Nussir – en bygdestrid

Vårsolen skinner over kaianlegget i Klubbukt ytterst i Repparfjorden. Tommy Pettersen er født og oppvokst her. I generasjoner har familien hans levd av gårdsdrift og fiske på fjorden. Nå står 48-åringen selv og klargjør sjarken til årets skreifiske.

Pettersen, som er leder for Vest-Finnmark Kystfiskarlag og tidligere organisatorisk nestleder for Finnmark FrP, hadde drømt om å kjøpe seg båt siden han var ung. Det var friheten med fiskeryrket som lokket, og i 2012 kunne han endelig kjøpe seg sin egen båt.

Det har han ikke angret ett sekund på – men i horisonten truer likevel mørke skyer.

Fiskeren

Ifølge Tommy Pettersen har Repparfjorden bestandig vært en fiskerik fjord. Han er likevel bekymret for utviklingen, han har allerede sett hva gruveslam kan gjøre med dyrelivet.

– Jeg husker at vi fisket der som guttunger. Ikke engang katten spiste fisken. Den luktet i fatet – og det var blodfersk fisk – men den luktet noe som den ikke likte.

Ifølge Pettersen var det ikke fisk helt inne i fjorden før langt inn på 2000-tallet. Han er ikke usikker på effekten av den nye gruvedriften.

– Nå er det 10 ganger mer som skal dumpes der inne. Det er klart at det vil rasere fjorden totalt. Det vil være steindødt, det vil ikke være liv igjen der inne.

Fiskeren er skeptisk til de som sier at det ikke er farlig. At avfallet bare skal dumpes i en grop i fjordbunnen og bli liggende der. Han er nemlig sikker på at gropen hvor gruveavfallet skal dumpes i fjorden er dannet igjennom naturlig strømninger.

– Ingen må falle i den fella at de tror at disse massene blir liggende her, de kommer til å bli spredt utover fjorden. Dette er jo en gytefjord for torsk, sei og hyse, og fisken vil ikke komme inn å gyte, ergo alt vil dø ut. Kongekrabben vil bli begravd. Vi kan bare gå til Kirkenes. Der er det totalt dødt i fjorden. Det er ikke liv mer. Det er konsekvensen, og det er en konsekvens ingen vettuge mennesker ønsker skal skje.

 

Ordføreren

 

Inne på det vesle rådhuset som er samlokalisert med bygdas idrettsanlegg og bibliotek, sitter Ordfører Terje Wikstrøm. Den tidligere politimannen har vært ordfører i åtte år i en kommune som har flere hytter enn innbyggere. Han er ordføreren som på mange måter har blitt gruvas ansikt utad.

– Jeg har flere ganger hevdet at det er en folkelig støtte for gruvedrift i kommunen og det står jeg veldig for.

Den opprinnelige helgelendingen er tydelig engasjert i utviklingen til hjemkommunen sin, nesten like engasjert som han er i fotball og favorittlaget sitt Liverpool. Ifølge han handler det om mangel på arbeidsplasser, og da gjerne private arbeidsplasser.

– Har du ikke næring og har du ikke arbeidsplasser, så flytter ungdommen ut og returnerer ikke. Alderssammensetningen blir eldre og eldre. Det er enkel matematikk.

Ordføreren tror kommunens 150 år med gruvehistorie har gjort noe med aksepten i befolkningen, og tror især de eldre husker forrige gruveperiode som en veksttid. Wikstrøm er derfor ikke i tvil om at flesteparten i Kvalsund kommune ønsker gruvedrift, men at sosiale medier bidrar til et ubalansert syn i saken.

Overdrevne konsekvenser

Selv om arbeidsledigheten i Kvalsund er under landsgjennomsnittet, er det ikke en kommune med variert næringsliv. Kommunal sektor er og blir størst, og da spesielt helsesektoren. Hammerfest – gasskommunen i nord – er for mange fast arbeidsplass.

Den engang så tradisjonsrike fiskerikommunen er borte, som i så mange andre kyststrøk. I 2018 var det bare registrert 10 heltidsfiskere i Kvalsund. For Terje Wikstrøm er dette i tråd med hans syn om at debatten er polarisert og at gruvedriftens påvirkning på fiskeri- og primærnæring er overdrevet.

