Brakvalg for de sentrumsliberale i Nederland

For niende gang i dette årtusenet gikk nederlenderne til valgurnene for å velge et nytt parlament. Og nok en gang var det uenighet om asyl og innvandring som hadde felt den sittende regjeringen. Valget skulle bli en test på om ytre-høyre bølgen som preget valget i 2023, fortsatt stod sterkt. Høyrepopulistiske PVV går kraftig tilbake, mens sosialliberale D66 leverer sitt beste valg noensinne.

En regjering på kollisjonskurs

Den tidligere koalisjonen – bestående av høyrepopulistiske (PVV), liberalkonservative (VVD), kristendemokratiske (NSC) og det populistiske bondepartiet (BBB) – var skjør helt fra starten. De holdt sammen i knappe 11 måneder, før store interne spenninger og dalende oppslutning førte til at partileder Geert Wilders (PVV) felte regjeringen, da de tre andre partiene ikke gikk med på hans 10-punktsplan for å kraftig stramme inn innvandringspolitikken.

Wilders var på sett og vis landets fremste opposisjonspolitiker, til tross for at hans PVV var det største regjeringspartiet.

Interessant nok satt ingen av de fire partilederne selv i regjeringen. Dette var et kompromiss først og fremst for å begrense Wilders makt, og som medførte at den politisk uerfarne og uavhengige byråkraten Dick Schoof ble statsminister. Partilederne forble i parlamentet, hvor de holdt en fremtredende rolle og bidro til mye kaos. De fremmet egen politikk og kritiserte egen regjering i harde ordlag. Wilders var på sett og vis landets fremste opposisjonspolitiker, til tross for at hans PVV var det største regjeringspartiet.

 

Stor støtte til “det trygge og kjedelige”

Nederlandske velgere er kjent for å være volatile og lite lojale. Hyppige nyvalg og populære politikere som melder overgang til andre partier har vært en medvirkende faktor til dette.

Valgresultatet må sees som en motreaksjon til det politiske kaoset som har preget nederlandsk politikk de siste årene. Mange velgere søker nå ro og stabilitet, og strømmer særlig til sentrumspartiene sosialliberale D66 (+17) og kristendemokratiske CDA (+13). Rob Jetten (D66) har manet til fornyelse, tillit og en stødig kurs, mens Henri Bontenbal (CDA) har gått til valg på “å gjøre politikk kjedelig igjen”.

Nederlandske velgere er kjent for å være volatile og lite lojale.

Den tidligere regjeringskoalisjonen går samlet kraftig tilbake, og alle de fire regjeringspartiene mister seter, med PVV (-11), VVD (-2), BBB (-3), mens NSC (-20) faller helt ut av parlamentet.

Også venstresiden, som historisk sett er svak i Nederland, går tilbake. Alliansen GL-PvdA (-5) leverte et skuffende valg. Partileder og tidligere visepresident av Europakommisjonen, Frans Timmermans, annonserte sin avgang under valgnatten.

Høyrepopulister går fram

Til tross for PVVs tilbakegang, styrker de to andre høyrepopulistiske partiene seg betydelig, med pro-russiske og konspiratoriske FvD (+4) og høyreradikale JA21 (+8). Sistnevnte ansees som mer spiselig og kompromissvillig enn PVV, til tross for store politiske likheter. Der PVV er et ettmannsparti med Geert Wilders som eneste medlem, har JA21 et fungerende partidemokrati og oppleves mer stilrene.

I en periode hvor høyrepopulistiske partier har vunnet terreng i flere europeiske land, kan valget i Nederland sees som en kontrabevegelse. Det sender et tydelig signal til Europa om at sentrumsverdier, stabilitet og en pro-EU-linje fortsatt kan mobilisere sterkt.

 

Yngste og første homofile statsminister?

D66 steg som en kule på meningsmålingene de siste ukene frem mot valgdagen 29. oktober. Selv om partileder og tidligere miljøvernminister Rob Jetten lenge har blitt sett på som en politisk wonderboy, hadde de færreste spådd at hans D66 kunne bli største parti.

Jettens slagord har vært “Het kan wel” (Det er mulig), inspirert av Barack Obamas “Yes we can”. I motsetning til de fleste andre partiene, har D66 drevet en positiv rettet valgkamp – med en optimistisk holdning til at utfordringene Nederland står overfor, særlig knyttet til boligmangel og klimaendringer, kan løses.

Tidligere i høst stod kampen for å bli største parti mellom Frihetspartiet (PVV), Venstrealliansen (GL-PvdA), kristendemokratiske (CDA) og liberalkonservative (VVD). PVV har ledet an på meningsmålingene siden brakvalget i 2023 da de ble desidert største parti.

