Boris vs Bent

Britenes statsminister Boris Johnson fikk covid-19, ble skikkelig syk, og så lyset etter å ha sett døden i hvitøyet. Han sto opp fra sykehussenga som en gjenfødt folkehelsemisjonær og inviterte nasjonen med på en dugnad for å gjøre noe med Storbritannias fedmeutfordring.

Fedme kombinert med vektrelaterte sykdommer har vist seg å øke risikoen for alvorlig sykdom ved koronasmitte. Denne nye innsikten gjorde at Johnsen pekte både på sin egen helse og befolkningens stigende fedmestatistikk, og lanserte en plan for å gjøre noe med det. I de første intervjuene snakket han varmt om et felles ansvar og tiltak som økte avgifter på usunne varer.

Så kom den politiske hverdagen tilbake. The Sun kjørte kampanje mot Johnsen, beskyldte ham for mobbing og mobiliserte, under slagordet «Hands Off Our Grub» («Henda vekk fra maten vår»), med logo formet som en hamburger. Da forsvant forslaget om avgift, et av planens få forslag forskningen viser vil ha effekt.

I møtet med de store folkehelseutfordringene vi har, velger politikerne ofte de dårligste redskapene i verktøykassa for å løse dem

Dessverre er dette altfor typisk i folkehelsepolitikken. Også våre myndigheter vil heller møte våre store folkehelseutfordringer med vennlige oppfordringer framfor det som virker. I møtet med de store folkehelseutfordringene vi har, velger politikerne ofte de dårligste redskapene i verktøykassa for å løse dem. Det som virkelig virker og gjør en forskjell velges bort til fordel for tiltak der det ser ut som man gjør noe, men som har liten effekt. Også norske myndigheter vil heller møte våre store folkehelseutfordringer med vennlige oppfordringer framfor det som virker.

En av de som har synliggjort dette best var daværende folkehelseminister Sylvi Listhaug, som på første dag på jobb erklærte at folk skal få drikke så mye vin de vil, røyke så mye de vil og spise så mye rødt kjøtt de vil. Folkehelseministerens bidrag skulle være å bidra med informasjon. Å lage en kampanje eller en ny app, er noe som frister mange helsepolitikere. På hjemmesiden til Helsedirektoratet finnes det minst 12 apper som skal bidra til gode valg og mer informasjon. Det er bra at slike apper finnes, som et tilbud for de som har nytte av dem, men det er ofte de som allerede er mest motiverte.

Informasjon alene har sjelden hjulpet folk til å ta sunnere valg. Det er ikke der det butter. Når noen velger potetgull framfor eple, skyldes det ikke mangel på kunnskap om at det ene er bedre for helsen enn det andre. Det skyldes ulike forutsetninger for å ha en livsstil som er god for helsen vår.

God helse er en ressurs som verken er tilfeldig eller rettferdig fordelt i befolkningen. Helse og livskvalitet følger en sosial trapp. Utdanning og inntekt følger oss høyere opp i trappa, og gir oss bedre helse og flere leveår for hvert studiepoeng og lønnstrinn. Menn som topper lønnsstatistikken lever 14 år lengre enn sine medbrødre på bunnen av samme statistikk. Sunne og usunne vaner følger den samme trappa: I snitt øker aktivitetsnivå, og spising av frukt og grønt, jo høyere opp i trappa man kommer. Det gjelder ikke utelukkende de mest utsatte gruppene. Ikke bare har de nest fattigste bedre helse enn de aller fattigste, vi ser også at de aller rikeste i gjennomsnitt har litt bedre helse enn de nest rikeste.

Forutsetningene for å ta ulike valg begrenses av samfunnsskapte skjevheter i ressurser og overskudd

Dette handler ikke om kunnskap, slik enkelte som vil løse ulikhetsproblemet med kurs i kosthold ser ut til å tro. Alle vet at røyking er usunt, og at brokkoli er bedre for kroppen enn pommes frites. Men forutsetningene for å ta ulike valg begrenses av samfunnsskapte skjevheter i ressurser og overskudd.

