FOTO: Kaja Bruskeland og Elen Sonja Klouman

Tydelig stat eller statsaktivisme?

Jeg ser ikke helt forskjellen, og det gjør ikke min motdebattant heller.

Lars Peder Nordbakken debatterer næringspolitikk i Agenda Magasin, og beskriver godt hva som ligger i en aktiv og retningsgivende næringspolitikk. Så vidt jeg kan forstå, er dette noe han ser positivt på.

Nordbakken mener at «åpne, polysentriske og konkurranseinviterende prosesser er langt bedre egnet enn lukkede, sentralistiske og statsstyrte metoder.». Det er vi helt enige i. Kanskje bortsett fra at når staten kjøper, er det litt uklart hva som er forskjellen på «konkurranseinviterende» og «statstyrte». Hvis staten inviterer til konkurranse, må man vel kunne si at det er begge deler?

Når noen tar til orde for at myndighetene kan bruke sin innkjøpsmakt og andre virkemidler til for eksempel fremskynde det grønne skiftet, da er det planøkonomi og statsaktivisme

Nordbakken ønsker en aktiv tilretteleggende stat, som ifølge ham selv «ikke spiller en hvilken som helst «aktiv rolle», men en som bygger på åpne, konkurranseinviterende og markedskonforme spilleregler». Fortsatt er vi enige. Jeg kjenner ikke til noen som ønsker seg at staten tar en «hvilken som helst rolle» i næringspolitikken.

Nordbakken anerkjenner, slik jeg påpekte i mitt innlegg, at staten som innkjøper og tilrettelegger kan bidra til å at markedet finner løsninger på sentrale samfunnsproblemer, som for eksempel en pandemi.

«Slike spilleregler», skriver Nordbakken, «og forståelsen som ligger bak dem, kommer heller ikke av seg selv. De må utvikles, iverksettes, håndheves og vedlikeholdes». Ja. Det må de. Det tror jeg heller ikke noen er uenig i.

Når gode krefter var raskt ute med vaksineutvikling, på bakgrunn av en risikoavlastende og tydelig stat, da er det plutselig gode nyheter

Innkjøps- og bestillerrollen er et område med stort og uutnyttet potensial. Det ser ut til at Nordbakken er enig med meg, og med forfatter og forsker Mariana Mazzucato, i dette.

Kanskje er vi ikke så uenige. Men det er likevel pussig at så ofte når noen tar til orde for at myndighetene på tilsvarende måte kan bruke sin innkjøpsmakt og andre virkemidler til for eksempel fremskynde det grønne skiftet, da er det planøkonomi og statsaktivisme. Men når gode krefter var raskt ute med vaksineutvikling, på bakgrunn av en risikoavlastende og tydelig stat, da er det gode nyheter.