Kan Arbeiderpartiet gi oss et svar å tro på?

På slutten av 1950-tallet drev min bestefar en sildemelsfabrikk på Tveitevåg utenfor Bergen. Så forsvant silden fra havet, og hele grunnlaget for fabrikken ble borte. Både han og de andre som arbeidet der, mistet jobben. Han solgte restene av fabrikken for èn krone, og satt igjen med en haug med gjeld. Det var ikke aktuelt å plukke opp telefonen for å be om noen statlig krisepakke.

Det er uansett ingen støtteordning i verden som kunne fått fisken tilbake i havet etter tiår med rovdrift og overfiske. Dagens kriser ser annerledes ut, ved første øyekast i alle fall. Nå ringer kapitaleierne til staten og krever gunstige støtteordninger med få eller ingen vilkår, mot løfter om å ta vare på arbeidsplassene langs kysten.

Overraskende nok ser det ut til at kampanjen for å bevare det bestående har slått best an hos arbeiderbevegelsen

Overraskende nok ser det ut til at kampanjen for å bevare det bestående har slått best an hos arbeiderbevegelsen, som i utgangspunktet er tuftet på et radikalt, samfunnsendrende prosjekt. Krav som en gang fremstod som helt urealistiske og umulige har blitt kjempet gjennom av en bevegelse som har insistert på at et samfunn først er verdt noe, når verdiene som skapes kommer alle til gode. Med det kompromissløse utgangspunktet har vi fått tryggere arbeidsvilkår og mer anstendig lønn, vi har fått gratis utdanning og et helsevesen som er åpent for alle.

Det har tjent oss godt denne våren. Men hvis vi skal klare å ta vare på det som er blitt kjempet frem til nå, er det på tide å innse at vi også i vår tid står overfor et nytt, radikalt samfunnsendrende prosjekt: Vi må skape en verden uten utslipp.

I landene rundt oss har sosialdemokratiske partier og fagbevegelsen benyttet muligheten koronakrisen har gitt

I landene rundt oss har sosialdemokratiske partier og fagbevegelsen benyttet muligheten koronakrisen har gitt oss, til å satse på det som for mange kan se ut som radikale grønne løsninger. I Storbritannia vil Ed Miliband bygge en hær av nullutslippsarbeidere for å få økonomien på fote og skape nye arbeidsplasser. Danmark har lansert planer om å bygge kunstige øyer med fornybar energi og spennende teknologi i Nordsjøen. Og den danske fagbevegelsen har likegodt sendt en klimaplan til den danske regjeringen, som de ber sosialdemokratene om å levere på. Den omfatter alle sektorer, og skal sikre arbeidsplasser samtidig som utslippene kuttes med 70% i løpet av det neste tiåret.

Det må være lov å spørre seg hvor de tilsvarende ambisjonene til det norske arbeiderpartiet og den norske fagbevegelsen er blitt av?

Det må være lov å spørre seg hvor de tilsvarende ambisjonene til det norske arbeiderpartiet og den norske fagbevegelsen er blitt av?

Å stanse klimaendringene og tapet av natur, er vår tids store fellesskapsprosjekt. Som med alle kriser er det de fattigste og mest marginaliserte som vil treffes hardest også når klimaet endrer seg og naturen vi lever av ødelegges. Først i andre land, men også raskt her hjemme. De som jobber i førstelinjen må ut og slukke skogbranner og bygge opp igjen infrastruktur etter flom og skred. Mange bønder kommer til å se skoger brenne og avlinger tørke eller regne bort. I industrien vil raske endringer i verdensmarkedene ramme de arbeidstakerne med minst muligheter til omskolering.

Det må være lov å spørre seg hvor de tilsvarende ambisjonene til det norske arbeiderpartiet og den norske fagbevegelsen er blitt av?

For at dette skal gå bra forteller forskerne oss at utslippene må ned til null. Helt bort altså! Hvis vi kan legge det premisset til grunn for tiden vi går inn i, så blir spørsmålet: Hvordan kan vi nå gi svar som mennesker kan tro på?

Det finnes svar i hopetall. Men akkurat som gratis helsevesen og utdanning til alle virket vanskelig å tro på da tanken først ble født, kan tanken på en verden uten avfall, som er drevet utelukkende av fornybar energi, virke fjern for mange.

Teknologisk er det langt fra fjernt, de fleste løsningene har vi allerede, og de vil skape flere trygge jobber enn de vi har nå. Ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) kan koronakrisen utslette etterspørselen etter fossil energi. Det vil treffe et land som Norge hardt. Heldigvis kan en satsing på vind, sol og energieffektivisering skape 65 millioner nye jobber,  ifølge en ny rapport fra det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA).

Mye kunne vært løst om vi laget en plan for å skape en halv million av de jobbene her i Norge. I Tyskland har de besluttet at krisepakkene skal brukes til en grønn omstilling av økonomien. EU satser tungt på sin “Green New Deal”. Men hvem tar ansvar for en omstillingsplan for Norge?

På 50-tallet ventet vi til havet var tømt for fisk, før vi lot krisens konsekvenser skylle inn over oss

På 50-tallet ventet vi til havet var tømt for fisk, før vi lot krisen og dens økonomiske konsekvenser skylle inn over oss. Det rammet mange norske arbeidstakere og lokalsamfunn langs kysten hardt. Koronakrisen har vist oss at vi nå har en formidabel evne til å finne nye løsninger raskt når krisen nærmer seg. Det er en erfaring som gir håp for tiden som kommer. Men gode beredskapsplaner må alltid lages før krisen treffer. I Norge har vi et godt verktøy i trepartssamarbeidet. Med det som utgangspunkt kan vi lage en plan for omstilling av norsk økonomi som har rom for oss alle, også i en verden uten utslipp.

Arbeiderbevegelsen har en helt klar interesse av å selv ta ansvar for omstillingen som vi vet ligger foran oss. De siste ukenes drakamp om oljeskatteregimet viser med all tydelighet at det er mye å tjene både for klimaet og arbeidsfolk på å lage løsningene selv, fremfor å vente på at de serveres i et lobbynotat. Ifølge forskere er det nemlig høyst usikkert om skatteletter til oljebransjen vil bidra til å skape et grønnere næringsliv.

Med en mer målrettet satsing rekker hundre milliarder til mange grønne og arbeidsskapende prosjekter

Med en mer målrettet satsing rekker hundre milliarder til mange grønne og arbeidsskapende prosjekter. Det rekker til mange ladestasjoner, solcellepaneler, landstrømanlegg, elferger og utslippsfrie byggeplasser. Det rekker til energieffektivisering og etterisolering. Det rekker til omskolering og oppskalering av kompetanse. Det rekker romslig til å skape et prosjekt som kan få flere med på laget, med løsninger som vi alle kan tro på. Så langt har likevel arbeiderbevegelsen virket mer opptatt av å stirre mot fortiden i jakten på løsninger.

For Arbeiderpartiet er det et problem.

For Arbeiderpartiet er det et problem. Vi er nemlig mange som gjerne vil være en del av en bevegelse som bretter opp ermene og har selvtillit nok til å gyve løs på neste store samfunnsutfordring, kompromissløst, slik den en gang gjorde. Vi er mange som vil være en del av et prosjekt hvor vi står i solidaritet med hverandre, på tvers av land og på tvers av generasjoner. Men det krever at dere gir oss noen svar å tro på, og ikke minst, at dere retter blikket fremover og går inn i vår tid.