fattigdom-stian-lysberg-solum-ntb-scanpix
FOTO: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Ulikhet dreper mer enn kreft

De ressurssvake lever lengre hvis de er omringet av de rike og velutdannede.

Dersom vi hadde klart å eliminere kreft som dødsårsak, vil forventet levealder i USA øke med 3 år for hele befolkningen. Om alle amerikanere hadde hatt samme økning i forventet levealder som de rikeste siden år 2001, ville effekten vært den samme. 3 år.

I alle pågående debatter om helsepolitikk i Norge er ulikhet et sentralt tema, enten det handler om prioriteringer, fremvekst av private helseforsikringer og det todelte helsevesenet, pakkeforløp eller fritt behandlingsvalg. Det er et helt riktig fokus for helsepolitikken. Som vi vet, oppstår imidlertid den store sosiale ulikheten utenfor helsesektoren, lenge før pasientene kommer til legen og sykehuset.

Innenfor helsefeltet tar ulikheten liv.

Det er slik i Norge, og det er slik i alle andre land med avanserte helsevesen. Noe av verdens mest omfattende forskning på feltet bekrefter sammenhengen mellom bakgrunn og helse grundigere enn noensinne.

Den amerikanske stjerneøkonomen og professoren ved Standford University, Raj Chetty, som kommer til Norge i oktober, er mannen bak studien The Health Inequality Project som ble publisert i vår. Hvor lenge du lever er det ultimate målet på god helse, og forventet levealder er temaet for hans forskning. Innovasjonen i Chetty og hans kolleger forskning ligger blant annet i dataene som de har brukt i prosjektet. Datasettene er enorme. Det gir presise estimat på forskjeller i helse mellom ulike grupper i USA.

nyhetsbrevet

Konklusjonene fra forskningen viser at ulikheten økte gjennom 2000-tallet. De rikeste 5 prosentene av befolkningen økte forventet levealder med tre år, mens de fattiges forventede levealder forble på samme nivå som før. For å sette disse tallene i perspektiv: the Centers for Disease Control i USA har estimert at total forventet levealder i USA ville øke med rundt 3 år dersom kreft ble eliminert som dødsårsak. Chettys forskning viser altså at det de rike vinner i levetid, tilsvarer å kurere kreft i hele den amerikanske befolkningen.

De geografiske forskjellene i forventet levealder er imidlertid store, men det gjelder kun for de fattige. For de rike spiller det ikke stor rolle hvor de hvor de bor, forventet levealder er omtrent lik uansett.

De ressurssvake vinner på være omgitt av de ressurssterke.

Hvis du er fattig vil du imidlertid bo med de rike. Chettys forskning viser at de fattige lever lengre hvis de bor i områder med store offentlige budsjetter, der de andre er ressurssterke og velutdannede, og hvor levekostnader er høye, slik som i byene. Det er kompliserte årsakssammenhenger som ligger bak disse korrelasjonene, og hvordan de påvirker hverandre er foreløpig uklart.

Det amerikanske samfunnet og helsesystemet er som kjent fundamentalt annerledes enn det norske. Har Chettys forskning likevel relevans for oss? Funnene bekrefter tendenser vi også ser i Norge, knyttet både til helse og ulikhet, og nabolagseffekter.

Det er veldokumentert at helseulikhetene i Norge er stor og delvis økende, den er knyttet til utdanning og inntekt, og den gjenspeiles i geografi. Den samme nabolagseffektene som Chetty viser til, at ressurssvake lever lengre hvis de er omringet av de rike og velutdannede, er bevist i Norge innen et annet fagområde, i inntekts- og utdanningsforskningen.

Konsekvensene av ulikhet er enorme.

Forskere ved Universitetet i Oslo har dokumentert at ungdommer som vokste opp i nabolag som var dominert av andre med høy inntekt og utdanning i Oslo på 80-tallet, hadde mye større sannsynlighet for å ta høy utdanning og få en god inntekt senere i livet. Det gjaldt spesielt for ungdommer som selv hadde foreldre med lav utdanning og lav inntekt. De ressurssvake vinner på være omgitt av de ressurssterke.

Chetty antyder noen mulige forklaringer på nabolagseffekten i egen forskning. En av dem er at vi blir påvirket av dem vi bor i nærheten av. Gode vaner smitter, og dersom naboen trener og spiser sunt, gjør du det i større grad selv. Forskerne fra Universitetet i Oslo kan heller ikke slå fast årsakssammenhengen i sin studie, men peker som Chetty på muligheten for at ressurser smitter.

Vi vet at den økonomiske ulikheten i Norge øker. Konsekvensene av ulikhet er enorme, for den enkelte og for samfunnet vårt. Innenfor helsefeltet tar ulikheten liv, og den reduserer kvaliteten på dagene man lever. Å redusere ulikhet blant pasientene innenfor helsevesenet, bør være en hovedprioritet for all politikk. Vel så viktig er det å bekjempe ulikheten utenfor helseinstitusjonenes dører. Et naturlig sted å starte vil være å redusere den økonomiske ulikheten i Norge.

Denne teksten ble først publisert i Dagens Medisin.

nyhetsbrevet