Damer som drikker

Etter at jeg for ett år siden begynte å etterlyse kilder til en intervjuserie om damer som drikker har det stadig tikket inn meldinger:

«Jeg klarer ikke kutte ned»
«Jeg er redd jeg mister barna hvis jeg forteller om vinkartongene til fastlegen»
«Det er ikke så ofte, men jeg har det forferdelig dårlig dagen etter»
«Hva vil de tenke om jeg slutter å drikke?»

Kvinner og alkohol har en lang historie

«Den norske foreningen mot brennevinsdrikk» ble stiftet i 1845 og den aksepterte kvinnelige medlemmer fra starten. Ingen visste mer om skadene alkohol påførte samfunnet enn kvinnene. Her kjempet damene for frihet fra et problem heller enn tilgang på muligheter og rettigheter. Og de var velkomne til å engasjere seg i saken.

Både kvinner og menn praktiserer, heller enn å protestere mot, norsk alkoholkultur

Slik ble avholdsbevegelsen starten på mange kvinners samfunnsengasjement i Norge og andre land. I Norge i dag er kvinner og menn juridisk likestilte på nærmest alle områder, også når det kommer til alkohol. Både kvinner og menn praktiserer, heller enn å protestere mot, norsk alkoholkultur.

Fortsatt er det slik at kvinner drikker om lag halvparten så mye som menn. De ti prosentene som drikker mest her til lands står dog for halvparten av det totale konsumet. Og blant de som drikker altfor mye finner vi stadig flere kvinner.

Blant ledere er det prosentvis flere kvinner med et problemfylt drikkemønster enn menn

Det er blant de høyt utdannede, de høytlønnede, de mellom 45-70 og de bosatt, arbeidende og studerende i urbane strøk en ser den største økningen. Blant ledere er alkoholpraksisen likest mellom kvinner og menn. I den gruppen er det prosentvis flere kvinner med et problemfylt drikkemønster enn menn.

Vi kan trøste oss med at andre europeere er mye verre enn oss. Men på tross av at vi ikke er verst i klassen så ser vi en økning i innleggelser på sykehus og behandling av pasienter med alkoholrelatert sykdom – blant disse er det stadig flere kvinner.

Et spørsmål vi uansett kan stille uavhengig av hvor en scorer på statistikken er: hvordan går det med norske alkoholkonsumerende kvinner i dag, 175 år etter at kvinnene sto på barrikadene i avholdsbevegelsen?

Normer rammer ulikt

Normer om alkoholbruk er et av de fenomenene som fortsatt preges av stereotype ideer om kjønn. Forskning på norsk utelivskultur og arbeidsliv viser at synlig, overstadig berusede kvinner fordømmes av både kvinner og menn. Høy promille kobles sammen med dårlig selvkontroll, dårlige omsorgsevner og promiskuitet.

De samme holdningene finner en også blant dagens ungdom. Menn og gutter kan drikke seg overstadig berusa uten at det sverter deres omdømme. Kvinner og jenter må betale en høyere pris, og jobber også hardere for å kompensere for de påførte skrapene i lakken. De møter pliktskyldig opp på skolen og jobben, bleke om nebbet.

«Kvinner skal ruse seg med menn som kamerater, for menn som kvinner, mindre enn menn som kvinner og ikke uten menn som kvinner»

Samtidig som mennene slipper billigere unna med et dobbelt så høyt alkoholinntak, forventes det like fullt at damene skal delta på lik linje som menn i festlige lag etter arbeidstid, med venner og familie. Som psykolog og professor emerita ved UiO, Hanne Haavind så presist oppsummerer kravene: «Kvinner skal ruse seg med menn som kamerater, for menn som kvinner, mindre enn menn som kvinner og ikke uten menn som kvinner». Legger en til alle de fysiologiske lovene som gjelder, nemlig at kvinner tåler omtrent halvparten så mye alkohol som menn, forstår en at dette er nødt til å skjære seg for mange.

