A-lag på tv, B-lag for regjeringen

A-laget har tatt Norge med storm. På TV og i sosiale medier hylles reporterne for dybden i spørsmålene og sin uredde, men respektfulle stil. Folk som sjelden uttaler seg om mangfold og inkludering har kastet seg inn i samfunnsdebatten. De vil være en del av laget. Mats (reporter) ville antakelig beskrevet den offentlige hyllesten med et fett slængord – gjerne akkurat der hvor han først skulle ha plassert en hashtag.

For første gang på veldig lenge får nemlig mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser det rampelyset de fortjener. De blir sett av offentligheten gjennom verdige briller. Organisasjonene som har jobbet frem episodene tar storeslem – en sjelden hat-trick. A-laget oppnår ikke bare tre, men fire suksesser gjennom én sesong. Dissimilis, HELT MED og TV BRA har riktignok gjort dette før dem, men aldri høstet tilsvarende anerkjennelse fra majoriteten av landets borgere.

Vi trenger et vedtak som bekrefter at A-lagets reportere omfattes av loven som blant annet kvinne- og barnekonvensjonen er en del av.

På lik linje med resten av Norges befolkning har disse reporterne sine egne livshistorier, særtrekk og drømmer. Men et stykke bort fra applausen og superlativene som runger over Kongeriket, hviler det en mørk sky i horisonten: Våre folkevalgte somler med å anerkjenne reporterne som fullverdige mennesker.

For et drøyt år siden la noen av Norges fremste jurister frem en rapport som anbefaler at konvensjonen (CRPD) som regulerer menneskerettighetene til nettopp disse personene, tas inn i menneskerettsloven. Siden da har vi ventet på en konklusjon – en konklusjon kun våre folkevalgte kan gi oss. Vi trenger et vedtak som bekrefter at A-lagets reportere omfattes av loven som blant annet kvinne- og barnekonvensjonen er en del av.

På senhøsten 2024 møtte statsråd Lubna Jaffery tolv personer med utviklingshemming under landets andre nasjonale rettighetsseminar i Oslo. Deltakerne – som kom fra hele Norge – stilte engasjerte spørsmål om utviklingshemmedes levekår. Jaffery møtte dem med både empati og glimt i øyet, men på det avgjørende spørsmålet om når CRPD endelig blir en del av norsk lov, hadde hun fortsatt ikke et klart svar.

Denne delen av befolkningen er mennesker som alle andre; med ukrenkelige menneskerettigheter.

Nå renner sanden i timeglasset snart ut. Det er ventet et regjeringsskifte til høsten, og vi vil nødig starte kampen om CRPD på nytt mot partier som har vært lunkne fra start. Vi er rett og slett lei av å vente på den viktigste anerkjennelsen disse menneskene kan få. A-laget har gjennom fire rørende episoder bevist at mennesker vi før i tiden plasserte i store institusjoner, faktisk er fullverdige borgere med iboende evner, ferdigheter, ressurser og drømmer – at denne delen av befolkningen er mennesker som alle andre; med ukrenkelige menneskerettigheter.

Mange av oss har visst dette i mange år. Men å overbevise dem som faktisk kan endre lovverket, tar tid. Etter noen år i dette feltet forstår jeg fortsatt ikke hvorfor regjeringen holder fast ved en oppfatning av at dette er mennesker som tilhører et B-lag. På den måten legitimerer de en ny vekst av institusjonslignende tilværelser. Tilværelser der grunnleggende menneskerettigheter kun finnes som et krav på en parole.

Regjeringens B-lag sitter på bakerste benk som passive tilskuere til egen kamp (eller eget liv), og blir sittende der fordi samfunnet har bestemte oppfatninger om hvem de er og hva de kan få til.

Institusjonene skal ikke gjenreises. Historien kan ikke gjenta seg.

A-laget motbeviser regjeringens fordommer og stereotypier. Folka som griller våre mest folkekjære celebriteter, er verken a-typiske eller annerledes. De er vårt aller beste lag. Å sette dette laget på sidelinjen er urettferdig, og moralsk forkastelig.

Politikerne må våge å slippe alle A-lags-reportere frem i lyset og inn på banen der majoriteten allerede befinner seg. Institusjonene skal ikke gjenreises. Historien kan ikke gjenta seg.

Mitt ønske er at A-lagets tredje gjest, Fredrik Solvang, gjerne kan invitere med seg en A-lagsreporter til å være med på å sørge for at våre folkevalgte stilles til ansvar. Flere av reporterne har vist seg verdige til det oppdraget.