Den beryktede dommeren RBG

Da hun døde 18. september, 87 år gammel, var høyesterettsdommeren blitt superkjendis, men en høyt ansett dommer, kollega og rettighetsforkjemper. Også blant sine argeste motstandere. Som den første kvinnen i amerikansk historie ble hun forrige uke hedret med det som kalles «lay in State».

Folkemengdene som har samlet seg for å vise Ginsburg den siste ære står i grell kontrast til hva hennes død kan bringe med seg politisk

Statusen som superkjendis skyldes først og fremst dissensene hun skrev i Høyesterett på sine eldre dager. Det var først da 25 år gamle jusstudenten Shania Knizhnik en junidag i 2013 kalte den 80 år gamle høyesterettsdommeren for «Notorious RBG» i fullt sinne på bloggen sin, at dommerens berømmelse tok fart. Knizhnik hadde akkurat lest Ginsburg dissens i saken Shelby County v. Holder. Flertallet mente at deler av Voting Rights Act, en lov som forbød rasediskriminering ved valg, ikke var nødvendig fordi rasediskriminering ikke forekom i samme grad som før. Ginsburg sa I fra: «Hubris is a fit word for today´s demolition of the VRA”. Avgjørelsen var som «throwing away your umbrella in a rainstorm because you are not getting wet.” Knizhnik var så sint og frustrert over flertallets avgjørelse at hun raskt ville hylle den tøffe dama som stod imot.

Dermed var internett-fenomenet Notorious RBG født

Plutselig flommet det over på nettet med bilder som hyllet dommer Ginsberg med en påtegnet krone over hodet. Gjerne stirrende tilbake, gjennom markante briller, med mørkt hår dratt bakover og en hvit krage i halsen om dommerkappen. En annen jusstudent, Aminatou Sow, skrev «You can´t spell truth without Ruth” på et av dem. Dermed var internett-fenomenet Notorious RBG født. Den spede, svakt krokbøyde, og svært så omtenksomme gamle damen var blitt beryktet. I løpet av samme periode tok hun ut hele fem dissenser. En nesten uhørt rekord å ha. Siden ble det fler. Mange flere.

Da Ginsburg ble utnevnt av Bill Clinton ble hun ikke ansett for å være liberal, men en moderat konsensusbygger

Folkemengdene som har samlet seg for å vise Ginsburg den siste ære på US Capitol, står i grell kontrast til hva hennes død kan bringe med seg politisk. Liket var fortsatt varmt da Donald Trump annonserte hennes etterfølger, Amy Coney Barrett. Senatets leder Mitch McConnel har insistert på å innsette den omstridte og konservative dommeren før presidentvalget. Da var det annerledes i 1993. Da Ginsburg ble utnevnt av Bill Clinton ble hun ikke ansett for å være liberal, men en moderat konsensusbygger. Hun ble den andre kvinnen i Høyesterett. Sandra Day O`Connor var den første kvinnelige høyesterettsdommeren i USA, og ble raskt Ginsburgs nærmeste støtte. Ginsburg ble valgt med 96 mot tre stemmer i Senatet. Et helt utenkelige stemmetall for Trumps kvinnelige kandidat.

Totalt vant hun fram i hele fem av seks saker for Høyesterett

Men allerede før Ginsburg ble utnevnt som høyesterettsdommer var hun historisk. Da hun som advokat for den sivile rettighetsbevegelsen ACLU ble kontaktet av Stephen Weisenfeld i 1972, skjønte hun raskt at enkemannens problemer var saken hun kunne bruke til noe mer enn bare å sikre hans rett på likebehandling. Han hadde mistet sin kone og sønns mor i barsel, og fikk ikke trygd for å være hjemme med ungen. Dette bare fordi han ikke var enke, men enkemann. Saken, mente Ginsburg, kunne vise mennene i Høyesterett at kjønnsdiskriminering virkelig fantes. At selv om den amerikanske grunnloven slo fast at det skulle være likhet for alle, var det fortsatt lover diskriminerte på bakgrunn av kjønn. Ginsburg og Weisenfeld vant enstemmig fram i Weinberg v. Weisenfeld. Dermed var USA et bittelite steg nærmere reell likestilling.

Totalt vant hun fram i hele fem av seks saker for Høyesterett. Alle nennsomt plukket ut etter hennes strategi: Lovens sprekker og hull skal tettes igjen et steg av gangen når lovgiver svikter, slik at reell likestilling kan oppnås og ikke avfeies med et pennestrøk. Sammen med borgerrettighetsorganisasjonen ACLU var hun delaktig i hele 34 seire før hun i 1980 ble utnevnt til dommer for en av USA ankedomstoler.

Selv om hun ble blant de beste på kullet, fikk hun ikke en eneste jobb som advokat

At kjønnsdiskriminering fantes, det visste Ginsburg. For det hadde hun selv merket på kroppen. Av over 500 elever var det bare 9 andre kvinner som studerte juss på Harvard samtidig med henne. De fikk ikke studentboliger som gutta, og måtte ordne seg selv. Bare i en av bygningene kunne kvinner gå på do. Ved siden av studiene var hun småbarnsmor og pleide sin kreftsyke mann, Martin D. Ginsburg, som også var jusstudent. Det var mye takket være Ginsburgs utrettelige innsamlinger av forelesningsnotater, at han til slutt fikk fullført studiene. Marty Ginsburg ble skattejurist på et av New Yorks største advokatkontor.

