Alt må bli kortreist – ikke bare maten 

For at Norge skal bli et lavutslippssamfunn må utslippene reduseres med nærmere 90 prosent fra dagens nivå innen 2050.  Kommuner og byer har en viktig rolle å spille i dette arbeidet. De kan tilrettelegge for at lokalsamfunn kan redusere aktiviteter som skaper utslipp og kan gjennom sin nære rolle til befolkning og næringsliv bidra til å skape legitimitet for nødvendige tiltak og virkemidler.

CICERO har på oppdrag fra KS, sammen med Insam og Civita, laget en rapport hvor vi lister opp tiltak på tre nivåer: Effektivisering, utvikling og omstilling. Vi har valgt å kalle det Kortreist Kvalitet.

Fra produksjonsbasert til forbruksbaserte utslipp

Utslipp kan beregnes på ulike måter. Det er i hovedsak to ulike innganger: 1) produksjonsbasert utslipp og 2) forbruksbasert utslipp. En produksjonsbasert inngang innebærer at man først og fremst prioriterer tiltak og virkemidler som reduserer utslippene som fysisk skjer innenfor kommunens grenser.

Man må se etter det vi kaller kortreist kvalitet.

En forbruksbasert inngang har et bredere perspektiv og tar utgangspunkt i å redusere utslipp fra forbruk som skjer i kommunen, uavhengig av hvor utslippet fysisk skjer. Det er viktig å også adressere de forbruksbaserte utslippene for å utnytte potensialet for kommunale utslippsreduksjoner til fulle. Det betyr at resirkulering, deling og gjenbruk er viktige strategier.

Fra effektivisering til radikale endringer 

For å oppnå en utslippsreduksjon på mellom 80 og 90 prosent, må vi omstille oss ved å redusere omfanget av aktiviteter som fører til utslipp. Det er ikke tilstrekkelig at utslipp per kjørte kilometer reduseres, eller at vi bytter til ny teknologi (elbil). Vi må også redusere omfanget av transport og legge opp til at flere aktiviteter kan skje lokalt. Omstilling til lavutslipp handler derfor ikke bare om enkelttiltak og gode planer, det handler også om hvordan lokalsamfunnet utvikles.

I Norge merkes klimaendringene først og fremst gjennom mer ekstremnedbør – og flom og skred som følge av dette.

Lokalsamfunn er ulike. Det er derfor ikke bare en oppskrift på hvordan kommuner skal omstilles til lavutslippssamfunn. Det er viktig at klimaarbeidet tilpasses lokale forutsetninger, det vil si at alle bidrar med det de har mulighet og kompetanse til, utfra de ressursene som finnes lokalt. Dette innebærer at man må utnytte lokale variasjoner og tilpasse tiltak og virkemidler til lokale forhold. Man må se etter det vi kaller kortreist kvalitet.

Kommunen må utvide sin rolle 

Kommunene må utvikle sin rolle som samfunnsaktør for å realisere et lavutslippssamfunn. Gjennom å opptre som en samfunnsaktør lokalt, kan de støtte og påvirke andre lokale aktørers beslutninger og praksis. Potensialet for utslippsreduksjoner kan dermed økes.

Arbeidet med miljø og klima må også være institusjonalisert i kommuneorganisasjonen og ikke avhengig av enkeltpersoners engasjement. Institusjonalisering innebærer å utvikle rutinemessige samspill mellom relevante aktører i kommunen både fra politikk og administrasjon. Eksempler på institusjonalisering kan være å sørge for at både ordfører og rådmann har det overordnede ansvaret for klimaarbeidet og at de møtes jevnlig for å følge opp målsettingene.

Man må få med seg alle relevante aktører på laget, og det krever ledelse. Kommuneledelsen bør i sterkere grad opptre som katalysatorer for endring. Dette innebærer nært samarbeid med lokalt næringsliv og utføring av ulike modeller for endring.

Alle reiser, spiser og bor 

Alle må omstille seg, men kommunene har nå muligheten til å ta en lederrolle innen dette feltet og sette i gang prosessene sine lokalt. De må tenke kortreist, ikke bare på mat, men også på arbeid, bolig, handel, aktivitet og opplevelser. Utvikling av attraktive stedskvaliteter for at nærmiljøet skal tas mer aktivt i bruk er spesielt viktig for å redusere behovet for aktivitet som fører til utslipp, for eksempel transport.

Undersøkelsen tyder også på at mange kommuner først tar grep om klimatilpasningen etter at de er blitt rammet av ekstremværhendelser.

Dette arbeidet har også gevinster gjennom at det utvikles gode lokalsamfunn for innbyggere og næringsliv og kan gi helsemessige gevinster gjennom tilrettelegging for mer sykkel og gange, og mindre forurensing i bysentra. Klimaarbeid handler derfor ikke bare om klima, men kan også være løsningen for andre utfordringer i lokalsamfunnet. Klimautfordringen må derfor i større grad ses på som en grunnleggende samfunnsmessig utfordring som handler om å skape kvaliteter lokalt og å videreutvikle lokalsamfunn.

Tilpasning til klimaendringer

Kommuner skal både gjennomføre store utslippsreduksjoner, men de skal også tilpasse lokalsamfunn til de klimaendringene som allerede skjer.

CICERO har i samarbeid med IVL Svenska Miljöinstitutet i våres gjennomført en spørreundersøkelse på oppdrag fra forsikringsselskapet If for å kartlegge hvor langt kommunene har kommet i arbeidet med å håndtere følgene av klimaendringene. Selv om ni av ti kommuner har påbegynt arbeidet med klimatilpasning, har bare halvparten fattet vedtak i kommunestyret. Noen har kommet langt, mens mange bare er så vidt i gang. Få har avsatt ressurser i form av budsjettmidler eller egne ansatte til klimatilpasningsarbeidet.

De direkte kostnadene til klimarelaterte skader er doblet i Norge de siste 10 årene.

Undersøkelsen tyder også på at mange kommuner først tar grep om klimatilpasningen etter at de er blitt rammet av ekstremværhendelser.

I Norge merkes klimaendringene først og fremst gjennom mer ekstremnedbør – og flom og skred som følge av dette. Det er viktig at kommunene skaffer seg kunnskap om egen klimarisiko og gjennomfører tiltak som kan forebygge, forhindre eller begrense skadeomfanget når innbyggere, næringsliv og lokalsamfunn rammes av ekstremvær.

Det er viktig både for å sikre liv og helse hvis flom og skred rammer og det er viktig for å redusere kostnader som for eksempel skader fra overvann. De direkte kostnadene til klimarelaterte skader er doblet i Norge de siste 10 årene.  Kommunene bør også være opptatt av det erstatningsansvaret de kan ha hvis de gir tillatelse til utbygging i områder de burde visst kan være rasutsatt.

Vår podcast Noen har snakket sammen har denne uken hatt besøk av Kristin Halvorsen og spør – hva har kommunevalget å si for klimaet? Hva kan kommunene gjøre for å begrense utslipp? Og hva gjør vi for å tilpasse oss til skaden som allerede har skjedd? Hør episoden her: 

(Det finnes mer info i KS-rapporten «Kortreist Kvalitet», eller om klimarisiko i din kommune her, eller på Miljødirektoratets hjemmesider.)