2021 har fått et ufortjent dårlig rykte

Vi alle håpet på at 2021 skulle bli et bedre år enn 2020. Vi gikk rundt med et håp og en forventning om at vi skulle komme oss ut av en forferdelig pandemi som har tatt liv, ført til alvorlig sykdom, begrenset vår frihet og svekket livskvaliteten vår. Da de første vaksinedosene ble satt for litt over ett år siden, hersket en optimisme om at 2021 var året vi endelig skulle komme oss ut av pandemien.

Sjeldne hendelser som flykrasj og terrorisme får mer oppmerksomhet enn ting som er mer vanlig, som bilkrasj.

Året startet ikke bra fordi en virusvariant av COVID-19 fra Storbritannia fikk overtaket også i Norge med mer smitte, noe som på sin side førte til inngripende tiltak i folks privatliv. Hvem kan vel glemme reglene om hvor mange besøkende man kunne ha hjemme på besøk? Eller da treningssentrene måtte holde stengt? En litt irriterende vaksineringsprosess til tross, flere ble vaksinert og Norge åpnet gradvis mer opp. Det samme gjorde mange andre land.

Det oppstod nye varianter underveis, som for eksempel den indiske, men de ble aldri de store truslene mot gjenåpningsplanene til landene som begynte å vende tilbake til en slags normal hverdag. I september i Norge kunne folk endelig sprette champagneflasken, ta seg en velfortjent dans og slippe å tenke på karantene hvis de skulle reise ut.

Pandemien tok imidlertid aldri helt slutt. I en verden hvor de rike landene ga andre og tredje vaksinedose til sine borgere, slet utviklingsland med å vaksinere sine innbyggere. Det manglet ikke på advarsler om konsekvensen av dette. Nye mutanter truet. De sist månedene har omikron-varianten, oppdaget i Sør-Afrika, spredt seg som ild i tørt gress.

Det ble på nytt innført tiltak i mange land for å begrense smittespredningen, også i Norge. Da Støre-regjeringen presenterte nye koronatiltak i desember, visste man lite om omikron. Det gjorde at vi igjen måtte leve med frihetsbegrensede tiltak.

Vi drukner i reportasjer om pandemi, konflikt, sult og lidelse.

Utover høsten ble det tydeligere for folk at vi sto overfor en energikrise. Strømprisene føyk i været som følge av blant annet værforhold, høye priser på gass og CO2-avgift og kraftkabler. Mange ble hardt rammet.  Det ble så ille at myndighetene i desember måtte gripe inn for å kompensere for de høye strømprisene.

I tillegg var det andre dårlige nyheter som preget nyhetsbildet i året som gikk, som for eksempel klimaendringer, konflikter og humanitære katastrofer. Sommeren ga oss hetebølger i Nord-Amerika og Sibir og flommer i Mellom-Europa, India og Kina. Dette var en klar påminnelse om at klimaendringer ikke skjer en eller annen gang i framtiden, men at de foregår i dag.

Konflikter i land som Jemen, Syria, Nigeria og Etiopia raste videre. I mai blusset den gamle konflikten mellom Israel og palestinerne opp igjen, noe som rammet sivile hardt, særlig palestinske sivile. Taliban tok makten tilbake i Afghanistan 20 år etter at de ble fjernet fra makten. På slutten av året brukte Hviterussland mennesker på flukt for å hevne europeiske land for sanksjoner landet ble ilagt. Man kan lage en lang liste av dårlige nyheter.

Vi drukner i reportasjer om pandemi, konflikt, sult og lidelse. Medienes logikk er å fange vår oppmerksomhet. Som den canadisk-amerikanske evolusjonspsykologen Steven Pinker argumenterer, så skriver medier om ting som skjer, ikke om ting som ikke skjer. Derfor skriver man om det ene flyet som krasjet, ikke om de tusener som fløy og landet sikkert.

Framskritt er en treg og kjedelig prosess.

Derfor drar journalister til konfliktfylte områder for å fortelle om det som skjer. De drar ikke til fredelige land for å gjøre oss oppmerksomme på at det er fredelige tilstander der. Sjeldne hendelser som flykrasj og terrorisme får mer oppmerksomhet enn ting som er mer vanlig, som bilkrasj, noe som påvirker folks risikovurderinger.

