Er den svarte ormen nede for telling?

I Nord Dakota har Sioux-folket protestert i åtte måneder mot en oljeledning som skal legges under deres drikkevannskilde, og over hellig mark. Tusenvis av demonstranter og urbefolkning fra hele verden har tilsluttet seg. I desember stoppet føderale myndigheter arbeidet med ledningen og demonstrantene jublet. Jublet de for tidlig?

Nyheten sprer seg gjennom leiren som før i tiden. Den nådde dem først via en telefon, antagelig oppe på en høyde i leirens nordvestre hjørne. Facebook Hill som det kalles, der det finnes sterk telefondekning. Men derifra blir den fraktet ned og ut i leiren på samme måte som nyheter har spredd seg gjennom tusenvis av år. Gjennom jungeltelegrafi.

«De stopper ledningen!» halvskrek han gjennom en snørrete bart.

Selv hørte jeg nyheten fra en pressefotograf som kom løpende, pesende gjennom snøen oppe på skråningen hvor jeg sto og pratet med en mann. Datteren var døende av kreft. I en slags spirituell oppvåkning var han kommet til Standing Rock. «De stopper ledningen!» halvskrek han gjennom en snørrete bart.

Oljeledningen var stoppet. Hele leirens eksistens var knyttet til den, det var jo nettopp dette den var etablert for. Hadde det nå virkelig skjedd?

 

Nord Dakotas oljeboom og Dakota Access Pipeline

Allerede i 1951 fant de olje i «Bakkenformasjonen», bergmassen som spenner over et enormt landareal i Nord Dakota, Montana og deler av sørlige Canada. Men det tok tid før de begynte å utvinne oljen i stor skala. Først i 2006 gikk startskuddet for Nord Dakotas oljeboom. Nye utvinningsteknikker (blant annet den kontroversielle frackingmetoden) og en dårligere miljølovgivning, gjorde at oljebransjen nå kunne slippe til i Nord Daktotas enorme reserver (delstaten er USAs andre største oljeutvinner etter Texas). I Bakkenområdet begynte oljen å fosse ut av jorda.

I 2011, da boomen nådde sitt klimaks, hadde Nord Dakota USAs laveste arbeidsløshet på 3,5 prosent. I områder som Mountrail County økte gjennomsnittsinntekten til det dobbelte, og enkelte undersøkelser hevder at det sorte gullet, under boomens glansdager, skapte 2000 millionærer hvert år i delstaten.

Enkelte undersøkelser hevder at det sorte gullet, under boomens glansdager, skapte 2000 millionærer hvert år i delstaten.

Bakkens olje må transporteres videre ut i landet. Hittil har det skjedd med tog og lastebiler, men en oljeledning ble tidlig planlagt: Dakota Access Pipeline. Et selskap i samme navn ble opprettet (forkortet ble det DAPL). DAPLs eierskap er forvirrende – et virvar av datterselskaper og nystiftede firmaer. Den største biten av selskapet eies av selskapet Energy Transfer Partners, et selskap som holder til i Dallas, Texas.

Investorer fra hele verden og de fleste av de største bankene er involverte i prosjektet. DnB fikk overskrifter når de solgte sine eiendeler i Energy Transfer Partners på grunn av konflikten ved Standing Rock, men banken har fortsatt store lån i DAPL.

Flere andre skandinaviske banker har også koblinger til prosjektet. Betalingen for denne reportasjen settes inn på en av mine kontoer hos Handelsbanken. Handelsbanken har 24 millioner investert i en av eierne bak oljeledningen, Phillips 66, gjennom et indexfond.

 

Urbefolkningen slår leir

Ledningen kommer til å bli 190 mil lang og vil transportere råolje fra Bakkenområdet ned til Patoka, Illinois. Total kostnad: 3,8 milliarder dollar. 570 000 fat med olje skal kunne pumpes gjennom ledningen hver dag. Fra begynnelsen av var det planlagt at den skulle legges helt inn til byen Bismarck. Nord Dakotas hovedstad, og gjennom en viktig vannkilde. Men den planen ble stoppet, for tenk om en ulykke skulle skje? I så fall ville byens drikkevann ha blitt forgiftet. Ledningen ble omdirigert. I stedet skulle den krysse opp-demmet del av Missourielven som heter Lake Oahe, 800 meter fra Sioux-folkets Standing Rock reservatets grenser.

Ifølge DAPL protesterte ikke Standing Rock til å begynne med, selv om de skal ha bli gitt sjansen til det. Ifølge en talsperson for stammen luftet de sin bekymring allerede fra begynnelsen av, men de fikk aldri noe svar fra selskapet.

