Når blir det uvanlige folks tur?

Er de mennesker, de der utviklingshemmede? Er de virkelig mennesker?

Det høres kanskje ut som et dumt spørsmål – selvsagt er de det. «Idil» som riktig nok ikke får bestemme hvor hun skal bo, «Ask» som ikke får psykisk helsehjelp, «Kadija» som må slå andre for å få det som hun vil. De er mennesker, men de er ikke vanlige mennesker. De er uvanlige mennesker som ønsker å leve helt vanlige liv – liv i tråd med egne verdier og ønsker, akkurat som du og jeg.

Politikken har sviktet utviklingshemmede gang på gang.

Politikerne på Stortinget er veldig glade i å snakke om vanlige folk. Vi snakker om vanlige folk helt uten å reflektere over at dette bidrar til å marginalisere de som ikke opplever seg som vanlige. De som ikke er vanlige. Vi må slutte å kategorisere folk som vanlige og uvanlige. Vi må inkludere livene utenfor normalen i den politiske samtalen. Vi må lage politikk for de mange.

For seks år siden kom NOU 2016:17 som dokumenterte at utviklingshemmede ikke lever liv på lik linje med andre. At deres menneskerettigheter blir brutt på livsområde etter livsområde. Menneskerettighetene blir brutt hver dag her i Norge. Etter 2016 har en lang rekke rapporter vist at situasjonen ikke er bedre enn før. Helsetilsynet, autismeutvalget, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sivilombudet, Riksrevisjonen og landets fremste forskere – alle har dokumentert at utviklingshemmedes liv ikke er på lik linje med våre liv.

Altfor mange opplever kampen om å få hjelp som det mest belastende. Inngangen til velferden som jeg synes er så fantastisk er for vanskelig. Ansatte i systemet blir portvoktere i stedet for døråpnere.

Vi snakker og snakker om vanlige folk, og så går vi – en etter en. Pressen følger etter. Og så står de alene igjen. De uvanlige.

Etter at NOU-en kom har regjering og storting knapt gjort noen ting for å sikre menneskerettighetene for utviklingshemmede. Inkorporering av CRPD i norsk lov er aktivt blitt motarbeidet, og den borgerlige regjeringen maktet ikke å legge fram stortingsmeldingen som Stortinget ba om.

Vi snakker og snakker om vanlige folk, og så går vi – en etter en. Pressen følger etter. Og så står de alene igjen. De uvanlige.

Jeg har store forventninger til denne regjeringen i høst. Funksjonsevnekonvensjonen skal inkorporeres i norsk lov. Hvis ikke det blir i menneskerettsloven, viser regjeringen med all mulig tydelighet at funksjonsnedsatte er annenrangs borgere. Kanskje de ikke er mennesker likevel?

Menneskerettighetene blir brutt hver dag her i Norge.

Regjeringen skal også komme med en stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter. Det er på tide at Stortinget får mulighet til å sikre at utviklingshemmede ikke bare har rett, men også får rett.

Politikken har sviktet utviklingshemmede gang på gang. Regjeringen og stortinget kan ikke gjøre det på nytt. I høst skal vi lage politikk for de mange.

Teksten er en lett bearbeidet versjon av et innlegg holdt under trontaledebatten på Stortinget 5. oktober 2022.