Et budsjett som gjør oss usunne og sykere

Det er ikke lett å velge sunt. Ofte frister alternativet mye mer. Men usunn mat og for mye alkohol dreper mange tusen nordmenn hvert eneste år. Titusener får dårligere liv. Avgifter som gjør det sunne billigere, og det usunne dyrere, er noe av det viktigste for å påvirke folk til sunne valg. Det hjelper oss til å gjøre litt smartere valg, hele tiden, hver dag.

Denne uken var forhandlingene om budsjett over, og Frp kunne innkassere en stor seier i et av sine viktigste krav: Billigere brus, godteri, snus og alkohol.

Bent Høie har gitt fra seg det aller viktigste virkemiddelet for å påvirke kostholdsvanene våre i sunnere retning

En uke på overtid ble de enige med regjeringen. Avgiftene på alkohol skal settes ned med ti prosent, mens avgiften på på snus kuttes med 25 prosent. Avgiften på sukker og sjokolade fjernes helt.

Dette er dramatiske kutt og langt over hva vi som jobber med helse hadde trodd og fryktet at regjeringen ville bli med på.

Med dette har helseminister Bent Høie gitt fra seg det aller viktigste virkemiddelet for å påvirke kostholdsvanene våre i sunnere retning.

Når ikke bærekraftsmål

Norge ligger godt an til å nå FNs bærekraftsmål for helse innen 2030. Det er viktig, fordi det vil gi mange enkeltmennesker i Norge bedre og lengre liv. Men det er to unntak, der det ikke går bra: Reduksjon av fedme og inaktivitet. Nordmenn er på fjerdeplass på fedmetoppen i Europa, foran våre nordiske naboer.

Fedme er blant de ti viktigste risikofaktorene for død og er en betydelig risikofaktor for annen sykdom

Ukas beslutning sender oss enda lenger unna muligheten for å lykkes med målet. Det gjør det også mye vanskeligere å redusere en alvorlig risikofaktor for sykdom og for tidlig død, som fedme er. Hvert år medvirker fedme til flere tusen dødsfall. Fedme er blant de ti viktigste risikofaktorene for død og er en betydelig risikofaktor for annen sykdom, som hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2.

Nesten 90 prosent av sykdomsbyrden i Norge er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer som påvirkes av levevaner. Midt i en gryende helsekrise og en pandemi, der nettopp disse sykdommene gjør folk mer sårbare for farlig forløp hvis de får covid-19, velger regjeringen å bli med på forslag som gjør de mest skadelige og usunne varene billigere. Det er vanskelig å forstå.

Avgifter virker

For ikke mange uker siden kom ekspertrapporten Sunnere matomgivelser i Norge. Den peker på differensierte avgifter som det viktigste virkemiddelet for å bidra til gode helsevalg.

Her er forskningen helt klar på at avgifter som gjør det sunne billigere, og det usunne dyrere, er noe av det viktigste for å påvirke folk til sunne valg. Regjeringens fagmyndigheter i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er også tindrende klare i sine råd på dette området. Økt pris på alkohol, avgiftsøkning for å redusere tobakksforbruket og sunn skatteveksling er tre av ti anbefalte tiltak Helsedirektoratet la frem i 2018 for å redusere sykdomsbyrden, og bedre folkehelsen.

Når hovedmålet i den norske tobakkstrategien er en tobakksfri ungdomsgenerasjon, er det å kutte avgifter på snus å motarbeide denne satsingen

Dette er ikke mer avansert enn det som gjelder på alle andre forbrukerområder: Pris virker. GreeNudge har testet prisvariasjon i norske matbutikker, og ser at forbruket går opp på sunne varer når prisen går ned. Når frukt og grønt, eller sukkerfri brus, blir billigere, øker forbruket.

Når hovedmålet i den norske tobakkstrategien er en tobakksfri ungdomsgenerasjon, er det å kutte avgifter på snus å motarbeide denne satsingen. Lavere pris stimulerer til økt forbruk, særlig blant ungdom.