– I dag er det ikke slik at det er lokale fiskere som har sitt levebrød i Repparfjorden. Jeg sier ikke dermed at det ikke kan bli det i fremtiden, men at det brukes som et argument, at det har en stor betydning for lokalt fiskeri; det blir litt overdrevet.

Wikstrøm tror et sjødeponi helt klart har konsekvens for bunndyrene, men at fisken i liten grad blir påvirket. Ordføreren som selv er en ivrig laksefisker, tror ikke det er grunn til bekymringen for laksen heller – og viser til konsekvensutredningen. I det hele og det store føler ordføreren at de strenge kravene om overvåkning av fjorden ikke har kommet fram i den store diskusjonen.

Terje Wikstrøm er heller ikke overbevist om at en underjordisk gruvedrift er dødsstøtet for en reindriftsnæring som ifølge han har hatt beitet sitt i et industriområde i flere tiår.

– Jeg har vanskelig med å finne aksept eller forståelse for at 7 reindriftsfamilier må legge ned sin virksomhet, fordi historien viser det motsatte. Jeg skal ikke si at det er tull, men jeg tror det er en overdrivelse.

Ordføreren legger ikke skjul på at det er miljøkonsekvenser for prosjektet, men påpeker at gruveselskapet har kommet med avbøtende tiltak og det på tross av manglende enighet med reindriftsnæring. Han tror likevel konsekvensene og konfliktnivået ville vært langt større om man skulle bruke landdeponi og stiller spørsmålstegn til hvor sterk alliansen mellom reindriften og miljøaktivistene ville vært da.

At kommunen likevel skal jobbe for at avfallsmassen blir nyttiggjort av annen type industrivirksomhet, slik at man kan reduserer sjødumpingen, er ordføreren tydelig på.

Reindriftstinget

Som tidligere politimann, har ikke Terje Wikstrøm sans for sivil ulydighet, men han har likevel forståelse for at folk som brenner for en sak gjør det – og brenner gjør det hos mange.

Med nesten 1200 hytter i kommunen er det mange motstridende interesser, fra de som ønsker å bevare området til rekreasjonsbruk, til de som ønsker næringsutvikling og vekst.

Det er ennå sår i Alta-samfunnet etter Altaaksjonen.

Ordføreren er bekymret for at stigmatiseringen på ja og nei siden skal splitte samfunnet deres.

– Det tror jeg vi som politikere og kommune skal ha et stort fokus på. Det er ennå sår i Alta-samfunnet etter Altaaksjonen. Det er viktig at vi er bevisst på måten vi som politikere håndterer og agerer i media.

Det samiske perspektivet har også vært flittig diskutert i saken, og for Terje Wikstrøm har det gått i feil retning. Ifølge han oppfatter storsamfunnet det samiske som ensbetydende med reindrift; det mener han er sametingets feil.

Det provoserer meg at Sametinget ikke tar hensyn til det sjøsamiske perspektivet i samiske utredninger.

– Det provoserer meg at Sametinget ikke tar hensyn til det sjøsamiske perspektivet i samiske utredninger. En ting er å ta hensyn til det, men de drøfter det heller ikke. Slik at vi har et sameting i dag som jeg vil definere som et reindriftsting.

 

Løser ikke Kongo

 

Yngve Nilsen er ikke uenig i Wikstrøms skissering av reindriftens makt i Sametinget, men han mener ordføreren interesse for det sjøsamiske er beleilig.

– Det er ikke stygt ment, men jeg hadde aldri hørt ordføreren ta ordet sjøsame i bruk før det ble et argument i Nussir-saken.

Nilsen, som er kommunestyremedlem for SV, er i likhet med ordføreren en av 149 i Kvalsund som var registrert i samemanntallet ved forrige valg. Han mener ordførerens støtte i den samiske befolkningen er langt fra så stor som forespeilet. Ifølge Nilsen har ordføreren støtte i den største sjøsamiske bygda, men at støtten i de berørte bygdene langs Repparfjorden ikke er like stor.