Å ta seg friheten til å ruse seg unyttig for andre blir sett på som selvopptatt

Sosiolog ved Folkehelseinstituttet, Kristin Buvik og hennes kolleger, har funnet i sine undersøkelser at alkoholpraksisen blant kvinner og menn er likere enn noen gang, men at forventningene til kjønnene er overraskende tradisjonelle. Kvinner forventes for eksempel fortsatt å ta hensyn til og være oppmerksom på andres behov. Å ta seg friheten til å ruse seg unyttig for andre blir sett på som selvopptatt, og det strider mot ideen om den gode kvinnen.

I en studie fra 2015 fant de at kvinner oftere får skjenking lenge etter at de er skikkelig fulle, på tross av Norges skjenkelover som sier at servering til synlig berusede personer ikke er lov. Buvik og hennes kolleger fant også at det finnes forestillinger om at fulle kvinner demper mannlig aggresjon, at de fulle damene vil trekke flere menn til utestedet og at når damene er fulle øker det sjansene til at bartenderne får de med seg hjem.

De kvinnelige lederne i studien viste til kreative løsninger i balanseringen mellom selvkontroll og deltakelse

En annen studie gjennomført av Buvik og Sagvaag fra 2011 viser at kvinner i næringslivet også opererer med foreldede ideer om kjønn innenfor en likestilt alkoholpraksis. De kvinnelige lederne i studien viste til kreative løsninger i balanseringen mellom selvkontroll og deltakelse. Noen av damesjefene helte like greit ut alkoholen i blomsterpotta. For det å ikke drikke er ikke et alternativ – da skiller en seg ut og gjør seg til spion når en egentlig bør være kamerat.

Den sosiale balansegangen er i tillegg utfordrende fordi kvinnelige ledere ofte er mer synlige enn menn. De vurderes kritisk som ledere, fordi de er kvinner, og som kvinner, fordi de er ledere. En av Buviks informanter sier «har du ikke kontroll på alkoholinntaket, da har du ikke kontroll over deg selv.» Det er utvilsomt en hard dom å ha hengende over seg.

Vi spiller ut utdaterte kjønnsroller både i hvordan vi oppfører oss når vi er berusa og i vår fordømmelser av den berusede

Buvik påpeker at det er snakk om «et kulturelt etterslep», at vi spiller ut utdaterte kjønnsroller både i hvordan vi oppfører oss når vi er berusa og i vår fordømmelser av den berusede.

Så hva gjør man om en er kvinne, kanskje til og med mor, og utvikler et problemfylt drikkemønster? Ifølge statistikken kan det se ut til at kvinner tier og forsøker å skjule det. Og at det funker.

Kjønn, statistikk og normalitet

Folkehelseinstituttet opplyser om at selvrapportering i spørreundersøkelser om alkohol som regel gir langt lavere tall enn det som kommer frem fra omsetningstall, kun omkring 40-50 prosent blir rapportert om. Oversatt betyr det at vi som befolkning pynter på sannheten og halverer mengden inntatt alkohol når spurt.

Av pasientene som ble innlagt i psykiatrien fikk dobbelt så mange menn som kvinner en rusrelatert diagnose

Det er mye statistikk som ser merkelig ut all den tid vi vet at kvinner og menn er like hverandre i sine grunnleggende behov. Som behovet for kjærlighet, selvrealisering og trygghet. Forekomsten av angstlidelser og depresjon er fra ungdomsalderen av om lag dobbelt så høy blant kvinner som blant menn. Blant de som behandles for alkohollidelser finner en dobbelt så mange menn. Av pasientene som ble innlagt i psykiatrien ser en at dobbelt så mange menn som kvinner ble gitt en rusrelatert diagnose. Dette på tross av at det ble funnet like mye spor av rusmidler i mennenes og kvinnenes blod- og urinprøver.

Dette på tross av at det ble funnet like mye spor av rusmidler i mennenes og kvinnenes blod- og urinprøver

Pasientene tolker sine problemer ulikt. De møtes også med ulike definisjoner på sine plager og blir tilbudt ulik behandling. Når en først er definert som et avvik fra det friske, vil en pasient ønske å være «normalt syk». En kvinne med angst og depresjon er normalt. En mann med et rusproblem er normalt. Ser vi på selvmordsstatistikken er det åpenbart at mange menn skulle hatt mer hjelp for sine psykiske problemer. Ser vi på antallet innleggelser på sykehus for leverskader og konsultasjoner for leversykdom blant kvinner, som har økt med 70 prosent de siste 20 årene, er det åpenbart at noen av disse kvinnene skulle pratet litt mer om sitt forhold til alkohol.

