Eldreomsorg er uegnet som marked

«Hvordan koronapandemien er håndtert på myndighetsnivå er det avgjørende for smittevernet, ikke om det er private eller offentlige som driver omsorgstjenestene», skriver direktørene i de multinasjonale kommersielle omsorgskonsernene, Stendi AS, Attendo Norge AS og Norlandia.

Bakgrunnen er et innlegg jeg skrev i Agenda Magasin, om hvordan markedsrettingen og kommersialiseringen av eldreomsorgen i Sverige utfordrer smittevernet. At håndteringen på myndighetsnivå er avgjørende, er selvsagt. Avgjørende er imidlertid også hvor godt helse- og omsorgssystemene står rustet til å håndtere kriser.

Problemene i svensk eldreomsorg var kjent lenge før Covid 19- epidemien

Problemene i svensk eldreomsorg var kjent lenge før Covid 19- epidemien. Problemene i norsk eldreomsorg har også vært kjent lenge og er aktualisert. Debatten er likevel størst i Sverige. Det er naturlig at svenskene spør seg hva som burde vært gjort annerledes, når antallet dødsfall som følge av Covid- 19 i eldreomsorgen der er svært høyt. Den svenske debatten skyldes også at det, trass i likheter mellom nabolandene, er ulikheter i hvordan eldreomsorgen er organisert.

Det står ikke i min artikkel «at de høye koronadødsfallene i Sverige skyldes at private driver omsorgstjenester, eller at private gjør smittevernet dårligere», slik direktørene hevder i sitt svar. Artikkelen setter søkelys på de systemiske problemene markedsretting og kommersialisering gir, og som må løses. Sammenligningen de kommersielle ønsker, er ikke viktigst.

Det er lett å mistenke at kommersielle selskap, som tjener gode penger på skattefinansierte helse- og omsorgstjenester, tyr til denne omskrivningen for å unngå den nødvendige systemdebatten. Utfallet av systemdebatten avgjør nemlig rammevilkårene for deres forretningsdrift.

Sverige har innført Lagen om valfrihetssystem LOV (01.01.2009) i eldreomsorgen. Solberg- regjeringen viser til loven som forbilde i regjeringserklæringen. Loven regulerer konkurranseutsetting av offentlig virksomhet, gjennom å overlate valget av utførere av støtte, pleie- og omsorgstjenester til brukeren eller pasienten.

I Stockholm er det nå over 100 ulike utførere av hjemmetjenester, nærmere 90 av dem er private

Av Sveriges om lag 290 kommuner hadde om lag 160 innført LOV i 2019. Høyresiden kaller denne tilretteleggingen for at kommersielle selskap kan drive eldreomsorg på det offentliges regning for «velferdsmiks». I mange svenske kommuner er altså eldreomsorgen organisert som et marked, med oppsplitting i mange utførere. I Sverige kreves det nå at dette  systemskiftet i eldreomsorgen granskes.

I Stockholm oppgis det nå at det er over 100 utførere av hjemmetjenester, nærmere 90 av dem er private. En saksbehandler i kommunen kan ha mer enn 50 ulike leverandører å forholde seg til. Systemet fungerer slik at eldre som får innvilget hjemmetjeneste eller sykehjemsplass, skal velge utfører og kommunen skal betale utføreren. Terskelen for å drive skattefinansiert eldreomsorg er lav, og etableringshindrene få. Hvorfor kommersielle selskap skal tjene penger på en offentlig arbeidsintensiv tjeneste, som befolkningen finansierer gjennom skatt, er et spørsmål i seg. Hovedproblemet er imidlertid at systemet fungerer best for de kommersielle selskapene som tjener gode penger og relativt friske ressurssterke eldre i byene, og dårligst for eldre med størst pleie- og omsorgsbehov. I hjemmetjenesten vet om lag halvparten av de eldre ikke selv at de har valgt hjemmetjeneste og bare ca 4% foretar omvalg.

Systemet fungerer best for de kommersielle selskapene som tjener gode penger, og relativt friske ressurssterke eldre i byene, og dårligst for eldre med størst omsorgsbehov

De kommersielle selskapene er ikke marginale, som direktørene hevder i sitt innlegg. I Stockholms län ble ble 52% av alle sykehjem drevet i privat regi og 64% av hjemmetjenesten (2015). Det krever i prinsippet heller ikke mer enn én kommersiell aktør, for at det offentlige må organisere tjenestene i såkalte bestiller- utførermodeller. Eldreomsorgen det offentlige driver selv, må også delta i konkurransen. Dette krever selvsagt også ressurser fra kommunens side. Flere svenske kommuner har lagt ned sin hjemmetjeneste med begrunnelsen at de ikke er lønnsomme.

Flere svenske kommuner har lagt ned sin hjemmetjeneste med begrunnelsen at de ikke er lønnsomme

Ansatte er en nøkkelfaktor for kvaliteten i eldreomsorgen, og samtidig den største kostnaden. I konkurranse om å være mest effektiv under stramme offentlige budsjetter, er det her det kuttes mest. De kommersielle leder an og det offentlige følger hakk i hel. Store summer går bort i byråkrati for å holde systemet i gang og kontrollere hvor pengene går. Likevel har fortjenesten til kommersielle selskap i offentlig finansiert velferd, vært større enn i den øvrige tjenestesektoren.

Å styre kvalitet gjennom valg og bortvalg, er det mange syke som ikke i stand til. Uansett hvor mye kontroll, indikatorer og byråkrati som tilføres, er en presis måling av kvalitet og pris, umulig. Eldreomsorgen er tusenvis av individuelle møter mellom den som skal ha hjelp og de som hjelper. Inspektionen för vård och omsorg (Ivo) i Sverige, oppgir at de fleste risikofaktorene finnes i den svenske eldreomsorgen. Det handler om kompetanse, svikt i kontinuitet og i hygienerutiner.

Det handler om tidspress, underbemanning, og stort gjennomtrekk av personell med timeansatte. De ansatte må løpe stadig fortere. Førstelinjene og de eldre får mindre innflytelse på tjenestenes innhold.

Konkurransesystemet har ikke gitt befolkningen bedre eller mer effektive velferdstjenester.

Den omfattende, offentlige utredningen «Ordning och reda i välfärden» , viser at konkurransesystemet ikke har gitt befolkningen bedre eller mer effektive velferdstjenester. Ingen kan påvise reduserte kostnader.

Et markedssystem fungerer i hovedsak etter «just in time» prinsippet, beredskap er en utgift. Fragmenteringen man nødvendigvis får med mange ulike utførere, gjør det vanskelig for myndigheten å koordinere innsatsen i krise. I Finland har myndighetene valgt å ta over et Attendo sykehjem og Spania har innført et dekret som gir myndighetene mulighet til å midlertidig ta over private helsesentre og medisinprodusenter. Dette tyder på at i krise er konkurransesystemene særlig sårbare.

Et markedssystem fungerer i hovedsak etter «just in time» prinsippet, beredskap er en utgift

Det kan være mange ulike erfaringer å trekke fra coronaepidemien og krisen i eldreomsorgen, både i Norge og i Sverige, men en ting er sikkert: høyresidens løsning med mer konkurranse, fragmentering og prispress, er ikke svaret for fremtidens eldreomsorg. Kommer en ny epidemi eller bølge av den nåværende, må vi være bedre forberedt