Medienes fokus på sjeldne og dramatiske hendelser og konflikter kan gi oss et skjevt bilde av det som skjer i verden. Det gir næring til alarmisme, dommedagsoppfatninger, konspirasjonsteorier og populistiske politikere som tilbyr enkle løsninger på komplekse problemer.

Den avdøde svenske legen og statistikeren Hans Rosling var opptatt av å få fram at mennesker har en systematisk feilforståelse av verden – at den er verre enn den er. På mange områder går det framover. Færre lever i ekstrem fattigdom enn før, flere barn får oppleve sin femte bursdag og flere lever lenger.

Jeg tror det er viktig at man tar innover seg disse framskrittene for å forstå at året som vi har lagt bak oss ikke var helmørkt.

Framskritt er en treg og kjedelig prosess. Det tiltrekker ikke vår oppmerksomhet på samme måte som et terrorangrep eller en krig. Vår forståelse av verden kan ikke bare være basert på det som går fram i mediene. Vi må se til statistikk, forskning og historie for å få en bedre, mer helhetlig forståelse. En kilde som Our World in Data, et prosjekt ledet av Oxford-økonomen Max Roser, er en god ressurs som viser viktige trender i verden innenfor klima, fattigdom og arbeidsliv.

Løfter vi blikket fra medienes daglige overskrifter, ser vi at 2021 også ga oss mange lyspunkter. Jeg tror det er viktig at man tar innover seg disse framskrittene for å forstå at året som vi har lagt bak oss ikke var helmørkt.

En god nyhet er at vaksinene hjalp oss godt med å håndtere pandemien i 2021. Det ble trukket en lettelsens sukk da nyheten om at vaksiner mot covid-19 var klare for godkjenning på tampen av 2020. Aldri før hadde vaksiner blitt utviklet så raskt og effektivt. Det gjorde naturligvis en del engstelige for bivirkninger. Det har vært noen utfordringer. Men overordnet sett har vaksinene hatt positive konsekvenser for oss. Det har fjernet frihetsbegrensninger og gjort en mer normal hverdag mulig.

Vi har kunnet dratt tilbake til våre kontorer og gått på pub for å ta oss en øl. Ikke minst har vaksinene beskyttet mot alvorlig sykdom og død, noe det finnes solid empirisk støtte for. Tall fra Our World in Data og ulike studier viser at vaksinerte har lavere sannsynlighet for å bli alvorlig syke eller dø av korona. Du kan finne en nærmere gjennomgang her, her og her. Også i Norge har det vist seg at vaksinerte har lavere risiko for å bli innlagt på sykehus.

At vaksinen bidrar til å redde livene til titusener av barn hvert år, er gode nyheter.

Vaksinefordelingen i verden er riktignok urettferdig og det er stort sett de mest velstående landene som har kommet langt i vaksineringen av egne borgere. Færre er blitt vaksinert i utviklingsland. Dette har banet vei for en ny variant som omikron. Akkurat nå er vi inne i en tung tid med en ny virusvariant, mer smitte og flere innstramninger, men heldigvis ser det ut til at vaksinene beskytter mot alvorlig sykdom og dødsfall, inkludert mot omikronvarianten.

En annen god nyhet i 2021 var at ble det utviklet en vaksine mot malaria, en av verdens mest dødelige sykdommer. Nok et viktig gjennombrudd i legevitenskapen. Det vakte stor oppsikt og begeistring da WHO i oktober godkjente vaksinen Mosquirix, utviklet av legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline (GSK). I motsetning til koronavaksinene tok det lang tid å utvikle malariavaksinen, nærmere bestemt over 30 år. Man fikk omsider en vaksine med potensial for å redde titusener av barns liv. Vaksinen er riktignok ikke veldig effektiv.

Den hindrer kun 40 % malariatilfeller og 30 % av de mest alvorlige tilfellene og krever opptil fire doser. Men det er viktig å huske på at det årlig dør over 260 000 barn under fem år av malaria i afrikanske land sør for Sahara. At vaksinen bidrar til å redde livene til titusener av barn hvert år, er gode nyheter. Samtidig jobbes det på spreng for å utvikle flere vaksiner mot malaria.

Innenfor biologisk mangfold og dyrevelferd var det i 2021 gode nyheter for alle som er glade i dyr.

I et år preget av hetebølger, skogbranner og flomkatastrofer, gikk FNs klimakonferanse av stabelen i Glasgow i november. Det var store forhåpninger og forventninger knyttet til hva konferansen skulle føre fram til. Det som ble bestemt der var ikke noe revolusjonerende nytt og tok ikke oss ut av klimakrisen.

