Mississippi Matters

«Vi er lei av å være sist.»

Ordene kommer fra Michelle Augustine (55). Sammen med sin venninne April Mitchell (66) har hun tatt turen til et valgmøte for Scott Colom i kystbyen Biloxi i Mississippi. Colom, en 43 år gammel distriktsadvokat prøver å bli valgt inn i Senatet for demokratene.

For mange amerikanere er Mississippi selve definisjonen på en politisk og økonomisk bakevje. Staten med sine knappe tre millioner innbyggere nevnes sjelden i nasjonale nyheter. Når det først gjøres, er det gjerne fordi Mississippi ligger nederst på lister ingen vil ligge nederst på.

«Vi ligger dårligst an når det gjelder utdanning, spedbarnsdødelighet og fedme», forklarer Augustine.

I 1870 var Mississippi den første staten i USA til å sende en svart politiker til Washington for å representere dem i Kongressen.

Mississippi er USAs aller fattigste stat. Når økonomien under Trump går dårlig, blir folk rammet ekstra hardt. Misnøyen mot republikanerne har steget i takt med bensinprisene.

Staten har den største andelen svarte innbyggere av alle amerikanske delstater, rundt 38 prosent. Svarte velgere regnes som demokratenes tryggeste velgergruppe. Ved valget i 2024 stemte 88 prosent av dem på demokratene. Likevel er Mississippi blant de mest republikanske statene i landet. Donald Trump vant staten overlegent med hele 23 prosentpoeng i 2024.

Mississippi har ikke hatt en demokratisk senator siden John Stennis, en tilhenger av raseskillet, gikk av i 1989, og har ikke valgt en svart senator siden 1875.

Hvordan er det mulig?

Svaret er enkelt ifølge Augustine og Mitchell: Rasisme.

«De vil ikke stemme på en svart person.»

Det var ikke gitt at det skulle ende slik. I 1870 var Mississippi den første staten i USA til å sende en svart politiker til Washington for å representere dem i Kongressen.

Demokratene, som på denne tiden er de hvite segregasjonistenes parti, går raskt til verks for å gjenopprette raseskillet i Mississippi.

For å forstå hvordan Mississippi endte opp der staten er i dag, må vi tilbake til 1865. Nordstatene vinner borgerkrigen, slaveriet blir avskaffet. Perioden som følger kalles gjenoppbyggingstiden («Reconstruction»). Fra 1867 settes sørstatene under militær kontroll, og nordstatene bruker makten til å gi den svarte befolkningen grunnleggende borgerrettigheter.

Få steder blir endringene under gjenoppbyggingstiden så gjennomgripende som i Mississippi. Før krigen var 55 prosent av befolkningen slaver. Med stemmeretten utgjør svarte menn plutselig flertallet av velgerne.

I 1870 sender Mississippi Hiram Revels til Washington. Han blir den første svarte senatoren, og det første svarte medlemmet av Kongressen noensinne. I 1875 følger Blanche K. Bruce. Han blir sittende i bare en periode, og blir den siste svarte senatoren Mississippi har hatt.

Allerede i 1875 tar hvite demokrater makten tilbake i delstaten gjennom vold, trusler og valgfusk. To år senere trekker nordstatene alle troppene sine ut av sørstatene, og den svarte befolkningen har dermed ikke lenger noen til å forsvare deres nyvunne rettigheter.

Demokratene, som på denne tiden er de hvite segregasjonistenes parti, går raskt til verks for å gjenopprette raseskillet i Mississippi. Med en ny delstatsgrunnlov i 1890 innføres stemmeskatt og lesetester, og svarte velgere forsvinner derfor nesten helt fra manntallet. Jim Crow-perioden har begynt, epoken der svarte på papiret har rettigheter, men i praksis er rettsløse.

Nå håper mange at høyere svart valgdeltagelse i dette valget kan bidra til å snu situasjonen.

Borgerrettighetsbevegelsen på 1960-tallet ga svarte stemmeretten tilbake. Men på steder som Mississippi fortsatte mange å være marginaliserte, både økonomisk og politisk. Nå håper mange at Colom kan bidra til å snu dette.