Partileder Wilders valgte overraskende å suspendere valgkampen sin i to uker i midten av oktober. På X skrev han at antiterrorbyrået NCTV hadde informert om at han “var et uttalt mål” blant en gruppering mistenkt for planlegging av angrep på flere politikere. Wilders har levd med politibeskyttelse og under et strengt sikkerhetsregime i 21 år som følge av islamistiske drapstrusler.

Fikk plass

Grunnet Wilders fravær, ble Rob Jetten (D66) kastet inn i den første statsministerdebatten på kort varsel. I en opphetet debatt mellom Frans Timmermans (GL-PvdA), Henri Bontenbal (CDA) og Dilan Yesilgöz (VVD), forholdt Jetten seg rolig og fattet. Partiet hans gjorde et byks på meningsmålingene i etterkant. Dette medførte at Jetten ble invitert til ytterligere debatter og viet mye plass i nederlandske medier – som kanskje den tydeligste motstemmen til Wilders.

I motsetning til de fleste andre partiene, har D66 drevet en positiv rettet valgkamp.

I motsetning til Norge, har man ikke forhåndsstemming i Nederland. Medieoppmerksomhet, flyt og medvind i seilene i valgkampinnspurten er dermed avgjørende for å levere gode valg. Her har D66 virkelig truffet blink, og Jetten (38) ligger nå an til å bli Nederlands yngste og første åpne, homofile statsminister.

 

I tillegg til deltakelse i statsministerduellene i Wilders fravær, har Jetten også figurert på det populære quizprogrammet “De slimste mens” (Den smarteste personen) i ukene før valget. I slutten av september ble partikontoret til D66 i Haag utsatt for hærverk og flere vinduer knust da en anti-innvandring demonstrasjon gikk over styr, hvilket også fikk mye dekning.

 

Et system for kaos

I Nederland har man ingen nasjonal sperregrense. Det betyr at man trenger ca. 0,67% for å få 1/150 setene i parlamentet. I årets valg kom totalt 15 partier inn, og hele åtte av disse har fire eller færre seter. Selv om PVV og D66 er jevnstore som største parti, får de skarve 16,7% hver. Aldri før har det største partiet fått såpass lav oppslutning. For å danne regjering må man kunne telle til det magiske tallet 76. Utfallet av valget viser to mulige veier til flertall for Jetten og D66.

Å få flertall

Det første alternativet regnes som Jettens foretrukne flertall, og er en sentrumsblokk som strekker seg over midten, bestående av GL-PvdA, D66, CDA og VVD. Denne koalisjonen utgjør et solid flertall med 86 seter. Utfordringen her ligger i at VVD-leder Yesilgöz gjennom hele valgkampen har utelukket et samarbeid med Timmermans og GL-PvdA. Det kan bli krevende å få samlet disse to partiene, særlig med tanke på garantiene som har blitt gitt, i tillegg til det kommende lokalvalget i mars. VVDs syn på GL-PvdA kan dog endre seg noe etter Timmermans avgang på valgnatten.

Se til høyre?

Det andre nærliggende alternativet er en sentrum-høyre koalisjon, bestående av D66, CDA, VVD og JA21. Denne blokken har kun 75 seter. Et slikt flertall er særlig ønskelig for VVD, i tillegg til JA21-leder Joost Eerdmans, som tydelig har gitt uttrykk for at partiet hans ønsker makt. For D66 derimot kan et samarbeid med tre partier til høyre for seg selv være problematisk. Deres velgermasse ansees som progressive, og ser helst til et samarbeid med GL-PvdA.

Fragmentert landskap

Uavhengig av hvordan forhandlingene de neste ukene og månedene går, forblir det politiske landskapet svært fragmentert. Det sier seg selv at det blir krevende og få på plass et styringsdyktig flertall. Dersom man ikke skulle komme til enighet, er det ikke utenkelig at det på ny lyses ut nyvalg mot slutten av 2026. Dette vil i så fall ytterligere svekke den allerede tynnslitte tilliten blant nederlandske velgere.

Uten leveranser på bolig, klima og integrering kan seieren raskt blekne.

Velgernes forventninger er høye. Uten leveranser på bolig, klima og integrering kan seieren raskt blekne. Om Nederland nå går inn i en mer stabil periode under en liberal sentrumskoalisjon, gjenstår å se.  Men retningen som velgerne har pekt ut er klar: Mindre konflikt og bråk, mer samarbeid og ro.

Alle stemmene er foreløpig ikke talt opp, så det kan komme forskyvinger. 

Tankesmien Agenda og Europabevegelsen arrangerte Nederlandsk valgvake 29. oktober.