FOTO: Bengt Sigvardsson

Pressefriheten i Egypt er skutt i senk

Journalister fengsles uten rettergang, websider blokkeres og mediene er blitt talerør for regjeringen.

38 år gamle Lina Attalah sitter på en uterestaurant i Egypts hovedstad Kairo. Det er fullsatt og tett mellom bordene. Linas blikk er vaktsomt. Hun snakker lavmælt for at ordene hennes ikke skal snappes opp av andre gjester. I Egypt står nemlig ikke ytringsfriheten høyt i kurs. Ikke pressefriheten heller.

«Jeg går ikke rundt og er redd hele tiden, men frykten kommer innimellom. Hva som helst kan jo skje,» sier hun.

Lina er redaktør i nettavisen Mada Masr, et av de siste uavhengige nyhetsmediene i Egypt. Det innebærer en viss risiko i et land som ligger på 166. plass av 180 land i Reportere uten grensers indeks for pressefriheten i verden i 2021. Ifølge den egyptiske organisasjonen ANHRI sitter minst 33 egyptiske journalister fengslet, et tall som bare overgås av Kina og Tyrkia. For ti år siden, i kjølvannet av den egyptiske revolusjonen som brøt ut 25. januar 2011, var det få som kunne ha forutsagt denne utviklingen.

«Det var en tid med åpenhet og flyt. Alle sa hva de ville,» forteller Lina.

Lina Attalah er redaktør for Mada Masr, en av de siste uavhengige nyhetsmediene i Egypt (Alle foto er tatt av journalisten Bengt Sigvardsson).

Selv om det aldri har eksistert pressefrihet i ordets rette betydning i Egypt, så flere uavhengige medier dagens lys etter at diktatoren Hosni Mubarak ble styrtet 11. februar 2011. Politikk ble diskutert åpent i prateprogrammene på TV. Sensur og selvsensur begynte å slippe grepet på journalistene.

 

Gjenvinning

I dag er nesten alle medier blitt talerør for regjeringen, men underkuingen av pressefriheten kom trinnvis. Lina understreker at det bare er en liten del av et større angrep mot ytringsfriheten som har pågått siden 2013.

«Det er umulig å skille arrestasjonene og fengslingene av journalister fra de samme overgrepene mot politiske aktivister, opposisjonelle, parlamentarikere og andre,» sier hun.

Egyptisk journalistteam på jakt etter mennesker å intervjue i sentrum av Kairo.

I juni 2012 ble Mohamed Morsi fra Det muslimske brorskap president. Et år senere ble han styrtet av hæren. Det muslimske brorskap ble forbudt, og militæret innledet en blodig krig mot brorskapets tilhengere. Det var på denne tiden Lina og noen kolleger fra en nylig nedlagt avis etablerte nettavisen Mada Masr. Sommeren 2014 ble den tidligere offiseren Abdel Fattah al-Sisi president. Året etter vedtok man en rigorøs antiterrorlov som brukes mot kritikere av det rådende regimet.

«Medieloven sier at journalister ikke kan fengsles. Derfor brukes antiterrorloven som juridisk instrument i stedet,» sier Lina.

Den forbyr blant annet journalister å publisere annen informasjon om sikkerhetsspørsmål enn regjeringens. Definisjonen av terrorisme er vag. En artikkel om temaet kan anses som terroristpropaganda. Det kreves ingen rettergang for å havne bak lås og slå. En som er mistenkt for noe kriminelt, kan nemlig holdes i varetekt i to år uten rettergang. Deretter kan han eller hun fengsles igjen etter en anklage for et nytt lovbrudd.

«På arabisk sier vi at man ’gjenvinner’ sakene,» sier Lina.

 

Ble arrestert

Dette skjedde Mahmoud Hussein, som jobbet for den qatarske TV-kanalen Al Jazeera. Han ble arrestert i desember 2016, anklagd for å ha spredd falsk informasjon, og for å tilhøre en forbudt gruppe. Han ble ikke løslatt før i begynnelsen av 2021. I 2018 kom en ny medielov som forbyr publisering av «falske nyheter» samt publisering og sendinger som strider imot grunnloven og allmenn moral og orden. Det er blitt opprettet et eget råd som skal kontrollere at lovene etterleves.

«Hensikten var å regulere medielandskapet, men her betyr ’regulering’ vanligvis ’kontroll’. Rådet har påtatt seg rollen som moralsk portvakt for alle medier. Ikke bare digitale og klassiske medier, men også medier for underholdning, såpeoperaer og så videre,» forteller Lina.

Gatebilde fra Kairo. En «usynlig skapning» bestemmer hva slags nyheter egypterne skal få.

Myndighetene bruker også andre metoder for å vise hva det ikke er greit å publisere. I 2019 publiserte Mada Masr en artikkel om presidentens sønn. Like etterpå ble redaksjonen stormet av sikkerhetspoliti. Lina og noen kolleger ble utsatt for frihetsberøvelse og avhør uten å bli siktet for noe. Etter hvert ble de løslatt. I midten av mai 2020 ble Lina arrestert utenfor et fengsel i Kairo da hun lagde en reportasje om en mors forsøk på å overbringe et brev til den fengslede sønnen sin.

«Formelt ble jeg siktet for å ha tatt bilder, noe jeg selvsagt ikke hadde gjort. Jeg er ikke dum,» sier hun.

Lina ble satt i varetekt, men ble løslatt mot kausjon samme kveld. Saken ligger på is.