Ett glass vin om dagen øker risikoen for brystkreft med 7-10 prosent

Ett glass vin om dagen øker risikoen for brystkreft med 7-10 prosent. Kvinner har økt sitt inntak av alkohol betraktelig de siste 50 årene, grafen over alkoholkonsum og den som viser antall brystkreftpasienter stiger parallelt. Vi må få ut kunnskap om sammenhengen mellom kvinnehelse og alkohol til alle kvinner som deltar i en alkoholkultur hvis praksis springer ut av en tid rigga for menn.

Rusbehandling

Øystein Skjælaaen satt på ulike buler i et par år og drakk. Ut kom en doktorgrad med tittelen Fuktig frokost. Identitet og felleskap på puben om morgenen (2018). Og i denne avhandlingen og hans senere bok Meningen med rus (2019)  finner en frøet til god behandling i møte med folk som drikker mer enn de ønsker; nemlig forståelsen for at alkoholen har en meningsfull funksjon i drikkerens liv.

Dama som drikker har benyttet seg av en sosialt tillatt, til og med forventet, rusatferd

Skjælaaen skriver seg inn i tradisjonen etter Drunken Comportment av MacAndrew og Edgerton fra 1969; rus er lært atferd og det gir mening i hvert enkelt individs liv så vel som i kulturen som helhet. Dama som drikker har benyttet seg av en sosialt tillatt, til og med forventet, rusatferd. Hun har sluppet opp, slappet av og så ble det for mye. Veien dit er lært og forventet, men så fort hun vakler utenfor den smale sti så må hun stå til ansvar for det alene.

Drikking bør anses som strategi i mangel på andre strategier

Drikking bør anses som strategi i mangel på andre strategier, et faktisk forsøk på å oppfylle et behov. For å se nytt på kvinners behov for rusbehandling må vi endre våre ideer om kvinnen som drikker. Skjælaaen skriver: «Å åpne en flaske, åpne for virkningen av alkohol, markerer en time-out til ulike former for overskridelse.» Og «(..) hvis rus skal være en overskridelse, må den være et unntak fra det vanlige». Det er ikke vanskelig å forstå, særlig hvis en tar statistikken på langtidssykemeldinger og psykiske helseproblemer i betraktning, at det nettopp er en time-out mange av kvinnene søker.

Moms who wine, ei gruppe på Facebook for mødre som drikker og prater om det, har i dag 700.000 medlemmer

Mange undersøkelser fra andre land som Canada, Skottland, Danmark, USA, Sverige og England viser det samme: kvinner vil stikke fra hverdagen ved å drikke. Vinen er som ei osteklokke rundt henne som beskytter mot flere praktiske og sosiale plikter. Moms who wine, ei gruppe på Facebook for mødre som drikker og prater om det, har i dag 700.000 medlemmer. Kvinneguiden teller i dag tusenvis av kommentarer under tråder om kvinner og alkoholtrøbbel. Disse damene vet at det ikke til barnas beste og godt for leveren. Vi må være empatiske og nysgjerrige i vår tilnærming på hvorfor hun drikker likevel.

Damer som drikker, er helt vanlige damer

Vi må nærme oss den litt for fulle kollegaen på julebordet med dette: «Det er ikke rart det ble litt for mye. Neste gang legger vi en plan». Oss selv med dette: Hvorfor vil jeg drikke? Fastlegen må tørre ta opp temaet hvis pasienten snakker om søvnproblemer og tungsinn. Jordmor må tørre spørre om mor har begynt å drikke igjen etter fødsel og hvordan hun har det med det. Vi må passe på at skammen ikke kommer mellom henne og helsevesenet.

Selvsagt drikker folk og selvsagt kan det være trøblete å holde seg på den gylne middelvei. Damer som drikker, er helt vanlige damer og bør møtes som det. Da vil flere komme frem og be om støtten de behøver.