Tross benektelser, Israel har visst at palestinere sultet

JERUSALEM: Tasmeen Abdel-Hadi er en 28-år gammel trebarns mor som før krigen levde et stille og rolig liv i Gaza by. I dag bor hun i telt sammen med ektemannen og barna i Rafah i sørlige Gaza nær grensen til Egypt.

Fra sitt nye «hjem» er ikke Tasmeen i tvil.

– Nå er det blitt slik at folk knapt finner vann. Man drikker skittent vann bare for å få noen dråper i seg, forteller hun oss på mobiltelefonen.

Men er alt bare et «uheldig» biprodukt av en krig – at sivile lider? Eller har Israel en historie der kollektive avstraffelser av sivile blir brukt for å nå politiske og militære mål?

I denne artikkelen vil vi se hvordan Israel selv har beregnet nøyaktig hvor mange kalorier en gjennomsnittlig palestiner i Gaza må ha for ikke å sulte.

Men i de siste ukene har det likevel kommet rapporter om at matmangelen har spredt seg, spesielt i deler av nordlige Gaza.

Trebarnsmoren Tasmeen, som palestinere flest, husker godt hva Israels forsvarsminister Yoav Galant sa bare to dager etter Hamas sin massakre av 1200 israelere i oktober, massakren som utløste krigen.

Gaza skulle avskjæres fra omverdenen.

– Jeg har beordret en fullstendig isolering av Gaza-stripen. Ikke noe elektrisitet, ikke noe mat og ikke noe drivstoff, alt skal stoppe, sa forsvarsminister Galant.

Senere, som følge av internasjonalt press, lettet Israel noe på den fullstendige blokaden.

 

Sultkatastrofe

Men i de siste ukene har det likevel kommet rapporter om at matmangelen har spredt seg, spesielt i deler av nordlige Gaza. Rundt 300 000 palestinere skal leve i isolerte lommer i disse områdene, avskåret fra nødhjelp. FNs generalsekretær Antonio Guterres har beskrevet situasjonen som uten sidestykke.

– Palestinere i Gaza opplever forferdelige nivå av sult og lidelser, sa han under en pressekonferanse i New York.

Fra før av, selv før krigen, hadde Israel liten tillit til de internasjonale hjelpeorganisasjonene som opererer i Gaza.

Israel avviser tvert enhver anklage om at landet bevisst har forsøkt å tvinge palestinere ned på sultnivået. Israel avviser ikke at det kan være matusikkerhet i Gaza, men legger da skylden på internasjonale hjelpeorganisasjoner og islamistbevegelsen Hamas.

Israel framholder at de kontinuerlig klargjør på sin side av grensen flere lastebiler med nødhjelp enn hjelpeorganisasjonene greier å distribuere inne i Gaza. Israel har også lagt fram videobevis på at væpnede menn fra Hamas gang på gang har stjålet flere av lastebilene med nødhjelp.

Fra før av, selv før krigen, hadde Israel liten tillit til de internasjonale hjelpeorganisasjonene som opererer i Gaza. Ifølge Israel har de fleste hjelpeorganisasjonene nå en historie av nært samarbeid med islamistbevegelsen Hamas, som både USA og EU anser som en terrororganisasjon. På grunn av dette nære samarbeidet mener Israel da at det heller ikke går å stole på organisasjonenes rapporter fra Gaza om sult.

Professor Gerald Steinberg leder en israelsk organisasjon kalt NGO-Monitor, som følger hjelpearbeidet.

– All informasjonen om virkeligheten på bakken i Gaza kommer utelukkende fra lokale palestinere, og det finnes ingen uavhengige parter under Hamas. Dermed ville alle rapporter være politiske, og Israel vil automatisk alltid være skyldig i alt, sier han til oss.

 

– Del av strategien

En annen israelsk forsker, Avraham Shalev, går enda lenger, og sier at rapportene om sult er en del av Hamas sin kampanje for å ende krigen for dermed å kunne sørge for at islamist-gruppen vil fortsette å styre den palestinske kyststripen. Et av Israels hovedmål med krigen er jo nettopp å fjerne Hamas fra makten.

Det nye regimet viste ingen nåde.

– Hamas vet at den eneste måten de kan overleve denne krigen på er å få det internasjonale samfunnet til å presse Israel. Så dermed har de en interesse i å snakke om en katastrofe. At det er matusikkerhet i Gaza er høyst sannsynlig, men det er ingen sultkatastrofe der, sier Shalev til oss.

