Ernas synsebaserte planøkonomi

Erna Solbergs store lovnad for høyere utdanning før valget, er at de mindre nyttige fagene skal vike for de vi faktisk trenger. Systemet skal tilsynelatende baseres på hennes og næringslivets levde erfaringer, til tross for at disse strider mot statistikken.

Journalisten som intervjuet Solberg om saken på vegne av Aftenposten, var godt forberedt og konfronterte henne med tall fra SSB om at det kan komme til å bli for mange realister og teknologer i fremtiden, og tall fra NIFU om at humaniora og samfunnsfag faktisk gjør det bedre i arbeidsmarkedet enn realfagene hun vil ha i stedet.

Næringslivet er også dårlige på å spå.

Dette avviste Solberg fordi hun hadde en annen opplevelse – hun hadde nemlig vært på bedriftsbesøk og der sa de noe annet! Det byr visst på en dypere sannhet enn statistikken, og utgjør grunnlaget for hennes krav om økt politisk kontroll over utdanningene. Planøkonomi, med andre ord.

Det kan se ut til at noen av rådgiverne hennes ble litt svette av intervjuet. Høyre fikk lagt til i saken at de har tatt utgangspunkt i NHOs kompetansebarometer hvor 36 prosent av bedriftene oppgir at de har et udekket behov når det gjelder ingeniører og annet teknisk personell.

Hvis vi snur det på hodet og sier at 64 prosent syns de har nok, så fremstår jo ikke behovet som kjempestort.

Når det gjelder de som rapporterer et opplevd behov, så burde vi ikke ignorere dem, men vi må også huske at de har en interesse i overutdanning. Hvis det er for mange ingeniører der ute, kan de tilby dårligere lønn, og det koster ikke respondentene noe å smøre tjukt på når de svare på undersøkelsen.

Det har ikke rot i virkeligheten.

Næringslivet er også dårlige på å spå. Ikke fordi de er dumme, men fordi den slags er veldig vanskelig. Da jeg studerte filosofi for ti-femten år siden, var mantraet at vi manglet minst 5000 ingeniører. Den gangen ble det også foreslått å legge ned studiene til sånne som meg som en del av løsningen.

I 2016 falt oljeprisen helt til bunnen og plutselig var tusenvis av ingeniører arbeidsledige. Så det var bra at vi ikke hørte på dem den gangen. De skal selvfølgelig ha en stemme, men vi må se hele bildet.

Undersøkelsene til NIFU viser at kandidater fra humaniora og samfunnsvitenskap gjør det godt. Det er noen år siden NIFU gjorde en undersøkelse av hvordan de gjør det etter noen år i arbeidsmarkedet, men sist fant de at 84 prosent av humanistene og 90 prosent av samfunnsviterne får relevant jobb innen tre år.

Å si at vi ikke har behov for disse utdanningene og at vi må prioritere ting som trengs i arbeidsmarkedet, er dermed en uredelig og utidig form for nedrakking. Det samme gjelder Solbergs påstand om at vi lurer ungdom inn i utdanninger som ikke gir jobb. Det har ikke rot i virkeligheten.

Vi har allerede et godt og balansert system for dimensjoneringen av høyere utdanning.

Som forsker blir jeg ganske matt av Høyres forslag. Samfunnsvitenskap og humaniora har blitt pålagt krav om arbeidslivsrelevans i flere tiår. Og det har vi tatt på alvor. Vi har tilpasset pensum og utdanningsporteføljer etter hva som etterspørres. Vi har laget alumninettverk og er i dialog med arbeidslivet.

Vi har tatt grep for å gjøre utdanningene mer relevante og for å synliggjøre hva studentene kan bli. Vi har blitt underlagt indikatorer og målinger, og vi har jobbet systematisk for at det skal gå godt med studentene våre når de skal inn i arbeidslivet. Høyre gir ingen anerkjennelse av dette arbeidet. Alt de har å tilby som takk for innsatsen, er et stempel – egnet for nedprioritering og kutt.

Som forskere og undervisere innen humaniora og samfunnsfag kan vi ignorere eventuelle krav og tiltak som kommer fra Høyre hvis de vinner valget. Uansett hvor hardt vi jobber med å tilpasse oss, og til tross for at vi for tiden faktisk lykkes bedre enn realistene når det gjelder å utdanne kandidater som får jobb, så blir vi bare avskrevet med overfladiske bemerkninger om at ikke alle kan bli humanister, som om at det er det som foregår i dag.

Høyre setter fordommene sine over statistikken, og da er det ikke noe poeng i å prøve å gjøre de til lags.

Ikke er forslaget særlig gjennomtenkt heller. Når man kutter i humaniora og samfunnsfag, så kutter man i bunnen. Det er altså de svakeste studentene som må finne seg noe annet å gjøre. Er det disse som skal bli realister og ingeniører, de som ikke har gode nok karakterer til å komme inn på de studiene i dag?

Statistikken viser at nesten alle som tar utdanning får seg relevant jobb, så systemet fungerer godt.

For min egen del så syns jeg det ville ha vært en veldig dårlig idé å sette de dårligste medstudentene mine fra når jeg studerte filosofi til å bygge broene her i landet, og det er de helt sikkert enige i. For å lykkes med planen sin må Solberg og gjengen sette et karaktertak på humanistiske og samfunnsvitenskapelige utdanninger.

Hvis du har karakter fire eller bedre, så kommer du ikke inn, da må du bli realist eller ingeniør hvis du vil studere. Og det blir jo selvsagt for dumt.

Vi har allerede et godt og balansert system for dimensjoneringen av høyere utdanning. Politikeren bestemmer litt ved å tildele studieplasser og å innføre insentiv og målesystemer. Utdanningsinstitusjonene gjør sine egne prioriteringer basert på etterspørselen. Studentene bestemmer etterspørselen basert på sine interesser og antagelser om arbeidsmarkedet.

Og næringslivet har en stemme inn i systemet ved at de bestemmer hvem som blir ansatt og frister med lønn og andre goder, samtidig som at de melder sine behov til både politikerne og institusjonene.

Statistikken viser at nesten alle som tar utdanning får seg relevant jobb, så systemet fungerer godt. Vi trenger ikke en planøkonomisk tilnærming basert på antagelser og fordommer.