«Det var forferdelig. Jeg ble veldig dårlig behandlet i de timene jeg satt der,» forteller hun.

 

Ensretting

Siden 2017 er mange hundre nettsider blitt blokkert, blant annet siden til Mada Masr, som nå publiseres på alternative nettsider i stedet. Situasjonen har ført til at flere av journalistene i Mada Masr har sluttet. Selvsensur er utbredt i nesten alle redaksjoner.

«Vi praktiserer ikke selvsensur, men vi er forsiktige. Vi unngår å være konfronterende og forsøker å være taktiske,» sier hun.

Private medieselskap er blitt vervet av diverse myndigheter, og andre er blitt nødt til å legge ned. Med få unntak publiserer nå alle egyptiske medier de samme nyhetene med samme vinkling. I en annen del av Kairo treffer vi Khaled al-Balshy hjemme i leiligheten hans. Han har jobbet som journalist siden 1996 og er blant annet redaktør for den venstreorienterte nettavisen Darb. Khaled anslår at 90 prosent av dagens medier eies av staten og sikkerhets- og etterretningstjenesten.

Khaled al-Balshy satt tidligere i styret for den egyptiske fagforeningen for journalister. I dag mener han at fagforeningen er regjeringens forlengede arm inn i journaliststanden.

«Ytterligere ni prosent eies av regjeringstro forretningsmenn, og den siste prosenten er uavhengige medier, men nettsidene våre blokkeres,» sier han.

Siden 2011 er fem av Khaleds nettaviser blitt blokkert.

«Man får aldri vite hvem som blokkerer dem. Det er som om en usynlig skapning ligger bak,» sier han.

 

Kontrollert fagforening for journalister

Fra 2013 til 2017 satt Khaled i styret for den egyptiske fagforeningen for journalister. Han var også leder for fagforeningens frihetskomité.

«I dag representerer fagforeningen regjeringen og oppfyller deres ønsker,» sier han.

Khaled hevder at styrevalget i fagforeningen er manipulert. En del kandidater blir utpekt av sikkerhetstjenesten, og det fuskes ved stemmeopptellingene. Mens han satt i styret, publiserte man den første rapporten noensinne om pressefrihet i Egypt. Det ble anlagt flere saker mot Khaled. Han husker ikke alle, men hevder at de hadde bakgrunn i ting han hadde skrevet.

Pressefriheten er skutt i senke i Egypt.

I 2017 ble han og to kolleger dømt til to års fengsel for å ha gitt etterlyste journalister beskyttelse. Dommen ble anket og saken henlagt. Nå har myndighetene begynt å trakassere familien hans også. I september 2020 ble en av brødrene hans arrestert. Han ble anklagd for å tilhøre en forbudt gruppe, for falsk informasjonsspredning og for å ha brutt demonstrasjonsforbudet som har rådet siden 2013. Han sitter fremdeles i varetekt. Khaled sier at anklagene er fabrikkerte.

«Jeg har fått troverdig informasjon om at han ble arrestert på grunn av meg,» sier han.

 

Advokater fengsles

Det arabiske nettverket for informasjon om menneskerettigheter (ANHRI) som har forsvart presse- og ytringsfriheten siden 2004, holder til i bydelen Maadi i Kairo. Lederen i nettverket, menneskerettighetsadvokaten Gamal Eid, sitter bak skrivebordet sitt og kjederøyker og drikker kaffe mens han forteller at forholdene for presse- og ytringsfrihet i Egypt aldri har vært dårligere enn nå.

«Du trenger ikke å bryte en lov eller engang være kritisk mot regjeringen for å bli fengslet. Det holder at du ikke støtter den,» sier Gamal.

De som ikke blir fengslet, risikerer å bli svartelistet av arbeidsgivere.

«Andre blir utsatt for svertekampanjer. Noen er blitt nødt til å forlate Egypt,» sier Gamal.

Menneskerettighetsadvokaten Gamal Eid peker på fotografiene av noen av journalistene, menneskerettighetsadvokatene og aktivistene som sitter fengslet i Egypt.

I slutten av april kjente ANHRI til 33 fengslede journalister, men de kan være flere.

«For en ukes tid siden fant vi for eksempel en ung journalist som hadde sittet fengslet siden 2014,» forteller han.

ANHRI har sju advokater som bistår med juridisk hjelp til journalister og andre som havner i trøbbel på grunn av noe de har sagt, skrevet eller publisert. Den vanligste anklagen er at de tilhører en «forbudt gruppe».

«Det finnes aldri bevis, bare påstander,» sier Gamal.

Bevisene ville ikke holde i en rettssak. I stedet blir de anklagde straffet med varetektsfengsling i to år eller mer. Advokatenes rolle reduseres til å bistå med støtte og forsøke å belyse overgrepene for å vekke opinionen. I løpet av de siste årene er imidlertid stadig flere menneskerettighetsadvokater blitt anklagd for de samme lovbruddene som klientene sine. Ifølge Gamal sitter 16 menneskerettighetsadvokater, derav en fra ANHRI, i fengsel. Han mener at rettssikkerheten er ikke-eksisterende, og at det ikke er mulig å gjenopprette den gjennom rettssystemet.

«Det finnes ikke politisk vilje til det. Løsningen må være politisk, siden regimet ikke respekterer det juridiske systemet,» avslutter han.

Tahrirplassen i Kairo sommeren 2011. En bølge av ytringsfrihet fulgte den egyptiske revolusjonen. Her har det vært demonstrasjonsforbud siden 2013.

 

Oversatt av Lene Stokseth