Et kyllingliv

Da Grønn Ungdom nylig gikk inn for å avvikle norsk kyllingproduksjon slik vi kjenner den, skapte det tumulter. Nationen advarte på lederplass mot dominoeffekten: Først pels, nå kylling! Unge Høyre kalte forslaget useriøst.

Å avvikle den konvensjonelle kyllingproduksjonen kan høres dramatisk ut, og er neppe noen velgermagnet. Men det er det riktige å gjøre.

Dyrevelferdsloven er klar i sin tale: Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, og rett til å utfolde sine artstypiske behov. Norge har en av verdens beste dyrevelferdslover, og er også i verdenstoppen på dyrevelferd i landbruket. Likevel har dyrene fortsatt så lav moralsk status hos oss at vi tillater oss å behandle dem som rullebåndsobjekter.

Den abnorme veksten skader kyllingenes muskler og indre organer.

Dagens kyllingproduksjon er blant de beste eksemplene på det. Kyllingene lever korte liv, tett i tett, i store haller uten dagslys. I Norge produseres det cirka 70 millioner kyllinger årlig. Produksjonen har vokst til det dobbelte siden årtusenskiftet. I takt med økningen har produksjonen blitt mer intensiv – kyllingene vokser seg også til det dobbelte av sin naturlige størrelse. I en konvensjonell hall vokser de enorme 50 gram i døgnet og er slakteklare etter bare 28 dager.

Den abnorme veksten skader kyllingenes muskler og indre organer. Mot slutten av livet har kyllingene blitt så forvokste at de kan ha problemer med å bevege seg normalt. Avlsdyrene, derimot, sultefôres for å unngå den skadelige veksten som kan hindre dem i å reprodusere seg.

Heldigvis finnes det bedre former for kyllinghold. I økologisk produksjon er dyrevelferdskravene strengere. For eksempel har kyllingene tilgang på naturlig lys og uteareal, de har mer plass per individ, og de vokser saktere. Riktignok kan faren for smitte og skader være større i økologisk dyrehold, men til gjengjeld får kyllingene anledning til å leve ordentlige kyllingliv.

I dag finnes det bare fire økologiske kyllingprodusenter i Norge. I fremtiden bør økologiske dyrevelferdskrav gjelde for alt kyllinghold. På den måten vil alle norske slaktekyllinger få mulighet til å være utendørs og se dagslys, de vil få mer plass å boltre seg på, og de vil være mindre intensive og ha færre medfødte helseproblemer.

Kyllingkjøtt vil bli en luksusvare.

Konsekvensen av dette er nødvendigvis at konvensjonelt kyllinghold ikke lenger tillates, og enten må legges ned eller erstattes av mer dyrevennlig drift. Kyllingkjøtt vil bli en luksusvare. Det skal vi ikke være redde for. Billig kjøtt vil alltid koste noen andre dyrt: Enten det er klimaet, regnskogene som blir hogget ned for å plante fôr, eller dyrene som lever uverdige liv på profittens nåde.

Det er verdt å legge til at kyllinger ikke er de eneste dyrene i Norge som lider. Også i eggproduksjon, meieriproduksjon og svine- og storfeproduksjon har vi syvmilssteg å gå før dyrevelferden er god nok. Det er naturlig å starte med kylling fordi det er den mest lavthengende frukten. Kylling skiller seg ut både på grunn av antall dyr i produksjonen, og graden av industrialisering uten tanke for enkeltindividene.

Kontrasten mellom virkeligheten i et kyllingliv og prinsippet om at dyr har egenverdi, fortoner seg som en grotesk politisk brist. Derfor håper jeg Nationen får rett når de spår en dominoeffekt: Når man etter årevis med politisk press har lykkes med å få slutt på pelsdyrnæringen, er det ikke tiden for å hvile på laurbærene. Dyrene i landbruket er de neste som trenger hjelp, og dem er det mange flere av.