Nilsen, som til daglig jobber med salg av sportsfiskeutstyr, er ihuga motstander av sjødeponiet og ivrig laksefisker. Den lune finnmarkingen jobbet selv mange år som yrkesfisker i fjorden han vokste opp ved.

Selv om han sitter i kommunestyret, har Nilsen smått mistet troen på politikken og mener beslutningen om sjødeponi ikke er tatt på et faglig grunnlag. Nå tror han slaget er tapt.

Han mener at de som politikere har vært for naive, i en debatt hvor det meste av informasjonsflyten har kommet fra Nussir selv. I fremtiden håper han at utbyggere ikke får like fritt spillerom, om det skulle komme tilsvarende saker andre steder.

Ifølge Nilsen er det næringen selv som må finne ut hvilken andre alternativer som finnes til sjødeponiet, det er ikke politikerne sin oppgave å løse næringens problemer, da får det heller vente.

LES OGSÅ: Det er knapt en fisker igjen i Hasvik kommune. Hvordan kan det ha seg?

Nilsen tror det er urealistisk å forvente at kobberindustrien i Kvalsund skal gjøre verden til et bedre sted.

– Hvis det er noen som er så naive, og tror at gruvedriften i Kongo legges ned på grunn av at det blir gruvedrift i Repparfjorden, så må jeg få lov til å gratulere dem. For det kommer aldri til å skje. Profitten i Kongo og andre u-land er alt for stor for at gruveindustrien blir å trekke seg ut.

Åpne sår

Det er selvfølgelig en splittelse i samfunnet sier Nilsen. Ifølge han har kompiser som har vært kompiser hele livet sluttet å hilse på hverandre.

– For en som blir berørt, en som har hytte ved Repparfjorden, bruker fjorden, fisker på fjorden, går på jakt på fjellet der oppe og fisker i elven – hvis det skjer at du ikke kan hente mat i fjorden mer, du kan ikke fiske i elven på fritiden, det snur om på hele tilværelsen. Da er det ikke bare en politisk sak for dem.

Det var arbeidsplassen min, jeg har vokst opp på Repparfjorden

Yngve Nilsen forstår godt at enkelte kan reagere på den måten, og til en viss grad føler han det også sånn.

– Det var arbeidsplassen min, jeg har vokst opp på Repparfjorden, det stikker litt dypere enn et kommunalt møte på en time.

Det kommer og går folk hele tiden i den lille fiskebutikken. En politibetjent som er innom for å kjøpe fiskeutstyr, sier det hele er galskap. Han håper i det stille at han er pensjonert før det blir motaksjoner. Det kan komme til å bli den verste dagen i hans liv, dagen hvor lojaliteten til embetet må overgå kjærligheten til elven.

Selv har fiskeforeningen lagt ned en stor innsats i å dokumentere laksens tilstand, noe de vil fortsette med.

Nilsen, som har jobbet med lakseforvaltning i nærmere 10 år, mener det er flere viktige elementer som ikke er tatt med i konsekvensutredningen. han er spesielt bekymret for overlevelsesevnen til smolten som vandrer ut sent.

Det fiskeforeningen likevel savner mest, er mangelen på en beredskapsplan. Ifølge Nilsen vil det være for sent når nedgangen er kommet.

Pensjonisten

 

Midt i Kvalsund sentrum, mellom elven og kirken ligger handelssenteret med Coop Marked i den ene enden og Kvalsund Kro i den andre. Kroen er samlingsplass for bygda, med alt fra pensjonister på formiddagskaffe til årsmøter for idrettslaget på kveldstid.

Det er travelt i kafeen og praten sitter løst. Her diskuteres alt fra fylkessammenslåing til gruvedeponering. Stamgjestene er vant med medieoppmerksomhet og flere av dem er lei av all praten om Nussir; men prater gjør de.

En av dem er pensjonisten Alf Stenersen. Stenersen er selv positiv til gruveplanene og tror ikke det er stor motstand i lokalsamfunnet. Han mener at miljømotstanderne som vil komme og lenke seg bare skal holde seg borte og at det ikke er noe som angår dem.

