Slitne av inflasjon og dyrtid: Folk teller pengene sine før EU-valget

På papiret er Europas inflasjonskrise i ferd med å fisle ut. Prisene har falt fra tosifrede toppnivåer i 2022. Nylig sa OECD at inflasjonen “faller raskere enn først antatt, og tilliten i privat sektor er i bedring”.

Men europeere flest lever med høyst reelle følger av den.

– Før kjøpte jeg fetaost for 7-8 euro kiloen, nå koster den 14 euro. Jeg kjøper selvfølgelig ikke til den prisen, jeg jakter på tilbud og går til flere butikker hver uke, sier 63 år gamle Maria, som er renholder i Aten.

De siste årene har bedrifter, særlig i detaljhandelen, veltet prisøkninger over på salgsprisene.

Frédéric, som bor i nærheten av Paris, kjenner også at høye priser biter.

– Gass- og strømregningene mine har økt med 35 prosent, sier den franske regnskapsføreren. Han har begynt å holde oversikt over utgiftene sine i et regneark. Mat og strøm har steget mest.

Midt på kontinentet er forholdene enda verre.

– Folk kjøper oppsiktsvekkende lite, men betaler likevel mer. Mange er nervøse og anspente når de skal betale, og noen banner til og med, sier Réka, som jobber i kassen i et supermarked i Budapest. Ungarn har den høyeste matvareinflasjonen i Europa, med priser som nesten har doblet seg siden 2020.

 

“Griskflasjon” sterk drivkraft

Årlig inflasjon i EU nådde rekordhøye 11,5 prosent i oktober 2022 (Den europeiske sentralbanken har et mål på to prosent). Den voldsomme prisveksten ble utløst av nedgang som følge av covid-19-pandemien, destabilisering etter Russlands invasjon av Ukraina og feilslått nasjonal politikk.

I tillegg har mange priser steget ytterligere på grunn av ukontrollert “griskflasjon” i næringslivet. Bedrifter har utnyttet inflasjonen med ublu prisøkninger, for eksempel når de har regnet med høyere produksjonskostnader og har hevet priser ut til forbruker – i tilfelle.

I eurosonen skyldes inflasjonen langt på vei høyere profitt og importpriser.

De høyere utsalgsprisene er så blitt stående selv om produksjonskostnadene kan ha gått ned igjen.

Slik ‘griskflasjon’ har vært en blindsone i tiltakene for å bekjempe inflasjonen. Men i fjor sommer slo president Christine Lagarde i Den europeiske sentralbanken alarm om den. Enkelte sektorer har utnyttet ubalanser mellom tilbud og etterspørsel og ustabil inflasjon, til å øke profitten, påpekte hun. Landbruket, bygg- og anleggsbransjen og tjenesteytende næringer sto bak potensielt uberettigede prisøkninger, mente Lagarde. Hun oppfordret konkurransemyndighetene til å granske praksisen.

Det gjorde Konkurransetilsynet i Norge – i matbransjen. Nylig konkluderte de med at lønnsomheten for flere aktører i dagligvaremarkedet var «betydelig høyere» enn det som ville vært forventet hvis det hadde vært hard konkurranse. Men tilsynet fant ikke at bransjen hadde utnyttet pandemien eller krigen i Ukraina til å øke prisene. Altså lite ‘griskflasjon’.

Det er fordi de bruker alle pengene sine på bolig, energi og mat.

I eurosonen skyldes inflasjonen langt på vei høyere profitt og importpriser. IMF, Det internasjonale valutafondet, slo i fjor sommer fast at profitt hadde bidratt til 45 prosent av prisøkningen siden begynnelsen av 2022. “Europas bedrifter har så langt vært mer skjermet enn arbeidstakerne fra det negative kostnadssjokket”, mente forfatterne av en rapport om dette.

«Griskflasjonen» er mye sterkere enn lønnsinflasjonen, mener den franske økonomen Jézabel Couppey-Soubeyran. For henne skyldes dette også markedskonsentrasjon, særlig i energi-, matvare- og banksektoren.

– De siste årene har bedrifter, særlig i detaljhandelen, veltet prisøkninger over på salgsprisene. Det er dette problemet vi bør prøve å begrense. Medlemslandene har ikke tatt skikkelig tak i dette problemet.