 

Dokumentet

Men hvor er da de eventuelle bevisene for at Israel bevisst kan ha søkt å tvinge sivilbefolkningen i Gaza ned på sultenivået?

For å forstå dagens situasjon må vi gå 17 år tilbake i tid, til 2007. Etter en kort og brutal palestinsk borgerkrig, hadde Hamas akkurat tatt kontrollen over Gaza-stripen. For første gang i historien var 1.5 millioner palestinere under militant, islamistisk kontroll.

Det nye regimet viste ingen nåde. Rivaler i Fatah ble kastet til døden ned fra høye bygninger. Redselen var så høy at Fatah-aktivister tilknyttet president Mahmoud Abbas foretrakk å flykte til grensegjerdet i håp om at fienden Israel ville redde dem.

For Israel utgjorde Hamas sin maktovertakelse en ny og alvorlig utfordring. Gruppens selvmordsaktivister hadde i mange år spredt terror i Israel, og lenge var det direkte farlig bare å gå på en restaurant eller kjøre i en buss.

Dette kaloritallet ble så ganget opp med antallet palestinere som levde i Gaza.

Israels nye dilemma rundt Hamas sin maktovertakelse var militært. Å invadere Gaza ville kreve mange soldaters liv. I tillegg var IDF, Israels militære styrker, bygd for å kjempe konvensjonelle kriger, hær mot hær, og ikke kriger mot militante grupper som kriger i sivile klær og skjuler seg blant sivile.

Militært sett er det ingen tvil om styrkeforholdet. Men for en geriljagruppe er det ofte nok å overleve krigen for å kunne erklære seier. Hverken da, og heller ikke i dag, har Israel en militær løsning på hvordan en bekjemper en geriljagruppe.

Så det var da, etter at islamistgruppen kom til makten i Gaza, at byråkrater i det israelske forsvarsdepartementet klekket ut en plan som skulle vise seg å være både brutal og makaber. Palestinere i Gaza skulle tvinges i kne ved hjelp av det som ble kalt en «økonomisk krigføring». Håpet så var at dette igjen ville skape tilstrekkelig misnøye i den palestinske kyststripen til at Hamas ville bli veltet fra makten.

 

Antallet kalorier

Det makabre i planen var dette: Byråkratene gikk så langt at de regnet på hvor mange kalorier en gjennomsnittlig palestiner ville trenge per dag for ikke å komme ned på sultenivået. Dette var del av den økonomiske krigføringen. Og ifølge beregningene trengte hver og en i Gaza i snitt 2279 kalorier dagen.

Dette kaloritallet ble så ganget opp med antallet palestinere som levde i Gaza, og i de dager dreide det seg om rundt 1.5 millioner mennesker. Konklusjonen ble så at Israel måtte la minst 106 lastebiler med nødhjelp passere inn i Gaza hver eneste dag for å unngå at en sultkatastrofe skulle spre seg.

Planen ble formulert i et dokument kalt «De røde linjene for matforbruk i Gaza-stripen».

Til syvende og sist greide Gisha omsider å tvinge Israel til å offentliggjøre det hemmeligstemplede dokumentet.

Dokumentet var imidlertid hemmeligstemplet, og ingen utenforstående fikk vite om det. Men, trolig basert på en lekkasje fra innsiden, rapporterte den israelske avisen Haaretz om planen og det som ble kalt «dokumentet for de røde linjene». Tross oppslaget fortsatte likevel forsvarsdepartementet å benekte alt.

Det var da Sari Bashi, en israelsk advokat, og hennes organisasjon Gisha, gikk rettens vei for å tvinge Israel til å innrømme at dokumentet fantes. Gisha er en israelsk menneskerettighetsorganisasjon som fokuserer nettopp på palestinerne i Gaza. Men lite visste menneskerettighetsaktivistene da om hvilke utfordringer som ventet dem.

– Det tok oss tre og et halvt år, forteller Bashi.

Forsvarsdepartementet måtte etter hvert innrømme at dokumentet fantes. Men så nektet de å offentligjøre dokumentet ettersom det kunne «skade Israels diplomatiske relasjoner». Da også det argumentet ble avvist i retten, hevdet forsvarsdepartementet at dokumentet kun omhandlet forslag og anbefalinger som likevel aldri ble brukt som politikk.