Helseskadene ved alkohol er vel kjent, men mye mer bredt utbredt enn mange tror. Erfaringer fra Finland er at prisendringer spesielt rammer de som allerede har et høyt alkoholkonsum, og dermed også fører til at de som er i sårbarhet fort kan dyttes over i et enda større problem. Som for tobakk, vet vi også at det er de unge som påvirkes mest av priskutt.

Neste års budsjett vil altså bety at flere barn og unge får i seg mer sukker

På samme måte vil kutt i sukkeravgift og lavere pris på godteri og brus med sukker gi økt forbruk av usunne varer.

Når det gjelder sjokolade og brus, har den såkalte priselastisiteten i en rekke studier vist seg å være ganske nær 1,0. Det vil si at en 10 prosent reduksjon i pris vil gi 10 prosent økning i forbruk, ifølge FHI. Effekten av lavere pris har størst effekt på unge. Neste års budsjett vil altså bety at flere barn og unge får i seg mer sukker. Det er det siste vi trenger, etter et år der mange har sittet enda mer stille enn de pleier, og der mange med god grunn nok har kost seg litt mer enn til vanlig.

Grensehandel versus helse

Siden avgiftsdebatten startet i sommer, har både Frp og en rekke representanter for Høyre vært ute og krevd kutt, av bekymring for grensehandelen mot Sverige. Dersom målet er å stoppe nordmenn på tur til Strømstad, ville en reversering av kvoten for antall liter øl, vin og sprit det er lov å ha med hjem over grensen være et vel så effektivt virkemiddel. Da kunne attraksjonen ved svensketur bli kraftig redusert for en del, uten at vi ofret folks helse.

Dersom målet er å stoppe nordmenn på tur til Strømstad, ville en reversering av kvoten for antall liter øl, vin og sprit det er lov å ha med hjem over grensen være et vel så effektivt virkemiddel

Med den strategien som er valgt, vil det bli veldig mange flere usunne handleturer på oss. Nordmenn skiller seg nemlig fra mange andre ved at vi handler veldig ofte. De fleste handleturene våre går jo ikke over grensen, men til nærbutikken. Tiltak for å redusere grensehandel er også tiltak som går utover de som ikke pleier å grensehandle. Med billigere alkohol, snus, brus med sukker og godteri, vil disse varene havne oftere i kurven, med de konsekvensene det får for helsen vår.

Hva nå, Høie?

Regjeringen har varslet at det skal komme en alkoholstrategi som har som mål å redusere forbruket. Det skal komme en ny NCD-strategi for å redusere omfanget av ikke-smittsomme sykdommer, og de vil samarbeide med matvarebransjen om mindre sukker i matvarene. Helseminister Bent Høie beklager seg over avgiftskuttet, men vil «jobbe for å motvirke negative virkninger av avgiftskuttene med andre gode folkehelsetiltak».

Men hva skal det være? Oppfordringer til bransjen om at ta det ansvaret regjeringen ikke selv tar, for å redusere sukkerforbruket? Nok en informasjonskampanje?

Ved å stå på for avgiftene ville regjeringen vært på lag med et stort flertall av folk i Norge

Andre anbefalte forslag om ting som vi vet virker, som gratis og sunt skolemåltid, strengere reklameregler for markedsføring av usunne varer mot barn eller krav til hvor usunne varer skal plasseres i butikkene vil ikke Høie være med på.

Ved å stå på for avgiftene ville regjeringen vært på lag med et stort flertall av folk i Norge. En undersøkelse YouGov har gjennomført for Nasjonalforeningen for folkehelsen viser at hele 8 av 10 støtter smarte avgifter som gjør det sunne billigere. Dagens løsning var ikke optimal, med sukkeravgift også på varer som pastiller og tyggegummi uten sukker. Men framfor å skrote det hele, kunne de laget smartere avgifter, som i enda større grad bidrar til positiv dulting og gjør det enklere for oss å gjøre gode valg. Det valgte de bort for enighet om resten av budsjettet.

Det valgte de bort for enighet om resten av budsjettet

Dette budsjettet saboterer regjeringens egen politikk for å forebygge og redusere sykdom. De gambler med folkehelsen – og til syvende og sist folks liv og helse.