Imidlertid ble det tatt beslutninger som er godt nytt for planeten, menneskene, dyrene og naturen. Det ble vedtatt at landene skulle skjerpe sine klimamål for å begrense oppvarmingen til 1.5 grader, trappe ned kullbruken, kutte subsidier til fossilindustrien og lage et system for kvotehandel.

Rike land skulle hjelpe med finansiell støtte til utviklingsland for å håndtere klimaendringene. I tillegg skulle de to største forurenserne USA og Kina jobbe mer sammen for å kutte utslippene. Det ble oppnådd enighet mellom over 100 land om avtaler for å kutte utslipp fra metangassen og stanse avskogingen. Dette gir håp om at man kan klare å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming.

Også i Norge var det framgang på klimaområdet i 2021. Solberg-regjeringen la fram en klimamelding i januar i fjor med konkrete forslag til politikk for å nå klimamålene. Gjennom året fortsatte satsingen på elbiler og nullutslippsløsninger i skip og ferger. Samtidig bidro Norge til å få på plass en ny avtale om kvotehandel i Glasgow-toppmøtet i høst.

Det har gått framover også på menneskerettighetsområdet.

Framskrittene var ikke begrenset til helse og klima. Innenfor biologisk mangfold og dyrevelferd var det i 2021 gode nyheter for alle som er glade i dyr. I sommer meldte kinesiske myndigheter at pandaen ikke lenger er utrydningstruet, selv om den fortsatt er sårbar. I flere tiår har Kina forsøkt å øke bestanden. Nå har bestanden av ville pandaer i den kinesiske naturen økt til 1800. Også bestanden av andre dyrearter er på bedringens vei, deriblant den sibirske tigeren og den asiatiske elefanten.

Mexico ble det første landet i Nord-Amerika som innførte et forbud mot dyreforsøk innen kosmetikk. Dette skjedde i høst og gjorde Mexico til det 41. landet som forbød dyretesting av kosmetikk. Dette var en stor seier for dyrevernere.

I Norge blir dyrevelferd tatt mer på alvor enn noen gang tidligere. Siden dyrepolitiet ble opprettet som et prøveprosjekt i daværende Sør-Trøndelag politidistrikt i 2015, har antallet dyrekrimgrupper økt. Det er nå dyrepoliti i alle landes politidistrikter. Flere saker havner i rettssystemet. I fjor mottok politiet om lag 400 anmeldelser for brudd på dyrevelferdsloven. Flere blir dømt. Færre saker blir henlagt. Det blir flere oppklaringer. Dette viser at kriminalitet mot dyr blir tatt på dypeste alvor i Norge.

Mye positivt skjedde i året vi nettopp la bak oss både globalt og i Norge.

Det har gått framover også på menneskerettighetsområdet. I februar i fjor ble det kjent at Angola hadde avkriminalisert homofili og gjort det ulovlig og straffbart å diskriminere på bakgrunn av seksuell diskriminering. I mars slo en domstol i Japan fast at landets forbud mot likekjønnede ekteskap var grunnlovsstridig. Så sent som i begynnelsen av desember tok Tokyos guvernør til orde for å gjøre partnerskap mellom to personer av samme person lovlig fra april 2022.

Samme måned strømmet det gode nyheter fra Chile da parlamentet vedtok en ny lov som tillater likekjønnet ekteskap. Samtidig får likekjønnede par adoptere barn. I sommer skrev Sierra Leone historie da landet avskaffet dødsstraff og ble med det 23. afrikanske landet som kvittet seg med denne grusomme straffeformen. Saken understreker en positiv trend hvor stadig færre land har dødsstraff. Alle disse nyhetene markerer viktige seire for menneskerettigheter og viser at framskritt er mulig.

Mye positivt skjedde i året vi nettopp la bak oss både globalt og i Norge. De eksemplene som er nevnt ovenfor utgjør kun et lite utvalg. Noen av dem gikk også under radaren til mange av oss. Formålet er ikke å undervurdere problemene og utfordringene vi står overfor, men å løfte fram positive utviklingstrekk og hendelser i pandemiåret 2021.

I en tid preget av nedstengninger, frihetsbegrensninger og energikrise, er det verdt å dykke ned i nyheter som gir oss litt mer optimisme når vi nå er inne i et nytt år.