Havet er ikke en søppelkasse

Det er nå over 30 år siden Gro Harlem Brundtland lanserte begrepet «Bærekraftig Utvikling» i rapporten fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. FN har nylig vedtatt 17 ambisiøse bærekraftmål, men det nytter ikke bare å tenke globalt. Vi må også handle lokalt.

Med min nyeste bok, «Den siste Flamingo» – en barnebok om utfordringene med plastforsøpling i verden, er målet at unge og gamle lesere skal la oss inspirere og motivere til handling. For som den unge klimaaktivisten Greta Thunberg sa i EU-parlamentet, så må vi ta grep om klima- og miljøkrisen «som om det er et hus som brenner».

Boka har et forord av tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland som setter dagens brennbare situasjon i perspektiv. Det er utrolig viktig at vi alle tar et ansvar å spre kunnskap og engasjement slik at hver og en av oss kan gjøre litt for å holde naturen ren og ikke se på havet som en søppelkasse.

Brundtland er bekymret for den enorme plastforurensningen av havet. Søppelet som flyter inn på våre strender langs kysten og i våre fjorder, er bare en brøkdel av alt plast og søppel som finnes i havet nå. Og plasten brytes ned i mikroplastpartikler. Dette er ekstremt farlig for naturen, dyr og mennesker. Politikere, og andre som har muligheten til å endre politisk kurs, må handle. Men også hver enkelt av oss må være mer bevisst på hvor mye plast vi omgir oss med.

Forsøpling er et gigantisk globalt problem.

Historien i barneboka handler om en 11 år gammel jente fra Lofoten som møter fire dyr i Kenya i Øst-Afrika, der hun setter i gang en dugnad for å rydde nærområdet der dyrene holder til. Inspirasjonen til historien fikk jeg da jeg besøkte Nakuruinnsjøen for tre år siden og møtte en enslig flamingo.

Rundt ham var det mye søppel som turistene hadde kastet fra seg. For meg ble synet av den enslige vakre rosa fuglen et vendepunkt. Flamingoen ble symbolet på den varslede katastrofen, om vi ikke gjør noe med forsøplingen i verden.

Forsøpling er et gigantisk globalt problem. Naturvernforbundet sier at 60 prosent av klærne vi har på oss er laget av plast som er i nylon, polyester, akryl, blant annet. Huset ditt er sikkert malt med maling som inneholder plast og kanskje er du en av de som kjemper for at dine barn skal få spille fotball på kunstgressbaner. Dessverre er gummibiter, eller granulater (laget av plastfibre) fra kunstgress noe av det verste vi forurenser nærmiljøet med. Mye av plasten havner i havet og det påvirker oss mer enn vi kanskje er klar over.

Naturvernforbundet har flere ganger advart om at de tror det kommer til å være mer plast enn fisk i verdens hav innen år 2050. For da vil mengden plast firedobles om vi fortsetter som vi gjør i dag. Dessverre viser tall at allerede i dag er det mer plast enn fisk i enkelte fjorder.

Ikke bare truer plasten i havet fiskene, fuglene og andre dyr, men det kan også ramme mennesker som spiser plastbiter som har havnet i en fiskemage.

Vi kan alle gjøre litt mer for å endre våre uvaner.

Det vi ser på strendene i Lofoten og på strendene i Kenya, er selvsagt bare en liten andel av dette. I flere afrikanske land har de nå innført totalt plastposeforbud og har fengselsstraff for de som bryter denne loven. Det er bra at EU har gått foran med et forbud mot engangsplast. Q-tips, plastsugerør og plastbestikk er blant produktene som svartelistes. Norge bør gå lengre og lære av Sverige, der de har en kjempeindustri på gjenvinning og søppelhåndtering.

Det er nå over 30 år siden begrepet bærekraftig utvikling ble satt på dagsorden med Brundtlandkommisjonens sluttrapport, «Vår felles framtid». Kommisjonens arbeid fikk avgjørende betydning for offentlig politikk i miljøspørsmål i store deler av verden. Begrepet bærekraftig utvikling viser til hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling er tett knyttet sammen og at det er viktig å se dette i en sammenheng.

Vi kan alle gjøre litt mer for å endre våre uvaner. Og vi trenger en debatt om hvordan vi sammen kan stanse plastforsøplingen i havet. For det handler tross alt om “Vår felles framtid”.