Hvordan skape en mer motiverende ungdomsskole?

Det siste året har det blitt fremmet tre representantforslag på Stortinget fra Senterpartiet, Sosialistisk venstreparti og Høyre som foreslår å endre ungdomsskolen. Partiene er uenig om veien videre. Vil grunnleggende ferdigheter eller mer yrkesretta og praktisk-estetiske fag best løse utfordringene i ungdomsskolen?

Bekymring for ungdomsskolen

Ønsket om å endre ungdomsskolen grunner blant annet i forskning som viser at skolehverdagen er monoton. Ifølge NOVA-forsker Anders Bakken viser den siste Ungdataundersøkelsen at ungdomsskolen er stillesittende og kjedelig, noe som gjør at mange elever verken trives eller er motivert for skolegang. Elevene sier også at de i økende grad opplever skolearbeidet som stressende.

Står vi foran et skift der skolepolitiske skillelinjer mellom partiene igjen får betydning eller vil konsensuslinja fortsette og slik bidra til status quo?

Politikerne virker å være enig om å endre ungdomsskolen. Det er derfor grunn til å se nærmere på de tre representantforslagene for å finne ut hvordan de vil utforme framtidas ungdomsskole.

Arbeidslivsfag, grunnleggende ferdigheter eller praktisk-estetiske fag?

Sp sitt forslag handler om å styrke arbeidslivsfaget. De begrunner forslaget med at skolen har blitt for teoretisk og at den forbereder elever på en akademisk utdanning. Hensikten med Sps forslag er å øke rekrutteringen til yrkesfag. Sp ønsker blant annet at det skal bli obligatorisk for skoler å tilby arbeidslivsfag slik at faget blir tilgjengelig for flere elever. I tillegg ønsker de å styrke faget gjennom etterutdanning og utarbeiding av lokale læreplaner.

SV sitt forslag har navnet «en mer praktisk og variert skoledag». De vil sikre de fysiske rammene som ivaretar den praktiske egenarten i skolefagene. Eksempelvis vil de at alle skoler skal ha utstyr og materiell, samt spesialrom som sløydsal, musikkrom, naturfagrom og skolekjøkken.

Selv om alle de tre partiene ønsker en reform, tyder forslagene på stor uenighet mellom de politiske partiene.

De ønsker også økt timetall i kunst og håndverk, redusert klassestørrelse i praktisk-estetiske fag og en styrking av det yrkesretta og praktiske i lærerutdanninga. Målet er mer dybdelæring ved å stimulere elevenes kreativitet og nysgjerrighet.

Høyre sitt forslag går inn for «en helhetlig ungdomsskolereform» som skal øke elevenes motivasjon, læring og trivsel. De foreslår mer tilpassa opplæring slik at flere skal mestrer skolen, samt en styrking av opplæring i lesing, skriving og regning. De begrunner forslagene med at elevene har et for lavt og varierende nivå i det grunnleggende ferdighetene. De ønsker også å styrke utdanningsvalg, at fraværsoppfølging blir bedre og at det blir mulighet for yrkesretta valgfag.

En smal eller bred satsning på kunnskap?

Forslagene tyder på at det er stor forskjell mellom de tre politiske partiene. De er uenige om hva som gjør elever motiverte, hvilken kunnskap som har verdi i skolen og hvilke tiltak som gir mer læring for flere elever.

Tida vil vise om ungdomsskolen fortsetter i det samme sporet eller om vi nå ser starten på en reform som vil prege framtidas ungdomsskole.

Satt på spissen blir spørsmålet om det er en smal satsning på lesing, skriving og regning eller en bredere satsning på yrkesretta og praktisk-estetiske fag som vil gi flere elever økt motivasjon, mestring og læring på ungdomsskolen.

 

To avgjørende spørsmål for en kommende reform

Det er to punkt som trolig vil ha stor betydning for hva reformen vil inneholde og hvordan den vil påvirke skolen.

De siste 20 årene har det vært en tverrpolitisk enighet om å satse på lesing, skriving og regning i skolen. Høyres forslag styrker derfor det som allerede er, men SV og Sps forslag må leses som forsøk på en ny kurs. Står vi foran et skift der skolepolitiske skillelinjer mellom partiene igjen får betydning eller vil konsensuslinja fortsette og slik bidra til status quo?

Det er heller ikke slik at alle reformer endrer skolen. Ofte det legges det bare ny glasur. En time matematikk eller nye høvelbenker vil ikke alene gjøre ungdomsskolen mer motiverende. Spørsmålet blir da hvilke grep politikerne kommer til å gjøre for at den kommende reform skal gripe inn i skolens struktur og kultur?

Det er antydet at en ungdomsskolereform skal legges fram i 2023 og iverksettes i 2025. Tida vil vise om ungdomsskolen fortsetter i det samme sporet eller om vi nå ser starten på en reform som vil prege framtidas ungdomsskole.