I 2021 er det vanlige folks tur

Det er nå over ett år siden de første menneskene ble smittet av en ukjent luftveisinfeksjon, sannsynligvis på et marked i byen Wuhan i Kina. Dette var starten på koronapandemien.

Å lese tilbake til dagen der statsbudsjettet for 2020 ble lagt fram av regjeringen Solberg, i oktober 2019, er en sterk påminnelse om at man aldri vet hva dagen i morgen bringer

Å lese tilbake til dagen der statsbudsjettet for 2020 ble lagt fram av regjeringen Solberg, i oktober 2019, er en sterk påminnelse om at man aldri vet hva dagen i morgen bringer. Anslagene fra Finansdepartementet var at sysselsettingen ville øke i 2020 og at arbeidsledigheten ville gå ned. En lavere oljepengebruk enn forutgående år skulle bidra til å dempe veksten i norsk økonomi i 2020.

Nå som vi er ferdig med 2020 vet vi fasiten, og man kan trygt si at anslagene ikke traff: nær 200.000 nordmenn er helt eller delvis arbeidsledige. Det er høyere enn både under finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet i 2014.

Oljepengebruken har vært rekordhøy. Og mange bedrifter i hele landet står i fare for konkurs.

På samme tid har vi noen mer langsiktige utfordringer for det norske samfunnet og økonomien som høyreregjeringen ikke har klart å løse før koronapandemien traff oss, og som både vedvarer og er forsterket i løpet av det siste året. Det handler om utenforskap i arbeidslivet, om todeling av velferden, om en klimakrise som ikke blir tatt på alvor, et eksportgap som er for stort og økende forskjeller mellom fattig og rik.

Da vi i Arbeiderpartiet la fram vårt alternative budsjett for 2021, som er statsbudsjettet slik det ville vært om vi hadde utgjort regjeringen, var det både likt og annerledes enn tidligere budsjettforslag

Blant de under 30 år har antallet som ikke er i jobb eller utdanning, men mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd økt kraftig siden 2010. Knapt noe OECD-land har hatt svakere utvikling i eksport enn Norge de siste 25 årene, noe som er kritisk for et lite land som vårt der vi lever av å handle med andre. Og om utslippsreduksjonene fortsetter som i dag, vil Norge ha klart å kutte 21 prosent av klimagassutslippene våre innen 2030, langt fra målet om minst 50 prosent. Og dette skjer på samme tid som alle store land rundt oss strammer til i klimapolitikken for å sikre nasjonale bedrifters konkurransekraft i en global økonomi som er grønn.

Da vi i Arbeiderpartiet la fram vårt alternative budsjett for 2021, som er statsbudsjettet slik det ville vært om vi hadde utgjort regjeringen, var det både likt og annerledes enn tidligere budsjettforslag.

Likt fordi bunnplanken i Arbeiderpartiet sin politikk alltid er at vi løser de største utfordringene best sammen

Likt fordi bunnplanken i Arbeiderpartiet sin politikk alltid er at vi løser de største utfordringene best sammen. Og fordi vi mener det er vanlige folks tur nå. Annerledes fordi koronapandemien gjør at vi må «gjøre det som trengs» for å sikre inntekten og tryggheten til folk, og holde bedrifter som ellers er solide unna konkurs.

Vi setter av de store pengene til velferd i neste års budsjett: en milliard mer til sykehusene. Billigere barnehage, gratis SFO for førsteklassinger og nærmere 3,5 milliarder mer til kommuner og fylkeskommunene, for å nevne noe.

Dessuten ruster vi norske bedrifter og våre ledende næringer for framtiden. Det trengs satsing på klima- og miljøvennlig teknologi og digital kompetanse. Vi vil bruke over en milliard på å bygge opp en hydrogensatsing med utgangspunkt i det statlige selskapet Statkraft, helt i tråd med hva vi vet skal til fra energi- og klimaframskrivinger. Og vi setter av store summer til å sikre norske sjøfolk, kompetanse og klimaløsninger i de maritime næringene. Vi setter dessuten av penger til flere studieplasser og fagskoleplasser, og nytt og riktig utstyr til yrkesfagelevene.

Som følge av koronapandemien følges Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett av en raus og stor tiltakspakke

Som følge av koronapandemien følges Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett av en raus og stor tiltakspakke med penger som kunne gitt mer aktivitet i økonomien om den hadde blitt vedtatt. Blant annet setter vi av flere milliarder til at folk på dagpenger skal få feriepenger. Det er rett og slett ikke rettferdig at de som har mistet jobben sin under koronapandemien, og som har fått lavere inntekt fordi lønn er erstattet av dagpenger, heller ikke skal få penger til ferie og til å dekke vanlige utgifter. Det er også dårlig økonomisk politikk, for når flere har penger å bruke neste sommer, vil det bidra til å holde hjulene i gang i norske bedrifter, for eksempel i reiselivsnæringen.

Det er ikke mulig å snakke om at vi alle må delta i dugnaden mot koronapandemien, samtidig som tusenvis av arbeidsledige går en usikker framtid i møte, og ledende forskningsmiljøer peker på at krisepakkene har kommet særlig de rikeste og mektigste selskapene til gode.

For er ikke dugnad at alle deler på slitet, men også på belønningen?

Åtte år med regjeringen Solberg har bidratt til at ulikhetene i Norge har økt. Nye tall fra SSB viser at den rikeste prosenten i Norge tjente nesten en femtedel av all inntekt i Norge i 2018, mens vi 99 prosent andre delte resten. Og Solberg-regjeringens skattekutt har bidratt til å forsterke disse forskjellene: Siden 2013 har høyreregjeringen gitt skattekutt til en verdi av en champagneflaske hver dag til de tusen rikeste. Folk med vanlige inntekter, ni av ti skattebetalere, har fått skattekutt til en verdi av en tom plastpose på Kiwi.

Som eneste parti har vi lansert et klokkeklart skatteopplegg vi går til valg på ved stortingsvalget neste høst

Dette er stikk i strid med god og rettferdig skattepolitikk, der de med den sterkeste ryggen må bære den tyngste byrden.

Vi i Arbeiderpartiet vil ha en rettferdig og forutsigbar skattepolitikk, og som eneste parti har vi lansert et klokkeklart skatteopplegg vi går til valg på ved stortingsvalget neste høst. Vi sier at folk med vanlige og lave inntekter skal betale mindre i skatt. Folk med høye inntekter og store formuer må betale mer i skatt. Bedriftene får samme skatt som i dag. Og ingen avgifter går opp uten at det blir gjort tilsvarende reduksjoner i andre skatter eller avgifter.

Klok av lærdommen fra 2019, der få hadde hørt om korona, og ingen ante hva som ventet, skal man være forsiktig med å være skråsikker om framtiden. Men når koronapandemien en gang nærmer seg slutten, og hverdagen begynner å normaliseres, vil de offentlige velferdstjenestene sannsynligvis løftes fram som en viktig forklaring på at befolkningen ble godt ivaretatt under pandemien. Fellesskapsløsninger har vist seg å være den beste forsikringen mot finanskriser, tøff global konkurranse og nå også pandemier. Vi i Arbeiderpartiet vil styrke velferden, og i vårt alternative statsbudsjett for 2021 peker vi ut retningen med en Ap-ledet regjering etter stortingsvalget neste år.