Sivilbefolkningen i Gaza skulle tvinges ned på nivået rett over sultegrensen.

Til syvende og sist greide Gisha omsider å tvinge Israel til å offentliggjøre det hemmeligstemplede dokumentet.

– Dokumentet viser at Israel bevisst holdt befolkningen i Gaza rett over sultegrensen. Og når du reduserer innførselen av mat til et absolutt minimum, vil du skape matmangel ettersom alt ikke kan distribueres overalt. Det var Israel klar over, sier Bashi i et intervju med oss.

Wikileaks skulle senere avsløre at israelske diplomater i 2008 hadde fortalt USA at de ville bringe Gazas økonomi mot randen av kollaps, men samtidig unngå en humanitær krise.

Israel har hele tiden hevdet at tilstrekkelige mengder mat kommer inn.

Men hvordan kunne Gisha bevise at Israel faktisk gjennomførte planen, og at det hele ikke kun dreide seg om forslag som aldri ble satt ut i livet?

Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen fikk tilgang til rapportene fra grenseovergangene om nødhjelpen som ble sendt inn i Gaza. Og der stod det, gang på gang, at Israel tillot at nøyaktig 106 lastebiler med nødhjelp fikk passere inn. Da var det ikke lenger noen tvil:

Sivilbefolkningen i Gaza skulle tvinges ned på nivået rett over sultegrensen.

Og slik var virkeligheten i Gaza fram til 2010, da Israel skiftet kurs.

 

Lavere tall

Men hva med i dag under krigen som nå utspiller seg?

Israel har hele tiden hevdet at tilstrekkelige mengder mat kommer inn. Skulle det være noen mangler, sier Israel, er det på grunn av at internasjonale hjelpeorganisasjoner ikke lykkes i å distribuere nødhjelpen. Israel legger fram statistikk som viser at de godkjenner langt flere lastebiler for innkjørsel til Gaza enn hjelpeorganisasjonene greier å håndtere.

Og så, som nevnt, understreker Israel at Hamas selv stjeler lastebilene fra palestinske sivile, og tar nødhjelpen til sine egne. I forrige helg alene, sa Israel, skal over 400 lastebiler med nødhjelp ha ventet på å bli fraktet inn på den palestinske siden.

COGAT er navnet på den israelske instansen som er ansvarlig for nettopp innførselen av nødhjelp til Gaza. COGAT har en egen nettside som inkluderer en daglig oppdatert oversikt over antallet lastebiler som har fått passere over grensen.

Det er en krigsforbrytelse å bruke sult som våpen.

Per 29. mars i år hadde, ifølge COGAT, nøyaktig 19570 lastebiler med nødhjelp passert over grensen siden krigen brøt ut den 7. oktober. Men ifølge Israels egne beregninger, betyr dette at det i snitt kommer inn 112 lastebiler per dag. Og dette igjen er vesentlig under Israels egne såkalte røde linjer fra dokumentet i 2008, da forsvarsdepartementet kom til at Gaza ville trenge minst 106 lastebiler med nødhjelp per dag for å unngå sult.

I dag er det nemlig antatt at Gazas befolkning har vokst til 2.1 millioner mennesker, og ikke 1.5 millioner som da. De israelske beregningene var også basert på at Gaza da hadde en egen jordbruksindustri, noe som i dag, på grunn av krigen, ikke lenger finnes.

 

Krigsforbrytelse

Med slike tall for hånden, er den israelske menneskerettighetsaktivisten Sari Bashi sikker i sin sak, og anklagen mot Israel er alvorlig.

Israel, mer enn noen annen, har full oversikt over behovene inne i Gaza.

– Det er en krigsforbrytelse å bruke sult som våpen. Videre blir dette også en kollektiv avstraffelse, noe som også er forbudt i henhold til folkeretten, sier hun.

Det er først i de siste dagene, og da kun som følge av et hardt og direkte press fra USAs president Joe Biden, at Israel har åpnet nye grenseoverganger og har tilrettelagt for økt innførsel av nødhjelp.

Men Sari Bashi, som i dag jobber for Human Rights Watch, sier at Israel ikke på noen måte kan si at de ikke visste.

– Israel, mer enn noen annen, har full oversikt over behovene inne i Gaza. Og de har visst godt at det er sult der, sier Bashi.