Løpelegenden Ingrid Kristiansen: – Jeg vil være en motvekt til treningshysteriet

Ingrid Kristiansen deler sin treningsfilosofi i en ny bok, ført i pennen av Marit Beate Kasin.

Å gå inn på kontoret til Ingrid Kristiansen er som å tre inn i et levende arkiv over norsk løpehistorie. Veggene er dekket fra gulv til tak av fotografier og avisutklipp. Glimt fra en karriere uten sidestykke – sammen med gamle startnumre og trofeer – ikke som utstillingsgjenstander, men som deler av et liv som fortsatt pulserer i rommet.

Også utenfor løpestadion er hun kvikk og uformell – rask i replikken, trygg i stemmen. Det er umulig å ikke la seg smitte av energien hennes. For Ingrid Kristiansen har løping aldri bare vært trening. Det har vært selve livet – og det er det fortsatt. At hun fremdeles, førti år etter storhetstiden som eliteutøver, holder norske rekorder på både 10 000 meter (30.13,74, satt i Oslo 5. juli 1986) og maraton (2.21.06, satt i London 21. april 1985), sier alt om prestasjonene hennes – og hvor krevende de er å matche, selv for dagens utøvere.

Dette er en innsikt som fortjener å nå langt flere.

Selv har jeg vært en ivrig mosjonist hele mitt voksne liv og har slukt alt jeg har kommet over av bøker, podkaster og artikler om løping. Likevel var det først da jeg ble kjent med Ingrid Kristiansen at jeg forsto hvor unik hennes tilnærming til løping er. Hun snur mange av dagens etablerte sannheter på hodet – og det gikk raskt opp for meg at dette er en innsikt som fortjener å nå langt flere.

Ingrid Kristiansen er en av verdens fremste løpere gjennom tidene – en kvinne med så mye internalisert treningskunnskap at det har blitt et håndverk, et sted der kunnskap og erfaring møter kunst og intuisjon. Det er denne sjeldne kombinasjonen vi har forsøkt å fange i ord i boka Steg for steg. Den har kommet til ved at jeg har intervjuet Ingrid Kristiansen – og skrevet ned hennes historie.

 

 

Året alt stemte

1986 ble et sånt år der alt stemte for meg. Jeg var 30 år gammel, mor til Gaute på tre år og hadde begynt å få dreisen på livet som hjemmeværende løpende småbarnsmor. All jobben fra årene før, med systematisk trening – både som skiløper og løper – slo ut i full blomst. Jeg var skadefri, hadde hatt kontinuitet i treningen i flere år, og klarte å treffe formen når det gjaldt som mest. Jeg satte verdensrekord på 5000 og 10 000 meter, vant EM-gull på 10 000 meter og gikk til topps i Boston og Chicago maraton. Til sammen deltok jeg på 28 løp fra januar til oktober, fordelt på bane, terreng og gateløp.

Et av de løpene jeg husker aller best, er kvelden på Bislett 5. juli, da jeg skulle løpe 10 000 meter.

Dagen startet helt vanlig. Først jogget jeg en kort tur på morgenen. Så tok jeg med Gaute på minigolf på Bogstad Camping. Deretter satte jeg i gang med å rense og sylte 15 kilo jordbær – en nokså utradisjonell oppvarming, kan man vel si.

Jeg tok dem igjen, én etter én, og jeg skjønte at dette kunne bli stort.

Etter å ha lagt Gaute, kjørte jeg til Bislett. Der var det vanskelig med parkering, så jeg satte bilen på et sted der jeg bare håpet at den ikke ville bli tauet bort.

Da jeg kom frem, sto trener Johan Kaggestad og tidligere friidrettsutøver Arne Kvalheim der og heiet: «Oi, Ingrid – du ser sprek ut i det nye utstyret der». Ja, jeg følte meg virkelig sterk denne dagen.

Startskuddet gikk, og målet var å løpe 72-sekunders runder. Det skulle gi under 30 minutter – for målet var å slå min egen rekord på 30.58,59.

Feltet var større enn jeg var vant til, men det tok ikke mange runder før jeg hadde passert alle. Jeg tok dem igjen, én etter én, og jeg skjønte at dette kunne bli stort. Jeg løp snart alene i front og begynte å ta igjen konkurrentene med flere runder. En stund løp jeg for å komme under 30 minutter. Det hadde jeg kanskje klart om jeg ikke måtte løpe forbi så mange.

Da jeg krysset målstreken på 30.13,74 – ny verdensrekord – forsto jeg at dette ikke bare var en god dag på jobben, men et øyeblikk som ville bli stående i idrettshistorien. Rekorden ble satt uten harer, uten lysmarkering og på et gammelt Bislett stadion med trang bane og tett felt. I dag løper man med helt andre forutsetninger, og likevel har ingen norske kvinner vært i nærheten av å slå tiden. Det sier noe om hvor spesielt løpet var – og hvor godt forberedt jeg var den sommeren.

Løping er verdens enkleste idrett – du tar på deg skoene og løper ut døra.

Folk har ofte spurt: Hva gjorde du egentlig i 1986? Hvordan trente du for å få det til å klaffe på så mange distanser i én og samme sesong? Svaret er både enkelt og komplisert. Jeg trente mye – og jeg trente smart. En av styrkene mine var at jeg likte variasjon og turte å stole på at jeg ikke måtte trene «skolebok-riktig» hele tiden. I dag ville mange kalt deler av treningen min lite spesifikk, men for meg handlet det om å holde kroppen frisk, hodet skjerpet og dyrke gleden ved å trene variert.

 

Ingrids metode

For meg er det verdifullt å være en tydelig stemme i et løpemiljø der altfor mange fortsatt tror fremgang handler om flest mulig kilometer, lengst mulig økter og hardest mulig trening. Dagens løpere møter en jungel av råd og meninger som ofte forvirrer mer enn de oppklarer.

Ett mål med boka Steg for steg er å vise at det finnes en annen, enklere vei i løpingen – og samtidig være en motvekt til treningshysteriet, og til ideen om at løping må være en kamp mot deg selv.

Varig fremgang handler ikke om å trene mest mulig, men om å trene klokt.

Løping er verdens enkleste idrett – du tar på deg skoene og løper ut døra. Likevel tar det lang tid å forstå hva som faktisk virker. Det tok meg tjue år å lære hvordan man får mest igjen for treningen – med minst mulig slit. Den kunnskapen vil jeg gi videre.

Min metode bygger på overskudd, kontinuitet og personlig tilpasning – slik at du kan finne en vei som ikke bare gir resultater her og nå, men som også varer. For varig fremgang handler ikke om å trene mest mulig, men om å trene klokt. For mange av dere kan det bety at dere faktisk vil oppnå mer ved å gjøre mindre.

Teksten er et bearbeidet utdrag fra “Steg for steg – løperåd med Ingrid Kristiansen”, utgitt av Res Publica. Agenda Magasin og Res Publica er del av samme selskap.