Den 1.april 2016 slo ekteparet LaDonna Bravebull Allard og Miles Allard opp en liten leir på et stykke jord inntil Missourielvens forbirennende vann. LaDonna Bravebull Allard er Sioux og tilhører stammen Standing Rock. Hun er født akkurat ved den plassen hvor oljeledningen skal legges. Fra protestleiren kan man se hennes fars hus.

– Vi slo leir for å følge situasjonen. For å beskytte vannet og for å be for det. Vi utførte seremonier, sang og danset, forteller Allard.

Vi slo leir for å følge situasjonen. For å beskytte vannet og for å be for det.

Han ser ut som en rebell-leder fra en film. Hvit hår i en stilig hockeysveis, skjegg, beige kamuflasjeklær fra topp til tå. Med en bøyd pipe i kjeften står han lent mot en gammel kjempe av en Jeep.

– Det er for sent for forhandlinger nå. Det eneste som gjelder er å kjempe, sier han.

Hans kone, LaDonna Bravebull Allard, eier jorden der den første leiren ble slått opp. Det var vår, kulden holdt på å reise nordover, dagene ble lengre. Da var de fem eller seks personer. Miles husker ikke helt der vi står i snøen omringet av telt, biler og horder av mennesker. Det var i alle fall annerledes og han hadde aldri sett for seg at verken protestene eller leiren skulle vokse til noe så stort som det har blitt.

 

Leiren vokser

De seneste tallene fra leirens ledelse sier at 15000 personer er på plass der.

I min notatbok fra den 3.desember står det:

«Solen er på vei ned. Vi ankommer Standing Rock senere enn planlagt. Snø over bølgende åser. Vi kjører over en skråning, vi ser elven skjære innover fra vest og dra seg videre mot øst. På både den nordre og den sørlige siden av banken brer leiren seg ut. Den er enorm. Telt, alt fra små enmannstelt til gigantiske militærtelt, skjul, enkle hus, wigwams og tipier. Til og med en iglo. Flere hundre bosteder. Tusen? Små røykkolonner stiger mot himmelen. Jeg tenker på Gallernes by i Asterix. Men med et virvar av biler. Foran oss på veien ser vi en bilkø. Trafikkaos ved oljeprotestleiren. Det er mange som er på vei hit. Alle leiebiler var utleide i de nærmeste byene. Overalt vaier flagg i vinden over teltene, ulike stammer, organisasjoner, NGOer og aktivistgruppers flagg. Noen har kommet langveis fra. Jeg ser de australske aborginernes røde, svarte og gule flagg vaie i den kalde vinden»

Vi hadde aldri kunne forutse det her. At så mange skulle komme.

– Vi hadde aldri kunne forutse det her. At så mange skulle komme. At protesten skulle få et sånt gjennomslag. At leiren skulle vokse seg så stor. Det finnes en skole her, offentlige toaletter, flere kjøkken… Og tusenvis av mennesker, sier Miles Allard.

 

Sammenstøtene ved fronten

Det som er mest synlig i sosiale medier, aviser og på tv er bildene fra «The Front». Fronten, som plassen kalles, er det punktet hvor demonstrantene, «vannbeskytterne» som de kaller seg, og DAPLs sikkerhetsvakter og politi møtes. Ved en bro, omtrent 500 meter fra selve leiren, har en vei blitt stengt av to rader med betong-stengsler. På DAPL-siden står de militære kjøretøyene, pansrede Humvees, vakter med hunder og tungt bevæpnede politifolk. På åsene omkring ligger krypskyttere. Her har de voldsomme episodene foregått. Folk er blitt skutt med gummikuler og erteposer, blitt peppersprayet, bitt av hunder, skutt på med vannkanoner i minusgrader, arrestert i hundretalls.

En av de som ble arrestert, er Johanna Holy Elk Face. Hun er 65 år, født i Standing Rock-reservatet, men bosatt i Denver. Hun viser fram underarmene sine. Politiet har nummerert henne med en tusj. Hun blar gjennom papirene hvor det står hva hun ble arrestert for: Inntrengning på privat område, ordensforstyrrelse. Hun ler.

Jeg har aldri begått noen ordensforstyrrelse. Vi bare satt ved siden av veien, på den stubben der. Det er offentlig plass.

