FOTO: rawpixel/ Unsplash

Den egentlige elefanten

Å gjøre arbeidshverdagen for sykepleiere enda mer strevsom gjennom mer helgejobbing er ikke en løsning.

Nina Amble, professor Oslo Met, peker i et innlegg i Agenda Magasin den 15. august på sykepleiere som elefanten i rommet, når det gjelder hvorfor en ikke lykkes med mer heltid i helse- og omsorgssektoren.

Sykepleiermangelen for norske kommuner er allerede stor, arbeidsbelastningen fører til høyt sykefravær

Det er en avsporing som hardtarbeidende sykepleiere i kommunene ikke fortjener å møte. Både pasientene, arbeidsgivere og de ansatte i tjenestene er bedre tjent med en debatt hvor vi finner løsninger der sykepleierne er motivert og har helse til å stå i tjenestene på heltid og fram til pensjonsalder.

Deltidsfella

Først og fremst må det bli bedre bemanning i tjenestene. Det grunnleggende problemet i dag er at det er for få sykepleiere og helsefagarbeidere og for mye bruk av deltid.  Halvparten av sykepleierstillinger som lyses ut er deltidsstillinger, og det er store geografiske forskjeller. Noen steder er hele 75 prosent av utlyste stillinger deltid, andre steder er 25 prosent deltid. Dette viser at det ikke er sykepleierne som er elefanten i rommet, men administrasjonen i mange sykehus og kommuner.

Forskning fra Nova har vist at underbemanning er selvforsterkende. De som øker bemanningen kommer inn i en god spiral der sykepleiere ønsker å bli i jobben, og da får de også søkere til ledige jobber. Det er god samfunnsøkonomi.

Våre medlemmer er vant til og skjønner at de må jobbe helger

Vi har kartlagt forskjellen mellom planlagt og faktisk sykepleierbemanning to uker i mars i til sammen 1096 arbeidssteder. Her viser det seg at avviket er størst på dagtid på ukedagene, da er det mer enn 20 prosent av de planlagte sykepleiervaktene som ikke er bemannet med sykepleiere. I helgene derimot er avviket mye mindre.

Stor arbeidsbelastning

Sykepleiere jobber dag, kveld, natt, helger og helligdager. De er ofte alene som sykepleier med et stort ansvar for mange pasienter. Sykepleiermangelen for norske kommuner er allerede stor, arbeidsbelastningen fører til høyt sykefravær, mange søker seg ut av tjenestene og gjennomsnittlig avgangsalder for norske sykepleiere er i dag 57 år. Det å gjøre arbeidshverdagen enda mer strevsom gjennom mer helgejobbing er ikke løsningen for å møte denne virkeligheten. Det er tvert imot en trussel mot bedre rekruttering.

Det å gjøre arbeidshverdagen enda mer strevsom gjennom mer helgejobbing er ikke løsningen

Våre medlemmer er vant til og skjønner at de må jobbe helger. De skjønner også at det kan bli behov for å jobbe flere helgetimer enkelte steder. Men da ønsker våre medlemmer heller å jobbe lengre vakter i helgene enn å jobbe flere helger. Det finnes flere ulike lokale løsninger på dette og de er basert på frivillighet. Og igjen – det er en av flere løsninger, oppbemanning er en annen.

Et kulturproblem

Vi har tall for alle landets kommuner når det gjelder andelen deltid og heltid. Det er store variasjoner. Mange lykkes med å få til en heltidskultur. Fellesnevnerne for de som lykkes er bedre grunnbemanning, gode arbeidstidsordninger som en finner fram til i fellesskap og en kultur i kommunen for å lyse ut heltid. Gode lønns-  og arbeidstidsordninger vil føre til flere søkere. Da blir det også bedre bemanning og flere til å dele arbeidsbyrden på. Dette er, sammen med en heltidskultur. nøkkelen for å lykkes med gode tjenester. Det vil både komme pasientene til gode og gjøre det lettere å rekruttere flere sykepleiere til kommunene.

Det er altså ikke sykepleierne som representerer elefanten i rommet

Det å gjøre arbeidshverdagen enda mer strevsom gjennom mer helgejobbing er ikke løsningen.

Når vi ser så store forskjeller mellom kommuner som lykkes og ikke lykkes viser det at dette er et kulturproblem, ikke et helgeproblem. Det er altså ikke sykepleierne som representerer elefanten i rommet, men en deltidskultur som finnes i mange kommuneadministrasjoner.

En god dialog og respekt for de som står ute i tjenestene er første bud for å komme denne utfordringen i møte. Det skylder vi pasientene og brukerne, som vi er til for, og som er årsaken til at vi utdanner oss som sykepleiere og ønsker å jobbe ute i tjenestene.