Urfolks voldelige virkelighet

– Å bekjempe vold i nære relasjoner er ikke en privatsak, men et globalt samfunnsansvar, sier sametingspresident Aili Keskitalo (på bildet over).

Helt siden resultatene fra Universitetet i Tromsø og Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANKS) ble presentert i 2015, har hun vært tydelig på at hun ønsker å ta opp temaet nasjonalt og internasjonalt.

I samarbeid med kvinneorganisasjonen FOKUS arrangerte Sametinget seminaret “Vold mot urkvinner” i forbindelse med FNs Kvinnekommisjon CSW 60 i New York. Tilstede på seminaret var representanter fra urfolksamfunn i Guatemala, Colombia, Peru, Kenya, Tanzania, Uganda, Sri Lanka og Nepal.

Historiene som kvinnene forteller er like og forskning underbygger det samme: Urfolk er mer utsatt for vold enn resten av befolkningen, overalt i verden.

I dag har vi ikke svar på hvorfor samer er mer utsatt for vold enn befolkningen forøvrig.

På seminaret deltok også Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp). Regjeringen ønsker å styrke arbeidet for å bekjempe vold i nære relasjoner med særlig fokus på barn og unge. Men Horne vil ikke si noe konkret om hvordan Sametinget og samisk sivilt samfunn skal inkluderes i regjeringens arbeidsplan. Fremskrittspartiet har i flere år være klar på at de mener at Sametinget er et overflødig organ.

Aili Keskitalo er positiv til samarbeid med regjeringen. Sametinget har et pågående forskningsprosjekt med Justisdepartementet som skal se nærmere på hvordan hjelpeapparatet møter samiske voldsutsatte. Ett av målene er å få flere med samisk språk og kulturkompetanse inn i politi, rettsvern og hjelpeapparat, sier hun.

– Vi har høye forventninger til regjeringen i de nordiske landene fremover. Alle deler vi et ansvar med å bistå kampanjer som informerer og bidrar til å bedre urbefolkningers samfunn. Hun mener også at de nordiske landene har et stort ansvar overfor andre urbefolkninger som ikke blir hørt. Hvis ikke nordiske land kan støtte urfolk, hvem vil?

Det finnes urovekkende lite kunnskap og data om samisk befolkning i Norge. Særlig på tema helse. Etter andre verdenskrig skulle man ikke innhente slik informasjon om jøder og andre minoriteter, og sosialdemokratiet var ikke interessert i informasjon som vektla at det fantes ulikheter i befolkningen.

– For forskningen er dette synd, sier Ketil Lenert Hansen, som er førsteamanuensis ved UiT Norges Arktiske Universitetet og har en doktorgrad i samfunnsmedisin.

– Slik situasjonen er i dag, kan ikke forskningsmiljøene gi institusjoner som FN den informasjonen de etterspør om urbefolkning i Norge.

Hun er klar på at ansvaret også ligger hos det samiske samfunnet.

På grunn av manglende data om helse i den samiske befolkningen, ble det utarbeidet en Helse- og levekårsundersøkelse, SAMINOR, ved Senter for Samisk Helseforskning i 2004. Denne undersøkelsen ble sendt ut til kommuner med antatt signifikant andel av samisk befokning. I 2012 ble spørsmål om vold og overgrep inkludert.

Forskningsstudiet fra 2015 viser at 49 prosent av kvinner med samisk bakgrunn har vært utsatt for vold, mot 35 prosent av etnisk norske. 22 prosent av samiske kvinner oppgir å ha vært utsatt for seksuell vold, uavhengig av alder, mot 16 prosent av øvrige kvinner. Også samiske menn rammes i større grad av vold og overgrep enn norske menn. Forsker og hovedforfatter av studien Astrid Eriksen ønsker videre å se på sammenhengen mellom vold og psykisk helse i den samme befolkningen.

I perioden 1850 til 1960 har samer gjennomgått en fornorskning, som har innebåret tap av språk og identitet. Imidlertid har man de siste 20-30 årene vært vitne til en revitalisering av samisk kultur og identitet. Hvordan disse prosessen henger sammen med vold i nære relasjoner, vet vi lite om, siden dette ikke har vært studert, sier Ketil Lenert Hansen. Han mener forskere har et ansvar for å bekjempe vold i samfunnet.

– Dette forutsetter også at sentrale politikere setter dette på dagsorden og ser at det er et stor samfunnsproblem, sier han.

I dag har vi ikke svar på hvorfor samer er mer utsatt for vold enn befolkningen forøvrig.

– Det er ikke urimelig å anta at noe av forklaringen ligger i historisk undertrykking, marginalisering og andre kollektive og individuelle faktorer, sier Aili Keskitalo. Hun er klar på at ansvaret også ligger hos den samiske samfunnet.