– Jeg har aldri begått noen ordensforstyrrelse. Vi bare satt ved siden av veien, på den stubben der. Det er offentlig plass. Vi ville følge med på de unge, så det gikk rolig for seg. Så kom de og sa at vi var arresterte og bandt hendene våre på ryggen. Når de slapp oss, sjekket de at alle var i orden. Jeg har type to-diabetes og ble derfor sluppet fri først. Men jeg fikk ikke tilbake insulinsprøytene mine.

Amnesty har kritisert volden fra politiet og de innleide sikkerhetsvaktene.

Selvfølgelig stemmer ikke de forskjellige versjonene av hva som har skjedd her med hverandre. Politiet mener at demonstrantene har framprovosert volden, tent på halmballer og andre ting, kastet stein og snøballer, ikke flyttet på seg når vannkanonene er blitt brukt. Demonstrantene mener at politiet har framprovosert volden med sin truende tilstedeværelse – utrustet og bevæpnet til tennene som om det skulle ha vært krig.

– Første gangen jeg kom til «fronten», tenkte jeg på Syria og Aleppo. Det ser ut her som på bildene derfra som jeg har sett på tv, forteller en mann jeg møter ved fronten.

 

Samles for en felles sak

Men det meste som skjer ved Standing Rock skjer i den større leiren. Der lages det mat, hugges ved, det bygges hus og barn går i skolen. Hverdag. I løpet av de åtte månedene som protestene har pågått, har voldelige konfrontasjoner bare brutt ut et fåtall ganger. Fra protestens ledere og stammens eldre har det alltid vært tydelig at det handler om en fredelig protest. Våpen og alkohol er ikke tillatt i leiren.

De første som sluttet seg til Sioux-folket, var annen urbefolkning, 350 ulike stammer fra rundt omkring i USA sies å befinne seg på plassen. Den største samlingen av USAs urbefolkning for en felles sak på flere hundre år, kanskje noensinne.

Det innebærer en ny start for våre kulturer, en spirituell renessanse.

– Uansett hva som skjer, uansett om ledningen faktisk blir bygget her eller ikke, så er dette en seier. For våre folk er blitt ført sammen igjen, gamle konflikter er blitt løst og nye bånd er blitt knyttet. Det innebærer en ny start for våre kulturer, en spirituell renessanse. Noe mektig skjer her, sier Tracy Molina, Sioux og militærveteran.

Det er langt i fra første gangen i verdenshistorien at store økonomiske interesser står mot lokale interesser. Heller ikke at store selskapers gevinst og «allmenn-nytte» går foran urbefolkningens vilje. Det er ikke engang første gangen det skjer på plassen vi befinner oss.

 

Hellig jord

– Jorden der oljeledningen legges var vår. Den ble tilskrevet oss i 1851. På åsen der borte, ser du? Der skal oljeledningen dras. Det er hellig jord, der ligger en av våre gamle begravelsesplasser, forteller Miles Allard.

Det er hellig jord, der ligger en av våre gamle begravelsesplasser.

Det meste av oljeledningen er allerede ferdig, over 90 prosent er ferdigstilt. Det meste av den dras over privat jord. Men akkurat inntil Standing Rock krysser ledningen jord som forvaltes av US Army Corps of Engineers, en føderal myndighet med flere funksjoner, blant annet å jobbe for nasjonens sikkerhet gjennom å ta vare på og bygge infrastruktur. De forvalter dessuten en hel rekke med vassdrag og dammer rundt om i USA. Når DAPL nå vil trekke ledningen under Missourielven, er de inne på deres territorium.

I juli ga myndighetene DAPL tillatelse til å borre under vassdraget. Men i september ble det satt en midlertidig stopp. «Oppdraget må undersøkes mer». Og så, søndag 4. desember, dagen før protestleiren skulle tvangstømmes på ordrer fra delstatens guvernør, kom plutselig beskjeden: US Army Corps of Engineers nekter DAPL tillatelse til å trekke ledningen under elven. I leiren begynner folk å feire seieren.

 

Feiring

Mennesker jubler, musikk spilles, en av Sioux-stammens eldre holder tale på scenen. Det går en strøm av glede gjennom hele leiren. Den svarte ormen, som oljeledningen kalles med henvisning til en gammel profeti, har blitt drept. Folk klemmer hverandre og ler. I leiren min har de et lite torg, der brenner de en hellig ild og feirer.

Men ikke alle i leiren har samme innstilling til nyheten.

Men ikke alle i leiren har samme innstilling til nyheten. Noen er skeptiske, de har hørt løftene før. Vincent Allard tilhører Sioux-folket og hans slekt bor på Standing Rock-reservatet. Selv har han ikke vokst opp i området, men i storbyer. Akkurat nå bor han i Denver, men kom ned for å tilslutte seg protestene og støtte sin familie og sitt folk.

