Likestillingskoden

(New York:) Iransk-afghanske Fereshteh Forough har skapt et nettverk hvor afghanske jenter møtes på nett, jobber på nett og blir betalt på nett. Hun er talskvinne for å innføre digital valuta (bitcoin) for å sikre betaling på nettet, i en region med begrenset tilgang til andre betalingstjenester.

– Teknologi gir kvinner muligheter, sier Fereshteh.

– Kan du å kode, kan du skape akkurat hva du vil. Du kan lage en helseapp for et sykehus eller en utdanningsapp om algebra for barn. Du kan være med å endre samfunnet, du kan være en changemaker, mener hun.

Fereshteh brenner for sin sak og sitt fag. Hun har en grad i datateknologi fra hjembyen Hera i Afghanistan, en grad hun tok etter at familien returnerte fra Iran etter år på flukt fra Taliban. Masteren tok hun i samme fag ved Berlin Technische Höschule. Nå bor hun i New York hvor hun jobber med Code to Inspire og som foredragsholder på fulltid.

Det er den selvtilliten hun vil at flere jenter skal få.

– Min personlige drøm er mitt selskaps drøm; å bygge nye skoler i Afghanistan. Akkurat nå har vi femti jenter i vår skole i Herat i alderen 15-25 år, sier Fereshteh. Her lærer de å programmere, å utvikle webdesign og applikasjoner. Hun håper at jentene etterhvert vil etablere egne selskaper, ansette selv – og bli globale ledere innen informasjonsteknologi.

– Å inkludere kvinners tilstedeværelse innen teknologi er ikke bare for å øke økonomisk uavhengighet, men også for å la kvinner få sjansen til å bli framtidige entreprenører og bidra til økonomiske vekst i sine lokalmiljøer, sier Fereshteh.

Hun er velformulert, sikker i sin tale. Retter på sjalet hun har knyttet løst over det sorte håret.

Fereshteh bruker eksempler fra sin egen historie, om hvordan kunnskap om datateknologi har gitt henne troen på at hun kan få til det hun vil. Det er den selvtilliten hun vil at flere jenter skal få. For Fereshteh ligger løsningen i det å lære å kode.

Selv om teknologifaget er viktig, er det ikke det som er drivkraften bak hennes initiativ:

– Det handler først og fremst om utdanning. Koding bør være endel av enhver utdanningsplan, mener hun.

Code to inspire oppfordrer afghanske jenter til entreprenørskap og innovasjon.

Situasjonen for kvinner i Afghanistan i dag, er ikke oppløftende. I 2014 var det totale antall studenter ved afghanske universiteter 30 915 av 154 498 totalt. 85 prosent av kvinnene har ingen formell utdanning. Kvinner utgjør kun 15,7 prosent av landets arbeidskraft.

Men det finnes muligheter. På nettet.

I desember 2014 hadde nær 90 prosent av afghanske boligområder tilgang til telekommunikasjon. Det er 21 588 288 mobiltelefonkunder i Afghanistan. 80 prosent av afghanske kvinner har tilgang til mobiltelefon. 2,5 millioner, cirka 8 prosent, har tilgang til internett.

Fareshteh mener kilden til skolens suksess har vært å forankre og sikre støtte fra foreldrene til jentene.

– Når foreldrene ser at undervisningen skjer under trygge omgivelser, har de støttet prosjektet. Også fordi de ser at jentene kan bidra til familieøkonomien, ved å jobbe som frilansere fra hjemmet, mot et globalt marked.

Code to inspire oppfordrer afghanske jenter til entreprenørskap og innovasjon. Det er i New York at hun selv har funnet inspirasjon. Hun flyttet til New York i 2012 for å starte sin første ideelle organisasjon; Digital Citizen fund.

New York er en av verdens raskest voksende teknologihuber. Hver uke møtes tusenvis av teknologiinteresserte i nettverksmøter for å dele og lære om koding. Noen av disse nettverkene er utelukkende for kvinner.

Erin Kidwell er initiativtaker til Girl Develop it!, et kvinnenettverk med over 59 800 medlemmer i 50 stater i USA. Nettverket vokste til å nærmest bli en internasjonal bevegelse i 2013 på grunn av vekkelsen om at koding av viktig å lære, for alle.

– Det er ikke teknologien i seg selv som er viktig, men det sosioøkonomiske. Vi må lukke det økonomiske gapet mellom kvinner og menn, sier Kidwell.

I USA står jenter for 57 prosent av antall bachelorgrader, men kun 18 av disse er innen IT og IKT. USA trenger en million flere ansatte i teknologibransjen innen 2020.

Den første stemmegjenkjennelsesteknologien kjente ikke igjen kvinnelige stemmer.

