Donald Trump satte nylig imponerende nok ny personlig rekord i rabiat autoritær posting på sosiale medier.
Ved hjelp av kunstig intelligens har noen puttet ansiktet til Donald Trump på kroppen til oberstløytnant Bill Kilgore fra storfilmen Apocalypse Now av Francis Ford Coppola. Filmen er satt i Vietnamkrigen og Kilgore er mest kjent for et helikopter-angrep hvor de spiller Wagner på full guffe, og for kommentaren «I love the smell of napalm in the morning.»
Illusjonen om USAs moralske overlegenhet brast også.
Trumps post har tittelen Chipocalypse Now, med Trump/Kilgore foran brennende napalm og helikoptre på vei mot Chicago. I posten fra Det hvite hus er det lagt til «I love the smell of deportations in the morning» og «Chicago is about to find out why it’s called the Department of WAR.»
Bildet har selvfølgelig skapt reaksjoner, her får vi både dehumanisering av innvandrere og ulovlig bruk av militærmakt mot amerikanske borgere. Trump setter om dagen soldater inn i amerikanske byer, angivelig for å håndtere kriminalitet, noe soldatene ikke har opplæring i og ikke har lov til.
Apokalypse betyr i dag undergang, men egentlig er det et gammelgresk ord som betyr å avsløre. Hvis vi trekker sløret litt tilbake, ser vi at det er mange lag med ironi under Trumps post.
For det første gikk det jo ikke så veldig bra med USA i Vietnamkrigen. Etter en enorm innsats økonomisk og militært, måtte de trekke seg ut. Verdens største militærmakt ble avslørt som svakere enn man trodde.
Jungelen kan aldri bli USA, og derfor tapte de krigen.
Illusjonen om USAs moralske overlegenhet brast også. Her har vi enda en avsløring. Det er dette som er apokalypsen i filmen. Bruken av napalm ga USA en stor ripe i den moralske lakken, slik at vi fikk se råten på innsiden.
Med bildet av seg selv som Kilgore, trer Trump inn i en skikkelse som kjemper en tapt sak, han tar rollen som en som tapte kampen fordi han brukte virkemidler som etter hvert gjorde at han fikk folket mot seg. Å bruke krigsmakt mot Chicago og andre byer vil ha samme effekt.
Kilgore: Napalm, son. Nothing else in the world smells like that. I love the smell of napalm in the morning. You know, one time we had a hill bombed, for 12 hours. When it was all over, I walked up. We didn’t find one of ’em, not one stinkin’ dink body. The smell, you know that gasoline smell? The whole hill. Smelled like… victory. Someday this war’s gonna end.
Foto av Kilgore (Robert Duvall) i Apocalypse Now. Kred: United Artists.
Et annet lag av ironi er at Trump i virkeligheten deserterte fra Vietnamkrigen. Han hadde i stedet sitt eget personlige Vietnam, ifølge seg selv, som gikk ut på å unngå kjønnssykdommer.
Krigen slapp han ved korrupsjon, han misbrukte personlige bekjentskaper for å få legeerklæring på at han ikke var tjenestedyktig. Posten hans minner oss på både hans perverse natur og på hans unnasluntringen. At han ikler seg den amerikanske hærens symboler når han ikke kjempet selv, er et godt eksempel på det amerikanerne kaller for stolen valor. Han vil smykke seg med ære han ikke har fortjent.
Trump er heldigvis ingen Kurtz.
Det siste laget av ironi ligger i at Trump valgte Kilgore som avatar, og ikke den mye hardere oberst Walter E. Kurtz. For både Martin Sheens karakter kaptein Benjamin L. Willard og for Kurtz er Kilgore egentlig for svak til å vinne krigen. Han er fryktløs og skyr ingen midler, men målet hans er å gjøre jungelen til et slags paradis av kitch americana. Han velger angrepsmål etter surfeforholdene, og på kvelden blir det gitarspill foran bålet.
Jungelen kan aldri bli USA, og derfor tapte de krigen.
Trump er på mange måter som Kilgore. Han har sin egen nostalgiske versjon av USA i hodet, han skal gjøre USA great again. Han vil tilbake til en tid som aldri var, hvor alt var gull og amerikanske flagg. Han tvinger universitetene og museene til å fortelle denne falske historien, slik som Kilgore lar soldatene flykte inn i et amerikansk drømmeland. Men det går ikke. Han kommer til å bli slukt av den kulturelle jungelen, slik som Kilgore ble slukt av den faktiske jungelen.
Trump er heldigvis ingen Kurtz.
Kommentarer