Selv om hun ble blant de beste på kullet, fikk hun ikke en eneste jobb som advokat. Ingen advokatfirmaer ville ha en kvinne. Likevel, med god hjelp av menn, særlige Marty Ginsburg, som så hennes arbeidsomhet og evner, greide hun å bli professor. Først på universitetet Rutgers og deretter som første kvinne ved Columbia, med et eget kurs i kjønn og rett.

Gjennom to tiår rev og slet høyesterettsdommer Ginsburg i høyesterettsdommer Antonin Scalias argumentasjon, og motsatt

En av de mest kjente dissensene fra Ginsburg kom allerede i 2007. Lilly Ledbetter gikk til sak mot arbeidsgiverens sin fordi hun ikke fikk samme lønn som sine mannlige kolleger. Men fordi loven hadde en treårig tidsfrist for når man kunne gå til sak mot arbeidsgiver, nådde hun ikke fram med sitt krav. I Ginsburgs dissens ba hun Kongressen om å rette opp det hun mente var en åpenbar feil: «The legislature has cause to note and to correct this court´s parsimonious reading”. Kongressen tok hintet fra den ene dommerne i mindretall og endret loven.

Hennes arbeid ble kronet med seier da Barack Obama signerte «The Lilly Ledbetter Fair Pay Act» som noe av det første han gjorde som ny president. Ledbetter-saken står igjen som et godt eksempel på hvordan Ginsburg mente dialogen mellom den dømmende makt og lovgiver best kunne fungere. Feil og mangler skal påpekes av Høyesterett og rettens opp gjennom fortolkning i takt med tiden. Er hullene for store, skal ballen sendes tilbake til lovgiver.

Utenom jobb kunne Ginsburg og Scalia gå på opera sammen og familiene deres feiret nyttår sammen

Men alt gikk ikke like lett for seg i Høyesterett som den endelige seieren i Ledbetter-saken. Gjennom en årrekke rev og slet høyesterettsdommer Ginsburg i høyesterettsdommer Antonin Scalias argumentasjon. Både skriftlig og verbalt. Hvis man leser hvordan de to stemte, er det tidvis ufattelig at de to i det hele tatt kunne være i samme rom. Ginsburg var dypt uenig i hans tolkning av grunnloven. Særlig om hvem «we» i «we, the people» er. Hun inkluderte en lang rekke grupper etter samfunnets aksept og utvikling. For henne var det en selvfølge at «we» også inkluderte kvinner og amerikanske urinnvånere, og seinere også LGBT+-folk. Scalia tolket «we» mye mer konservativt, slik det var ment da loven ble vedtatt.

Likevel leste Scalia gjerne korrektur på hennes dissenterende votum. Mens hun prøvde å dempe det hun mente var hans pompøse vendinger, for å få ham til å fremstå i et bedre lys.  Utenom jobb kunne de gå på opera sammen og familiene feiret nyttår sammen.

Det politiske landskapet har forskjøvet seg i USAs Høyesterett. Det er Ginsburgs mange dissenser et resultat av

En slik gjensidig respekt er det vanskelig å se spor av nå. Som et svar på Trump og hans menns store iver etter å få utnevnt Amy Coney Barrett, har demokratenes Chuck Schumer varslet en seiglivet prosessuell kamp. Håpet er at republikanerne ikke skal rekke å få Barrett godkjent før valget. Håpet er at mange nok kan vippes på plass ved å fri til republikanernes konstitusjonelle anstendighet. Det ble også forsøkt ved juletider, under den mest opprivende riksrettssaken i amerikansk historie. Da var det som kjent, bare Mitt Romney som sto opp.

Blir Barrett godkjent vil seks av ni dommere være utnevnt av republikanske presidenter. Hun blir i så fall den tredje som Trump har utnevnt. Totalt har Trump utnevnt så mange som 200 føderale dommere. Hele 52 ved ankedomstolene. Samtlige får jobben på livstid og mange er i dag relativt unge. Det vil trolig merkes lenge etter Trumps tid.

Særlig er mange bekymret for hva som skjer med abortspørsmålet i USAs Høyesterett med Barrett på benken. Vi vet fra før av at delstater som Alabama og Texas ønsker å begrense kvinners mulighet til å ta abort. Sist ut er staten Louisiana som gjerne vil legge føringer på hvilke leger som kan utføre abort. Det skal likevel en del til før begrensningene setter Roe v Wade helt til side. Men det politiske landskapet har forskjøvet seg i USAs Høyesterett. Det er Ginsburgs mange dissenser et resultat av.

Ikke siden borgerkrigens slutt i 1865, har USA vært så polarisert som nå. Landet har en president som viser manglende respekt for landets grunnlov, den dømmende makt og maktfordelingens stolte tradisjon for å forhindre misbruk og tyranni. Trump har gått så langt som å ikke ville garantere for en fredelig maktovergang om han taper valget.

Under en gjesteforelesning ved universitetet i Stanford i 2017 sa Ruth Bader Ginsburg til studentene:

«Jeg skulle ønske jeg kunne slå tryllestaven over oss og få tilbake den tiden da vi var respektfulle overfor hverandre. Den tiden da Kongressen jobbet for det gode i samfunnet, og ikke bare langs partilinjene. En dag tror jeg vi vil få tilbake de gode folkevalgte som sier at det får være nok av dette tullet, la oss være de lovgiverne som samfunnet bør ha. Jeg håper fortsatt at det vil komme mens jeg enda er i live.» Det fikk hun ikke oppleve. Det gjenstår å se om vi vil.»