– Etter det jeg har inntrykk av, så er det få finnmarkinger som vil lenke seg, men det er mest folk sørfra som ikke har peiling. Det vil bestandig være lokal uenighet i et samfunn, men jeg tror ikke det er en stor splittelse i lokalsamfunnet. Jeg tror folk ser at vi er nødt til å gjøre noe for å få arbeidsplasser her.

 

Miljøhysteri

Pensjonisten mener den tidligere gruvedriften ikke har gjort noen store skader på miljøet og at man er nødt til å gå videre i livet og prøve å skaffe flere arbeidsplasser. Han ønsker et oppsving i kommunen.

– Til slutt er alt lagt ned. Skolen er redusert fra forrige gang Folldal drev her, fra 350 til 70 elever. Og folketallet er halvert. Og da kan man begynne å tenke litt på hva vi skal leve av?

Alf Stenersen sier han aldri har opplevd at fisken fra Repparfjorden er forurenset og han skjønner heller ikke hvordan gruvedriften skal kunne forstyrre reindriften.

– De sier at de vil forstyrre reindrifta, men jeg kan jo ikke skjønne at reinen skal gå inne i gruva. Dette er jo snakk om underjordisk drift.

At Repparfjorden blir noen ny Altasak tror likevel ikke den eldre mannen, ifølge han er det blitt et hysteri med miljøvern.

– De kunne heller sett under lakseoppdrettene hvor mye drit som er under dem. De tror jeg er mer skadelig for dyr og fjord, avslutter han.

 

Arven

 

Inne i stua til besteforeldrenes gamle hus, sitter Tommy Pettersen og drikker kaffe. Varmen har akkurat kommet tilbake i kroppen etter en lang dag ute.

Også han er bekymret for hva fremtiden vil bringe. Han håper at barnebarna og oldebarna skal få lov til å leve av havet, slik han og generasjonene før han har gjort.

– Man kan ikke ødelegge det vi skal leve av om 300 år, bare for de 150 arbeidsplassene. Ser man et par generasjoner fram i tid, så må man ha noe å leve av da. Det er jo fiskeriene som har bygget opp kysten i hele Norge. Det er en fornybar ressurs, og da må man behandle den pent.

Pettersen tror han ennå fisker i fjorden om fem år, men utover det tror han det begynner å spøke for fisket. Han sier det ikke vil være mulig å fiske kongekrabbe der etter første pumpeslag med slam. Ikke vil han spise fisken fra fjorden heller.

Ifølge fiskeren burde man sett grundigere på landdeponiløsningen, som han mener er et mindre onde enn å dumpe det i sjøen. Han tror det hele bare handler om penger, og hva som er billigst løsning for selskapet Nussir.

Han er likevel forsiktig med å utale seg om konsekvensene for reindrifta, der vet de best selv erkjenner han. Ifølge fiskeren må man bare akseptere at andre har andre meninger enn seg selv, og prøve å bidra til at gale uttalelser blir rettet på.

Som han selv poengterer, så fisker han lite i Repparfjorden, da han har et driftsmønster som gjør at han går til havs og fisker kvoten sin der hvor fisken befinner seg; det mener han likevel er irrelevant i diskusjonen.

– Hvor mye som fiskes her eller ikke fiskes her, er egentlig ikke så relevant. Det som er relevant er at det er en gytefjord, spesielt for den rødlistete kysttorsken, derfor er det viktig at man ikke nå raserer fjorden med dumpingen i fjorden. For vi må jo ha mere gyting av kysttorsk, ikke mindre.

Ingen kjettinger

På tross av motstanden hans mot gruvedumping, tror Tommy Pettersen det vil være bortkastet å lenke seg fast.

– Hva blir konsekvensene av noe sånt? Det så man i Alta den gangen, det kommer noen sterke politifolk med kjettingsaks, klipper deg løs og putter deg på hode i majaen. Også får du sikkert 24 timer i glattcellene. Hva mer? Du får jo markert deg ja, men det vil jo ikke ha noe å si for utfallet.

Pettersen mener man må kunne løse konflikten politisk uten bruk av kjettinger. Selv om han ikke liker myndighetenes avgjørelse, mener fiskeren at man bare må akseptere det.

Han aner likevel et lite håp i horisonten, da gruven ikke er finansiert ennå – og uten finansiering vil det heller ikke komme noen gruve.