I likhet med mange andre demokrater i USA kjører Colom hardt på korrupsjonen i Trump-administrasjonen: «Vi betaler mer, så eliten kan tjene mer. Vi ble lovet ‘America First’, men har fått ‘Mississippi Last’», sier Colom med sin tykke sørstatsaksent.

Et gjentagende moment i talen til Colom er hans slagord «Mississippi Matters».
Slagordet speiler en utbredt følelse blant mange i Mississippi: At resten av landet ser på staten som ubetydelig.

Et stort problem for demokratene i Mississippi har vært at statens demografi gjør det vanskelig for dem å vinne valg. Velgerne er delt etter etnisitet. Mens svarte i Mississippi nesten utelukkende stemmer på demokratene, stemmer hvite i Mississippi nesten utelukkende på republikanerne.

I tillegg er rundt 16 prosent av den svarte voksne befolkningen fratatt stemmeretten på grunn av tidligere straffedommer. Siden de hvite dermed utgjør et klart flertall av dem med stemmerett, får republikanerne makten.

Bill Clinton, Kamala Harris, Raphael Warnock og Cory Booker har alle tatt turen de siste ukene.

Nå håper mange at høyere svart valgdeltagelse i dette valget kan bidra til å snu situasjonen.

«Mange svarte begynner å innse at ting ikke kommer til å endre seg med mindre de faktisk deltar og stemmer», sier Augustine.

26. oktober holdt Trump valgmøte for Coloms republikanske motkandidat Cindy Hyde-Smith i Corinth, nord i Mississippi. At presidenten bruker en av de siste dagene før valget på en stat han vant så overlegent i 2024, tolkes av mange som et tegn på at frykten har begynt å spre seg i den republikanske leiren.

Cook Political Report flyttet nylig Mississippi fra kategorien «Solid Republican» til «Likely Republican».

Selv om mye nå går Coloms vei, har ikke valgkampen bare vært enkel. En stor utfordring har vært et skrint valgkampbudsjett og manglende penger til å betale for TV-reklamer. Det var først i oktober at Colom begynte å få nevneverdig økonomisk støtte fra moderpartiet og demokratiske donorer.

Partiorganisasjoner, og mange store givere, prioriterer valg de tror kan vinnes. Det blir lett en selvforsterkende spiral: Kandidater i stater som regnes som tapt, får mindre penger, noe som gjør dem enda mer sjanseløse. Og ved neste valg får de dermed enda mindre. Dette er en av mekanismene som bidrar til å sementere amerikanske stater som enten røde eller blå.

Sannsynligheten er derfor liten for at Mississippi skifter farge i år. Men et valg der demokratene gjør det sterkt, vil uansett få stor betydning. Hvis velgere og politikere begynner å se på Mississippi som en stat der utfallet ikke er gitt, kan det gi fordeler. Vippestater får mer oppmerksomhet, flere investeringer og mer føderale midler enn stater som regnes som politisk avgjort.

Mange mener han varmer opp for et potensielt forsøk på å bli demokratenes presidentkandidat i 2028.

Et tegn på at flere innad i Det demokratiske partiet likevel tror at Colom har en sjanse til å gå av med seieren, er det økende antallet demokratiske stjerner som har kommet til Mississippi for å drive valgkamp med ham. Bill Clinton, Kamala Harris, Raphael Warnock og Cory Booker har alle tatt turen de siste ukene.

Denne kvelden er det Pete Buttigieg sin tur. USAs tidligere transportminister har de siste månedene reist rundt i landet og drevet valgkamp for ulike kandidater. Mange mener han varmer opp for et potensielt forsøk på å bli demokratenes presidentkandidat i 2028.

Fra scenen nevner han det som ser ut til å ha blitt et mantra for demokratene i dette mellomvalget:

«Det finnes ikke noe slikt som en permanent rød stat.»

Han fortsetter: «Når dere vinner her i Mississippi, kommer det til å sende sjokkbølger som merkes fra kyst til kyst.»