Her finnes det mye aktuell forskning som forklarer effekten sosial ulikhet har for helsen vår. Levekårsstress, altså opplevelsen av knapphet, reduserer evnen vår til å løse oppgaver og ta rasjonelle valg, som å ta en halvtimes gåtur framfor å slappe av på sofaen. De som hele tiden frykter for neste regning, har ikke råd eller overskudd til å planlegge ukesmenyen med mye grønnsaker og fisk. Da framstår dagens tilbud på matbutikken, med rimelig frossenmiddag full av fett og salt, som et mer rasjonelt alternativ.

Folkehelsetiltak kan deles i to: De som krever mye personlig vilje og handlekraft av enkeltindividet og de som krever nesten umerkelig lite. Den gruppa som får noe ut av en app eller en plakat på bussen er gjerne de som allerede er motivert, som spiser sine fem om dagen og er nok i bevegelse. Slik treffer tiltakene en liten gruppe, som ofte er de som trenger det minst. Effekten blir derfor deretter.

De tiltakene som gir stor effekt for folkehelsen i en befolkning er de som ikke krever en stor porsjon selvdisiplin og gjennomføringskraft, men som gjør det lett å velge sunt – aller helst uten at vi merker det. Som endring av sukkermengde og fett i matfavoritter eller pris som skyver forbruk fra usunt til sunt.

De tiltakene som gir stor effekt for folkehelsen i en befolkning er de som ikke krever en stor porsjon selvdisiplin og gjennomføringskraft, men som gjør det lett å velge sunt

Påvirker vi på befolkningsnivå, er effekten så mye større og gevinsten i en helt annen liga enn gevinsten ved å få de sunneste til å ta en gulrot til. Disse tiltakene er også med på å bidra til sosial utjevning i helse, framfor å forsterke, slik satsing på individuelle tiltak gjør. Det var nettopp perspektivet om at å forebygge fedme er et felles ansvar, ikke noe en og en skal løse alene, som gjorde at Boris Johnsons første utspill spredde håp om en folkehelsesatsing som kunne gjøre en forskjell. Dessverre forsvant avgiften, men reklameforbud og nei til superdealer på usunne varer står fortsatt på listen.

Pris, plassering og reklame er noe av det som har stor betydning for handlevalgene våre. Bare noen kroner opp eller ned kan påvirke om vi kjøper brusen uten sukker framfor den med, eller om det blir en ekstra dag med fisk til middag.

Det vet helsepolitikerne våre, derfor er det så synd å observere den manglende handlekraften. Helseminister Bent Høie er veldig klar over kraften i avgifter. Som medlem i en internasjonal ekspertgruppe har han vært med på å presentere en rapport som viser at avgifter er det som fungerer for å få ned forbruket av alkohol og tobakk, og at vi bør bruke samme virkemiddel for å få ned sukkerforbruket. Samtidig lar han Frp kutte kraftig i sukkeravgiften. Nå har også en enstemmig programkomite i Høyre gått inn for å kutte i både sukkeravgift og alkoholavgift. Høies egne partifeller får rope uimotsagt når de vil kutte i avgiftene på de varene som har størst skadepotensial på helsen vår.

Når Høie utfordres til å følge opp sin britiske kollega med forbud mot reklame for usunn mat rettet mot barn, er svaret at han ikke vil bruke lover og reguleringer. Forslag om et slikt forbud er lagt i skuffen. Isteden håper han at dagligvarebransjen vil ta ansvaret for tiltakene han ikke vil iverksette selv.

Høies egne partifeller får rope uimotsagt når de vil kutte i avgiftene på de varene som har størst skadepotensial på helsen vår

Nær 90 prosent av det vi blir syke av og dør av i Norge, er sykdom som påvirkes av miljø, levekår og levevaner, der usunt kosthold, røyking, alkohol og inaktivitet utgjør viktige risikofaktorer. Pandemisituasjonen har vist oss sårbarheten i situasjonen, der det store omfanget av diabetes, kreft og hjerte- og karsykdom, er med å gjøre viruset farligere for de som rammes. Nå er tiden inne for å gjøre det store løftet for folkehelsen. Da snakker vi om en systematisk innsats for å legge til rette for en sunnere befolkning: Gratis skolemat, en times fysisk aktivitet i skolen hver dag, helseavgifter for å påvirke matvalg og en bred satsning for å utjevne sosiale ulikheter.

Isteden kommer det uforpliktende oppfordringer om ansvarlighet fra matbutikkene og mer formålsløs informasjon.

Det blir som å hente fram den billige, tynne skrutrekkeren når det som trengs er slagdrill.