 

Valgkamp-sak for ytre høyre

Inflasjon rammer alltid de fattigste hardest. Portugal og Italia har gitt engangssubsidier til de aller svakest stilt, men disse landene er i mindretall. Den dystre virkeligheten illustreres av hvor mange mennesker som ikke klarer å varme opp boligene sine. Siden 2021 har dette forverret seg dramatisk i det meste av Europa. I Spania og Hellas kan hver femte person ikke dekke sine grunnleggende behov.

– Inflasjonen er høyere for de som har lavere inntekter, sier den greske EU-parlamentarikeren Georgios Kyrtsos.

– Det er fordi de bruker alle pengene sine på bolig, energi og mat.

Landene som er mest avhengige av russisk gass, har hatt størst økning i energiprisene.

Nå går det mot valg til Europa-parlamentet. Fattigdom og levekårskrise er brennende tema for velgerne, viser en Eurobarometer-undersøkelse.

Det er ikke overraskende. Millioner av mennesker bekymrer seg fortsatt for bolig, jobb og daglige utgifter, og ytre høyre-partiene er blant dem driver valgkamp med denne frykten som tema. Jordan Bardella, kandidat for det høyreekstreme Rassemblement National i Frankrike, har kalt kjøpekraft en av de store bekymringene som ikke blir tatt på alvor.

– Inflasjonen er en mur som millioner av franskmenn … ikke lenger klarer å stå imot, fastslår Bardella.

 

Prishopp på energi, så mat, så service

Etter Russlands invasjon i Ukraina var det først og fremst skyhøye energipriser som drev inflasjonen. Men i 2023 hadde Europa tilpasset seg energiforsyning uten russisk gass. Matvareprisene var blitt viktigste årsak til inflasjonen. I dag er prisstigningen i service-bransjen den viktigste årsaken. Som András, frisør i Budapest, sier:

– Huseieren la på salongleien med det offisielle inflasjonstallet i begynnelsen av året. Derfor hever jeg prisen.

Det førte til at selskapene avsto fra prisøkninger i frykt for å miste markedsandeler.

Landene som er mest avhengige av russisk gass, har hatt størst økning i energiprisene.

Lønningene har ikke holdt tritt. Bare i Belgia (inflasjon 2,9 prosent) og Nederland (inflasjon 0,4 prosent) steg reallønnen per time mellom første kvartal 2022 og 2023. Reallønnsnedgangen varierte fra 0,8 prosent i Luxembourg til hele 15,6 prosent i Ungarn.

Én viktig årsak til dette, er at arbeidstakerne ikke er dekket av tariffavtaler, ifølge Nicolas Schmit, EU-kommissær for sysselsetting og sosiale rettigheter. Et nylig vedtatt EU-direktiv setter et ikke-bindende mål om 80 prosent tariffdekning. Schmit, som stiller som kandidat til å lede EU-kommisjonen i juni, mener at indeks-regulering av lønninger, som i Belgia og Luxembourg, kan være en løsning. Det innebærer at lønninger i tariffavtaler blir justert i takt med prisstigningen.

 

Momskutt, rabatter og pristak

I januar 2023 senket Spania momsen på basis-matvarer fra fire prosent til null i et forsøk på å løse inflasjonskrisen. Flere andre regjeringer har forsøkt å gjøre det, blant annet i Polen, Italia og i Portugal. Pristak har vært et annet tiltak for å bekjempe matvareinflasjonen. Det har vært forsøkt i Ungarn, men var ikke særlig vellykket, for matvarekjedene hentet inn den tapte fortjenesten på kunstig lave priser ved å skru opp prisen på andre varer.

Den greske regjeringen fant en tredje vei. Et av de mest vellykkede tiltakene mot inflasjonen i supermarkedene var et tre måneder langt forbud mot salgsfremmende tiltak for varer som nylig hadde hatt en prisøkning. Det førte til at selskapene avsto fra prisøkninger i frykt for å miste markedsandeler.

Hellas er ikke er en bananrepublikk.

Etter hvert som gass- og oljeprisene kom ut av kontroll, regulerte nesten alle nasjonale myndigheter også drivstoffprisene: Noen ganger med pristak (Ungarn igjen), noen ganger med rabatter (Tyskland, Spania), noen ganger med momskutt (Italia, Polen).

Det har hjulpet både husholdninger og næringsliv å holde drivstoffprisene under kontroll. Men subsidierte energipriser har i hovedsak bare påvirket husholdningene, ettersom alt over et visst forbruk, har hatt full pris. For bedrifter og entreprenører som trenger store mengder energi, har dette vært det største problemet. Det har gitt næring til inflasjonen. På den annen side har det gitt mest penger igjen i folks lommer. Men det har kostet mye for det offentlige.

