Å velge en bedre skole

Denne høsten har 98 prosent av elevene fra årskullet som før sommeren var ungdomsskoleelever, begynt på videregående skole. En gjennomsnittlig videregående-klasse har en minst like sammensatt og heterogen elevgruppe som en tilsvarende grunnskoleklasse.

Problemet er bare at videregående skole ikke er rigget for å ta vare på disse elevene på en god nok måte. Det vet vi som jobber i videregående godt – lærere i videregående kjenner det på kroppen hver dag.

Sørg for at elevene får alle timene de har krav på, og at de får dem med en kvalifisert lærer.

Dessverre opplever vi som er tillitsvalgte for lærerne alt for ofte at vår stemme ikke blir hørt. Men det er fortsatt ikke for sent for deg som politiker å vise at du har sett, hørt og forstått hvilken situasjon lærere i videregående står i, og hvordan det påvirker elevenes mulighet til å lære og til å fullføre.

Disse tre sakene er viktig for at elever skal lære, trives og fullføre videregående skole. Som fylkespolitiker kan du bidra til at dette skjer.

1. Sørg for at elevene får alle timene de har krav på, og at de får dem med en kvalifisert lærer. Bare én av ti ganger det settes inn ekstra personell i yrkesfag, er vedkommende faktisk lærer. I tillegg planlegger fylkeskommunene helt bevisst med å gi elevene sine mindre opplæring enn det minstetimetallet som er bestemt av myndighetene.

Om lag én av ti lærere og skoleledere oppgir at dette foregår på deres skole, men omfanget er sannsynligvis mye større. Motiver for administrasjonene er å spare penger. Spør de tillitsvalgte i din fylkeskommune om dette, og bruk din makt for å få slutt på det.

En trenger ikke være rakettforsker for å forstå at elevene får dårligere, ikke bedre, faglig oppfølging når lærere får dobbelt så mange elever.

Praksisen jobber mot det uttalte målet om å få flere til å gjennomføre og lære mer. Det er vel få ganger uttrykket «skyte seg selv i foten» passer bedre enn når det gjelder denne timesvindelen.

2. Vær den i ditt parti som snakker om færre elever i hver klasse. De siste årene har man slått sammen klasser på yrkesfag – igjen for å spare penger. Det vil si at man som lærer har gått fra å ha faglig ansvar for 15 elever i en klasse til 30 eller mer.

Når man tenker på at politikere snakker om at det er viktig at flere elever fullfører videregående skole, ja da er det merkelig at man øker klassestørrelsene. En trenger ikke være rakettforsker for å forstå at elevene får dårligere, ikke bedre, faglig oppfølging når lærere får dobbelt så mange elever.

3. Spør din administrasjon om årsaken til at omtrent 11 prosent av alle elever på tiende trinn har vedtak om spesialundervisning, mens andelen faller drastisk til 2,5 prosent når elevene kommer over i videregående.

Lærerne og skolelederne kan ikke sitte med dette ansvaret alene.

Hva er det med sommerferien mellom tiendeklasse og førsteklasse på videregående som gjør at så mange av elevene blir kvitt utfordringene sine over sommeren? Eller, ikke spør, men ta tak i utfordringen lærerne får i fanget hver høst og sørg for midler til spesialundervisning.

Skal elever gjennomføre må de få den hjelpen de trenger – også i videregående. Lærerne og skolelederne kan ikke sitte med dette ansvaret alene.

Til dere som skal velge fylkespolitikere; spør gjerne om den politikeren eller det partiet du skal velge har søkelyset sitt på disse utfordringene. Og velg gjerne deretter.