjonsforbud etter terrorangrepet i november. Dette var mennesker fra miljøorganisasjoner og såkalte «frontline fighters»; menneskene som først rammes av klimaendringene. De kom fra hele verden for å bli sett og hørt av lederne som avgjør deres fremtid.

Parisavtalen vil ikke alene være nok for å skape klimarettferdighet. Forurenserne er de som skal betale for byrdene av klimaendringene, ikke verdens fattige. Dette er noe aksjonistene kom til Paris for å kjempe for, og noe de vil fortsette med også nå etter at avtalen er signert. Det er ingen i dag som kan forhindre at nasjoner og selskaper fraskriver seg ansvaret for utslipp, men vi har enkeltpersoner og organisasjoner som prøver å forhindre at de slipper unna med det.

 

Adesuwa fra Nigeria

Adesuwa er ei 27 år gammel jenter fra sør i Nigeria. Hun er medlem av Friends of the Earth Nigeria og dro til Paris for å påvirke politikerne til å sette et tak på 1,5 graders oppvarming. Nigeria er et land som allerede blir påvirket av klimaendringene. I nord er det tørke og på grunn av stigende havnivå blir kystlinjene skylt bort, noe som rammer spesielt de som er avhengig av fiske. I øst er det flom som skyller vekk samfunn og i sør er det oljeutvinning som skaper problemer med forurensing.

Hun kom for å være stemmen for Nigerias ungdom.

– Effekter av klimaendringene finnes og vi opplever dem. Grunnen til at jeg er på COP er for å få stater til å forplikte seg til klimaendringene. De burde være opptatt av det, fordi klimaendringene påvirker oss i Afrika, selv om vi har bidratt lite til det. De må slutte å prate, men faktisk begynne å gjøre noe, sier hun.

Adesuwa ser på sin deltagelse på COP som helt nødvendig. Det var lav representasjon fra Afrika og hun kom for å være stemmen for Nigerias ungdom.

 

Harry fra Fransk Guyana

Harry, 41 år gammel fra Fransk Guyana, betrakter seg som en verdensborger. Siden verdens fremtid og mennesker står i fare, ville han dra til COP for å få en endring. Han bor i Sør-Amerika rett ved Amazonasregnskogen og merker at årstidene har begynt å endre seg.

Harry forteller at før var det veldig klare sesonger med seks måneder med regn og seks måneder med tørke. Nå er alt veldig varierende og det er vanskelig å vite når sesongene er over.

 

Det kunne vært meg som ble arrestert

Harry er klimaaktivist, men synes det var vanskelig å aksjonere i Frankrike under COP. På grunn av unntakstilstanden i Frankrike kunne fransk politi arrestere eller å gi husarrest til hvem som helst uten begrunnelse.

– Jeg vet om flere økoaktivister som fikk husarrest. Istedenfor å gå imot de som faktisk truer samfunnet, tok politiet aktivister. Det kunne vært meg som ble arrestert, sier han.

 

Kamira fra Algerie

Kamira var på COP som visepresidenten for World Mountain People Association. Hun kom til klimaforhandlingene for å kjempe for menneskerettighetene og rettighetene til fjellfolk. Hennes folk er et nomadefolk som lever innenfor algeriske grenser. Et stort problem for dem er at fjell ofte blir sett på som noe øde, mens det i virkeligheten finnes naturressurser og mennesker der som er sårbare for klimaendringer.

For hennes folk er det vanskelig å føle seg representert av den algeriske stat når de ikke engang føler seg representert i sitt eget hjemland.

– Den algeriske staten er ikke så opptatt av problemet med klimaendringene, sier Kamira.

Hun mener det er viktig at arbeidet for å stoppe klimaendringene skjer lokalt når ikke staten tar ansvar. For at Kamira skulle få dra på COP, måtte hun få tillatelse til dette fra den algeriske stat, noe som var vanskelig.

– Det er hardt å være en aktivist. Om man prøver å påvirke, kan man ende opp med å bli arrestert, sier Kamira og føyer til:

– Når ikke staten kjemper for oss, måtte vi selv komme hit og kjempe for klimarettferdighet.

 

Ane fra Norge

Selv er jeg for tiden leder av Oslo Natur og Ungdom. Vi jobber for å redusere Norges klimagassutslipp, som kun er én promille av verdens utslipp – en utrolig liten del av det hele verden må kutte. Klimaendringene er ikke noe kun ett land kan fikse. Likevel har alle land et like stort ansvar for å yte etter evne, uansett hvor mye eller lite det er.

Den nye klimaavtalen er en milepæl. Forhandlingene har ikke bare vært viktig for å skape en global enighet, forhandlingene har i seg selv skapt en arena der personer har kunne møtes og oppleve engasjementet og viljen til å gjøre noe med verdens største problem. Selv om mange nå kan være fristet til å senke skuldrene fordi klimaavtalen er underskrevet, er det viktig å tenke på at dette bare er en start.

Derfor holder det ikke å bruke ordet «etterstrebe

Om vi stopper nå vil vi ikke ha noe igjen til de som kommer etter oss. I avtalen står det at vi skal “etterstrebe” 1,5 graders oppvarming, noe som ikke vil være nok for mange av de jeg møtte i Paris. Det er mye man etterstreber, men aldri oppnår, derfor holder det ikke å bruke ordet «etterstrebe». For mange av de jeg møtte vil klimaendringer på mer enn 1,5 grader ødelegge deres livsgrunnlag.

(Alle bilder er tatt av Natur og Ungdom)