Når kjønn blir politikk

Det tok fyr i sosiale medier da Gilette i januar lanserte en reklamefilm som tok opp konseptet toxic masculinity og koblet det sammen med seksuell trakassering og #metoo.

Den profilerte Daily Mail-journalisten Piers Morgan mente Gilette med reklamen «gikk til krig» mot sine tradisjonelle kunder, og at reklamen var et «angrep på maskuliniteten». Dagbladets Inger Merete Hobbelstad skrev på sin side at «budskapet i Gillette-filmen [er] bare at du skal være grei, og oppfordre andre til å være det».

Teolog Ivar Larsen mente at problemet ikke var at reklamen tok et oppgjør med den trakasseringen som førte til #metoo, men at den koblet trakasseringen sammen til en tradisjonell mannsrolle som slett ikke behøver å være toxic.

Jeg mener vi ser det vi kan kalle en kjønnspolarisering i samfunnet generelt

Hvorfor blir det ofte så høy temperatur i slike debatter om kjønn og kjønnsroller?

– Jeg mener vi ser det vi kan kalle en kjønnspolarisering i samfunnet generelt, som «kvinner vs menn»-tankegangen er et uttrykk for.

Vi møter Helene Aarseth på en kafé på Majorstuen i Oslo. Hun er professor og senterleder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. Aarseth forsker blant annet på kjønnsroller blant foreldre, og har skrevet bok om endringer i farsrollen sammen med Øystein Gullvåg Holter.

Aarseth mener det er grunnleggende endringer i samfunnet som gjør at flere lever mer utrygge og ustabile liv, og at dette kan tenkes å gi større behov for klare kjønnsroller.

– Min grove hovedtese er at vi gjennom de siste tiårene har gått gjennom store endringer i retning av et markedssamfunn, hvor flere og flere områder i livet nærmest blir en alles konkurranse mot alle. Det skaper større etterspørsel for de trygge rammene som en tradisjonell omsorgsfull femininitet og en tradisjonell familie kan gi. Jeg tror dette er en av forklaringene på for eksempel hvorfor LHBT-spørsmål og nye kjønnsroller skaper så enormt mye konflikt i et konkurransesamfunn som USA, men ikke så mye i de nordiske velferdssamfunnene.

Hvordan skal vi forstå «toxic masculinity»-begrepet i denne konteksten?

– Jeg har ikke jobbet med dette begrepet selv, men generelt betegner det en sterk orientering mot dominans, konkurranse og aggresjon. Jo mer samfunnet dyrker konkurranse, autonomi og målrettethet, jo kortere blir avstanden mellom vinnere og tapere. Der det er alles-kamp-mot-alle som gjelder, blir følelser av avhengighet og sårbarhet «farlig». En måte å håndtere dette farlige på kan være å dyrke egen styrke og kontroll og plassere svakhet og sårbarhet på noen utenfor seg selv. Dette kan for så vidt gjelde både kvinner og menn, men er forbundet med den mannlige siden i kjønnsarbeidsdelingen i vår kultur.

Kjønn og partipolitisk polarisering

Flere studier, også fra Norge, indikerer at kjønn er avgjørende for mulighetene man har for å nå ulike deler av øvre middelklasse eller eliten. For eksempel finner Marianne Norli Hansen at få kvinner blir del av det øverste økonomiske sjiktet uten å ha arvet, mens det samme i mindre grad gjelder for menn. Magne Flemmen og Maren Toft finner i en annen studie at den kulturelle eliten i større grad er åpen for begge kjønn.

Aarseth mener dette fenomenet kan være en brikke i å forstå hvordan politisk polarisering også kan bli kjønnet, i en tid hvor øvre middelklasse deler seg mellom høyre- og venstresiden.

Den akademiske middelklassen har en tendens til å tone ned betydningen av kjønn, mens finansmiddelklassen og arbeiderklassen spiller opp betydningen av kjønn

– Jeg finner i mine studier at den akademiske middelklassen har en tendens til å tone ned betydningen av kjønn, mens finansmiddelklassen og arbeiderklassen spiller opp betydningen av kjønn – også i egen barneoppdragelse. Dette kan igjen knyttes til hvor tett på hverdagen de har konkurransen og ustabiliteten.

God maskulinitet

På Agenda-kontoret får vi besøk av Anja Sletteland. Hun har forsket på kommunikasjon i konflikter, og gir gjennom selskapet Sletteland.Helseth kurs, foredrag og rådgivning om seksuell trakassering.

– Jeg vil heller snakke om god maskulinitet enn dårlig eller toxic maskulinitet. Det siste blir med en gang tatt til uttrykk for kjønnskrig, nærmest. Når vi holder kurs om seksuell trakassering, prøver vi å ta utgangspunkt i det som er kjønnsnøytralt, og prøver å gi folk gode verktøy til å skille mellom hva som er seksuell trakassering og hva som ikke er det.

– Jeg er veldig ukomfortabel med hele mannsdebatten. Det er uttrykk for en konkurransedynamikk – kvinner mot menn – der man er i en kamp om offerposisjonen.

Sletteland mener denne dynamikken kan knyttes til et skift i tankegang i politikken.

– Før snakket venstresiden mest om makt, men nå handler det mer og mer om rettigheter. Den klassiske arbeiderkampen handlet om ”strength in numbers” – man organiserte seg for å kunne sette makt bak kravene. I dag forventer man nærmest at staten skal ordne opp i urettferdighet.

Vi må heller bygge solidaritet mellom kjønn, og anerkjenne hverandres utfordringer.

– Rettighetslogikken har vist seg å være konfliktskapende, fordi tilgangen på rettigheter er betinget av å være en gruppe som faller utenfor. Det har skapt en forskrudd forestilling av hvem som har makt i samfunnet. Mange har fått for seg at kvinner er spesielt privilegerte, fordi posisjonen som utsatt gir dem et legitimt talerståsted. Men rettigheter er jo ingenting verdt uten makt. Rettighetsfokuset er også passiviserende når man tar det for gitt. Det som får folk til å engasjere seg, er følelsen av at noe står på spill.

– Vi må utfordre konfliktdynamikken. Måten alle får det ålreit er at alle blir sett som individer, ikke representant for kjønn. Vi må heller bygge solidaritet mellom kjønn, og anerkjenne hverandres utfordringer.