– Jeg tror ikke et sekund på beslutningen. DAPL har en deadline og investorer. De kommer bare til å fortsette å borre, betale bøtene og anke saker. Det er for mye penger som står på spill, sier han.

En stor Jeep kjører forbi. En velkjent figur sitter inni den. Jeg løper etter bilen, etter noen hundre meter når jeg bort til den. Jeg banker på ruta med mikrofonen.

– Hopp inn, sier Dave Archembault.

Han er Standing Rock-stammens valgte ordfører, den høyeste folkevalgte autoriteten i leiren og protestbevegelsens ansikt utad. Mange mener at det er takket være ham at stammens kamp og protester har vært så vellykkede. Jeg spør han hva de seneste nyhetene vil bety.

– Det betyr at vi kan dra hjem. Det betyr at kampen er over. At vi kan bruke vinteren sammen med våre familier. At vi kan forlate kulden. Det betyr at de har hørt på oss for første gang på flere hundre år.

 

Ikke over ennå

Men langt ifra alle holder med ham. Som miljøaktivisten John Quigley.

– Det her er en enorm moralsk seier for Sioux-folket. Oljeledningen er nå ulovlig om den legges under elven. Men det er ikke over for det. I en kamp som denne her så må man feire alle de små seirene. Så i kveld feirer vi. Men i morgen er vi tilbake.

I en kamp som denne her så må man feire alle de små seirene. Så i kveld feirer vi. Men i morgen er vi tilbake.

Bare et lite stykke lenger bort fortsetter to menn med å bygge hus av donert materiale, som om ingenting har skjedd.

– Når de river opp de 90 prosentene av ledningene som allerede er bygget, da tror jeg på at den er stoppet, sier en av dem.

Altfor mange kommer til leiren uforberedt på de ugjestmilde forholdende. En skotte som bor i Los Angelsen til vanlig haiker med oss fra en diner i Bismarck, han har på seg flip-flop og en tynn vårjakke. Uopplyste personer med store drømmer kommer til leiren og sliter på ressursene. De blir til større belastning enn hjelp. På leirens Facebookside oppmuntres folk som vil tilslutte seg, å bare gjøre det om de kommer forberedt på vinteren. I kulden kommer vi i snakk med en kvinne.

 

Den nye presidenten og hans politikk

– Vi kommer til å bli værende i noen dager til. Og så kommer vi tilbake i januar når Donald Trump blir president. Kampen er ikke over på noe slags vis, sier Cynthia Brannon Jones fra Rosebud-stammen i Sør Dakota.

Cynthia er langt fra den første, eller den siste, som nevner hans navn blandt de vi har pratet med i leiren etter at beslutningen til US Army Corps of Engineers ble offentliggjort. Det er ikke så rart. Donald Trump har tidligere sagt at han støtter oljeledningen. Han har til og med eid aksjer i Energy Transfer Partners, selskapet som driver byggingen av oljeledningen. Det er uklart om han fremdeles gjør det. Ifølge en pressesekretær solgte han sine andeler i selskapet da aksjene deres sank tidligere i år.

Donald Trump har tidligere sagt at han støtter oljeledningen. Han har til og med eid aksjer i Energy Transfer Partners, selskapet som driver byggingen av oljeledningen.

Rick Perry, mannen som sies å bli Trumps olje- og energiminister, sitter i ledelesen for Energy Transfer Partners og selskapets administrerende direktør Kelcy Warren har donert penger til Trumps presidentkampanje. Han har til og med uttalt offentlig at han regner med at Trump kommer til å gjøre det enklere for Energy Transfer Partners og andre selskaper å ferdigstille infrastrukturprosjekter.

Det finnes også andre tegn i tiden. Investorer har blitt nervøse av protestene og den tilbaketrukne tilstanden. Dagen før julaften forskjøv selskapet Enbridge, som har inngått en avtale om å kjøpe seg inn i ledningen for to milliarder dollar, på deadlinen for å trekke seg ut av kjøpet fra slutten av januar til slutten av mars.

Vi forlater leiren i minusgrader. Utenom den nordamerikanske vargavinteren som er på vei, er egentlig alt som før: Noen vil legge ned en oljeledning, andre vil stoppe den. Ingen vet helt hva som kommer til å skje.

Men én sak er sikkert: Det her er ikke det siste vi hører fra Standing Rock.

Oversatt fra svensk av redaksjonen.