– Teknologi brukes av kvinner og menn og bør dermed utvikles av både kvinner og menn, sier Kidwell. Hun er en av initiativtakerne bak en av de mange kodeskolene i New York, DevBootcamp, som tilbyr korte og intensive kodekurs til ikke-teknologer.

DevBootcamp gir ut stipender til elever fra underrepresenterte grupper for å sikre mangfold av deltakere av etnisk bakgrunn, sosial status og kjønn. Vi har alle ulike prioriteringer, erfaringer og bakgrunn, mener hun – og derfor må alle være med i utviklingen av ny teknologi.

Forskning ved Stanford Gendered Innovations viser en rekke eksempler på selskap som har feilet på grunn av homogene produktutvklingsteam:
● Den første stemmegjenkjennelsesteknologien kjente ikke igjen kvinnelige stemmer.
● Airbager drepte langt flere kvinner og barn i ulykker fordi teknologien bak aldri før hadde blitt testet på annet enn menn.
● Den innbygde appen Health Kit på Apple iPhone 6 målte alt i menneskekroppen; fettprosent, daglige steg, kalorier, søvn og en rekke kroniske sykdommer. Men Apple hadde unnlatt å integrere en funksjon som målte menstruasjonssyklusen.

Isabelle Ringnes hadde nettopp kommet fra studier i New York da hun etablerte kvinnenettverket TENK, sammen med Camilla Bjørn i 2014. Hun savnet et sted å snakke om og lære om teknologi i Oslo.

– Siden teknologibransjen er mannsdominert, er det ekstra viktig at kvinner har et sted å komme til der de kan dra nytte av hverandres erfaringer og skape nye relasjoner, sier Ringnes. Hun legger til at TENK særlig ønsker å lokke ikke-teknologer innenfor alle bransjer til å la seg inspirere til å lære om alle mulighetene teknologi gir.

I 2016 vil kvinneandelen i IT-næringen vil være under 25 prosent, ifølge en rapport fra Deloitte. Den samme rapporten viser at mange jenter opplever at de blir styrt unna koding, matematikk og vitenskap i skolen. Kun 22 prosent av norske teknologistudenter er jenter, dette til tross for tiår med kampanjer rettet mot å rekruttere kvinner til datateknologi og realfagutdannelser.

En kampanje som har vist suksess, er Jenteprosjektet Ada ved NTNU, som har økt søkerandelen blant jenter fra 16 til 30 prosent de siste 10 årene.

Hittil er det først og fremst grasrota som tar initiativ til og tilbyr kodeutdanning.

Prosjektleder Line Berg sier at noe av grunnen til økningen skyldes endring av studienavn fra «elektronikk» til «elektronisk systemdesign og innovasjon» og «teknisk kybernetikk» til «kybernetikk og robotikk»

Er det navnendring som skal være avgjørende for å få halvparten av befolkningen til å delta i tek-fremtiden?

– Ja, hvis det er det som skal til for å inspirere jenter så, sier Bente Kalsnes, som etablerte Girl Geek Dinners i 2010. De finnes nå i fire ulike byer i Norge og holdes gående av frivillige som arrangerer kvelder med ulike tema om teknologi, også koding.

I 2016 støtter Barne- og likestillingsdepartementet NHO- prosjektet Jenter og teknologi med nærmere 2 millioner kroner. I april i år kom også nyheten om at koding blir valgfag på utvalgte ungdomsskoler. Et prøveprosjekt, vel og merke. Norge er sent ute — siden 2013 har femten andre europeiske land innført programmering i utdanningen.

Hittil er det først og fremst grasrota som tar initiativ til og tilbyr kodeutdanning.

Lær Kidsa Koding er et frivillig nettverk som tilbyr kodekurs for barn over hele landet. De har doblet antall elever hvert år siden de startet opp i 2013. Torgeir Waterhouse i LKK og IKT-Norge er bekymret for at den manglende interessen for å få koding inn i skolen, skal få langvarige konsekvenser, ikke bare for hvert individ, men for Norge som samfunn:

– Vi risikerer å ha en hel generasjon av unge arbeidssøkende som ikke har den kompetansen som trengs for utdanning, i arbeidslivet og som samfunnsdeltager, sier han.

Det er fordi vi vet at det er for få jenter som interesserer seg for teknologi at fokuset må rettes mot jenter. Forskning viser også at interessen for teknologi utvikles i ung alder.

Det er bakgrunnen for at Jenter koder startet en teknologifest for 3., 4. og 5. klassinger i Oslo og Akershus i fjor. Bak initiativet står de samme ildsjelene i TENK, Oda Nettverket og IKT-Norge. Nå ønsker de å ta det nasjonalt. Da trenger de enda flere frivillige.