 

Rekordår for de største aktørene

De siste to årene har altså ikke vært dårlige for alle. Mange selskaper og deres aksjonærer har blomstret. Frankrikes største selskaper, som utgjør CAC 40-indeksen, feiret et rekordår i 2023, med et samlet overskudd på 153,6 milliarder euro. Ifølge Den europeiske fagbevegelsen, ETUC, økte profittandelen i hele EU med fire prosent fra starten av covid-pandemien. Utbytteutbetalingene til aksjonærene økte opptil 13 ganger raskere enn lønningene.

Vi har ikke like mye eller like gode data om profitt som vi har om lønninger.

I fjor gikk Frankrikes president Emmanuel Macron til verbalt angrep på “kynismen” hos dem “som tjener så eksepsjonelt mye penger at de ender opp med å bruke dem til å kjøpe tilbake egne aksjer”. Han lovet å innføre en skatt slik at arbeidstakerne kan dra nytte av den enorme avkastningen. Hellas’ statsminister Kyriakos Mitsotakis tok også avstand fra ‘griskflasjonen’.

– Hellas er ikke er en bananrepublikk, sa han til gresk næringsliv.

Men konkrete tiltak har sjelden fulgt, og overvåkningsmekanismene er fortsatt utilstrekkelige. Bortsett fra i energisektoren, er det ikke tatt skritt for å begrense fenomenet med nasjonale tiltak, viser Investigate Europes analyse.

EU vedtok en kriseforordning for å håndtere de høye energiprisene i 2022. Et obligatorisk midlertidig solidaritetsbidrag på overskuddet til virksomheter som bruker fossilt brensel, kom også på plass. Men dette opphørte i desember 2023.

 

Få tiltak mot overdreven profitt

Profittens bidrag til inflasjonen var forsvunnet litt, mente sentralbank-president Christine Lagarde. Årsaken var enkel:

– Vi har ikke like mye eller like gode data om profitt som vi har om lønninger.

Politisk overbevisning og hvem regjeringene lytter til, kan forklare hvorfor de har nølt med å gripe inn mot overdreven profitt.

Det er ingen felles aksept blant politiske aktører om at ‘griskflasjon’ har virket sterkt inn på alle, sier Ester Lynch, generalsekretær i fagbevegelsen ETUC.

– Politisk overbevisning og hvem regjeringene lytter til, kan forklare hvorfor de har nølt med å gripe inn mot overdreven profitt. Fra arbeidstakernes side presset vi på, men regjeringene hadde ikke samme følelse av at det hastet, sier hun.

EU-kommissær Schmit advarer mot å overforenkle problemstillingene. Men selskapene bør betale sin rettferdige andel og betale skatt på superprofitt for å investere i den grønne omstillingen og forsvarsindustrien, mener han:

– Vi snakker om tusenvis av milliarder euro hvis vi ser på tallene for de neste ti årene.

 

På rett vei – inntil videre

For øyeblikket er utsiktene positive: Inflasjonen har avtatt til rundt to prosent fra toppnivået i 2022, hovedsakelig på grunn av fallende energi- og matvarepriser. “Effekten av strammere monetære forhold fortsetter … men den globale aktiviteten viser seg å være relativt robust, inflasjonen faller raskere enn opprinnelig anslått, og tilliten i privat sektor er i bedring”, heter det i en OECD-rapport som ble publisert i mai.

Motstanden kom hovedsakelig fra konservative og høyreradikale partier.

Fortjenesten må imidlertid falle ytterligere hvis inflasjonen skal holde seg rundt målet på to prosent, sa Den europeiske sentralbanken i en analyse i april.

Men en ny storm er på vei, mener økonomen Jézabel Couppey-Soubeyran.

– Hvis vi ikke kjemper mot den strukturelle delen, nemlig klimaendringene og utfasingen av fossilt brensel, vil vi fortsette å være utsatt for svingende priser, mener Couppey-Soubeyran.

I desember stemte EU-parlamentet over støtte til en midlertidig solidaritetsskatt på “urimelig og overdreven profitt”. Resolusjonen falt med nød og neppe – 282 stemmer for, 300 mot. Motstanden kom hovedsakelig fra konservative og høyreradikale partier – de samme partiene som ligger an til å gå kraftig fram ved EU-valget i juni.

Oversatt og bearbeidet av Ingeborg Eliassen