– Vi må selv endre dette.

Problemet er omfattende, det er grunnleggende og det er ødeleggende.

Globalt er urkvinner utsatt for mange ulike former av diskriminering, mangel på tilgang til utdanning, helsetjenester og er dermed i større fare for å bli rammet av fattigdom. Det kommer frem i en rapport som ble lansert i fjor av spesialrepresentanten for urfolk i FN, Victoria Tauli-Corpuz. Det finnes også en høyere utbredelse av vold i nære relasjoner blant urfolk, og da særlig vold mot kvinner. Urkvinner er også mer utsatt for vold fra regjering, militære og andre med finansielle interesser der hvor urfolk bor.

– Vi er et priviligert urfolk, sammenlignet med mange andre, sier Ingeborg Larssen, seniorrådgiver i Sametinget. I flere tilfeller hører vi forferdelige historier hvor autoriteter med finansielle interesser kommer inn og systematisk bruker seksuell vold for å få kontroll over landområder som tilhører urbefolkninger. I noen land har ikke urfolk engang lov til å snakke med regjeringen i landet sitt, forteller hun.

Daglig leder i FOKUS, Gro Lindstad, bekrefter dette. FOKUS har i mange år jobbet tett med urfolkskvinner og menneskerettighetsaktivister i blant annet Guatemala.

– Mange kvinner jobber med livet som innsats for å bekjempe, urett, diskriminering, vold og manglende tilgang til rettssystem. Altfor ofte unnlater myndigheter å gjøre noe fordi de er overgriperne eller beskytter dem som utfører overgrep.

Den tredje mars i år brøt to ukjente menn seg inn i Berta Cáceres hjem og skjøt henne mens hun sov. Saken er fortsatt uoppklart, men alt tyder på mordet var bestilt. Cárceres jobbet for å bevare offentlig rom og sikre urbefolkningen rettigheter over land i Guatemala. Hun var særlig aktiv i å stoppe utvikling av Sentral-Amerikas største demingsprosjekt, et prosjekt som hun lyktes i å forsinke. Det kostet henne livet.

– Først og fremst er det et spørsmål om solidaritet mellom urfolk, sier Keskitalo. Vold mot kvinner og barn er et globalt fenomen, og vi vet at urfolkskvinner er spesielt sårbare. Mange urfolkskvinner er også utsatt for dobbel diskriminering, både fra majoritetssamfunnet, og innenfor sitt eget samfunn. Samene i de nordiske land har bedre ressurser, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, og bor i stater med aktiv likestillingspolitikk. Det betyr at vi har bedre sjanse til å bli hørt og dermed bidra til fokus og forbedring av urfolkskvinners situasjon. Norge og de andre nordiske statene har et åpenbart ansvar for å fremme likestillingsperspektiver og urfolksperspektiver på den internasjonale arenaen.

Det samiske samfunnet vil ikke bli stigmatisert som en minoritet som slår.

Aktivisten Ana Esperanza Tubac Culajay, leder av kvinneorganisasjonen Agims i Guatemala, sier at de deler mange av de samme utfordingene når det gjelder å bekjempe vold i nære relasjoner.

– Kvinnene våger ikke si ifra. Noen av tiltakene mot kjønnsbasert vold i hennes lokalmiljø er undervisning og kampanjer rettet mot gutter og menn. Hun understreker at det er viktig å kommunisere at vold er ikke en del av ursamfunns kultur.

Det alltid inspirerende å utveksle erfaringer og ideer for hvordan man kan arbeide mot vold, sier Keskitalo. Dette angår ikke bare kvinner, men hele det samiske samfunnet.

– I praksis står vi i fare for å traumatisere en hel generasjon samer. Problemet er omfattende, det er grunnleggende og det er ødeleggende, sier hun.

Sametinget får tilbakemeldinger fra samiske kvinner som forteller at de utsettes for vold, og at dette er svært vanskelig å snakke høyt om. Vold er tabu. Og det samiske samfunnet vil ikke bli stigmatisert som en minoritet som slår.

Astrid Eriksen understreker viktigheten av at nøkkelpersoner i lokalsamfunnene tar ansvar.

– Samisk Kvinneforening tok opp vold i nære relasjoner allerede i 2001. Vi har mange gode kvinnelige forbilder og vi er helt avhengig av at disse bryter tausheten, sier hun.

Tilbake til FNs CSW 60 konferanse: Sametinget har gitt innspill til tematikken for de neste tre Kvinnekommisjonene. Nå er det opp til Norges delegasjon å ta opp innspillet videre inn i de pågående forhandlinger. Der er det flere land og grupper som ønsker å prioritere annen tematikk de neste tre årene.