Borgerlig tomgang

Hvert valg og hver valgkamp har sin egen dynamikk. Saker dukker opp, setter sitt preg på ordskiftet og kan avgjøre valg – for så kanskje å forsvinne. Men en ting er konstant. Ingen elsker «debatten-om-debatten» som partiet Høyre.

I Dax 18 på torsdag 24. august hadde Høyre igjen fått med seg NRK på en diskusjon med LO. Ikke en substansiell debatt, der Høyre ville stille LO til veggs for kampen for heltid, eller engasjementet mot privatisering og lønnskutt i velferden. Nei – det ble en debatt om innholdet i en kampanje som LO har hatt på nettet.

I stedet snur man nå denne bunken foran hvert valg, og angriper fagbevegelsen for deres politiske engasjement for medlemmene sine.

Det var samme øvelse som Høyre gjør ved nesten hvert eneste valg – LO angripes, ikke med argumenter for de politiske sakene, men med karakteristikker og beskyldninger. Opptreden fra Høyres representant Ebbesen var et ekko fra tilsvarende saker hvert eneste valg. Der bare forutsetningene for disse debattene er en slags seier for Høyre. Det er helt nesten umulig å komme godt ut av en debatt der premisset er «lyver du»?

Tidligere var det en sikker suksess at Høyre oppsøkte en redaksjon ved starten av alle valgkamper, og fikk spalteplass til budskapet om «frykter skitten valgkamp fra Arbeiderpartiet». Etter at det ble avslørt at de hadde hatt samme utspill i åtte valgkamper på rad, har det manuset blitt lagt bort.

I stedet snur man nå denne bunken foran hvert valg, og angriper fagbevegelsen for deres politiske engasjement for medlemmene sine. Men vel og merke – sjelden på innholdet i sakene. I stedet vil Høyre snakke om ordbruk og tonen i debatten. Alminnelige spissformuleringer og ord og uttrykk som høyresiden selv har strødd om seg med på jevnlig basis, blir til de groveste fornærmelser når venstresiden og fagbevegelsen gjør det samme.

Men skeptikerne fikk rett. Ytelsene til arbeidsløse ble kuttet.

Debatten mellom LOs Andre Nerheim og Høyres Ebbesen på torsdag var likevel interessant. LO har nemlig fått samlet opp mange gode eksempler på hvordan Høyre i valgkamper blinker til venstre i saker om arbeidsliv – for så å svinge raskt til høyre så snart valget er over.

Partiet raser mot LOs påpeking av politikken deres – for så å gjøre nettopp det man benektet i neste runde. Men Nerheims forsøk på å løfte politikk inn i «debatten-om-debatten», ble dessverre oversett.

Blant de tingene som Høyre ikke ville svare på var hva som skjedde etter lanseringen av «det nye arbeidspartiet Høyre» for et par stortingsvalg siden. Der skulle respekten for fagbevegelsen stå i sentrum, og framtidige endringer i arbeidsmiljøloven skulle være beskjedne og være «ønsket langt inn i LO».

Etterpå brøt man lovnadene om å lytte til fagbevegelsen om arbeidsmiljøloven.

Torbjørn Røe Isaksen var «forbannet på LO» når dette ble trukket i tvil, og slo fast at åpningen for flere midlertidige ansettelser bare skulle gjelde ved «midlertidige behov». Klassekampen hadde også en hel forside der det het: «Garanti: Høyre kommer med en utvetydig garanti til norske arbeidstakere – Høyre kommer ikke til å røre sykelønna de neste fire årene».

Heller ikke de arbeidsledige skulle få kutt i ytelsene. Dagbladet hadde – tre dager før valget i 2013 – et stort intervju med Høyres leder, der hun lovte at partiet ville «redusere utgiftene til arbeidsledighetstrygden. Kuttene kommer ikke i utbetalingene til hver enkelt, men i det at vi vil få flere ut i jobb, slik at færre trenger pengene». Løftet ble gitt under overskriften «Ernas store plan».

Men skeptikerne fikk rett. Ytelsene til arbeidsløse ble kuttet.

LO har altså god grunn til å ikke stole på høyresidens løfter om arbeidsliv og velferd.

Siden foreslo Solberg-regjeringen å kutte i tilgangen til sykelønn for titusenvis av arbeidstakere med lav inntekt, som skulle miste retten til sykelønn. Etterpå brøt man lovnadene om å lytte til fagbevegelsen om arbeidsmiljøloven, der adgangen til midlertidige ansettelser ble utvidet, og ikke begrenset til midlertidige behov, slik det uttrykkelig var lovet. Og fagforeningsfradraget ble ikke holdt på «dagens nivå» som forespeilet, men ble mindre verdt hvert eneste år høyresiden styrte.

Da stortingsvalget i 2017 nærmet seg, lanserte så Høyre en såkalt bombe: De varslet kraftige innstramminger for å rydde opp i innleie på arbeidsmarkedet. Etter valget sloss man likevel med nebb og klør for å stoppe reguleringer på nettopp innleie, og Erna Solberg kalte Stortingets vedtak om strenge begrensinger for «sitt største politiske nederlag».

LO har altså god grunn til å ikke stole på høyresidens løfter om arbeidsliv og velferd, og kan med god samvittighet fortelle medlemmene sine om det.

(Teksten ble først publisert i Klassekampen, 29/8-23.)